Kommentar: Den jødiske messianske bevegelsen fra Jesus og apostlenes dager har gjenoppstått i moderne tid, og i dag er den i eksplosiv vekt. Antallet messianske jøder i Israel er fordoblet på få år. Det er ikke enkelt å forutsi i hvilken grad bevegelsen vil påvirke evangeliske kristne, men man kan gjøre seg noen tanker.
Kristendommen var opprinnelig en retning innen jødedommen. Jesus er jøde, de første kristne er jøder, apostlene er jøder og Evangeliet gikk ut fra jøder i Jerusalem til alle folkeslag over hele jorden.
Millioner av hedninger i Romerriket tok tidlig imot Evangeliet. Jødene ble i mindretall i de kristne forsamlingene.
Erstatningsteologien endrer kultur og landskap
Hedningkristne, de såkalte «kirkefedrene», utformet det som av ettertiden fikk navnet erstatningsteologi. Læren går ut på at Gud har forkastet jødene fordi jødene forkastet Messias. Gud har annullert alle løftene til Israel og overført dem til de kristne, det nye Gudsfolket.
Da keiseren innførte den kristne troen som offentlig religion i det enorme romerske riket, på 300-tallet, ble erstatningsteologien implementert som praktisk politikk.
Keiseren hadde som offentlig uttalt mål å skille den jødiske religionsutøvelsen fra de kristnes. Det førte blant annet til at tidene for de bibelske jødiske høytidene ble endret, slik at jøder og kristne ikke feiret høytider samtidig. Bibelske høytider fikk nye navn og nye ikke-bibelske høytider ble lagt til.
Jødene ble diskriminert, utstøtt, forfulgt, torturert, fordrevet og massakrert i det kristne Europa helt frem til nazistene myrdet 6 millioner jøder under andre verdenskrig.
Ved Norges kristne grunnlov av 1814 ble jøder nektet adgang til riket. Under nazistenes okkupasjon av Norge brukte nordmenn som sympatiserte med nazistene, inkludert norske prester, kirkefedrenes og Martin Luthers jødefiendtlige tekster til å legitimere det pågående folkemordet.
De evangeliske vekkelsene endrer kultur og landskap
Ved de store evangeliske vekkelsene på 17- og 1800-tallet begynte de vakte å lese i Bibelen, og med det vokste det frem forventninger knyttet til at profetiene skulle gå i oppfyllelse. Britiske statsledere fikk del i vekkelsens vinder og på slutten av 1800-tallet satte de seg fore å arbeide for gjenopprettelse av en jødisk stat i deres bibelske hjemland.
På nesten samme tid ble den jødiske sionistbevegelsen etablert, som arbeidet for det samme målet. Jødisk innvandring til deres historiske hjemland tiltok.
Tyrkerne hadde okkupert store deler av Midtøsten i omkring 500 år, da de led nederlag i første verdenskrig. Ved folkerettslige beslutninger ble jødene lovet at Israel skulle gjenopprettes.
14. mai 1948 proklamerte David Ben Gurion den moderne staten Israel for opprettet. Etter 1967 ble Jerusalem statens hovedstad.
Erstatningsteologien, som inntil da i de fleste kristne sammenhenger hadde vært del av barnelærdommen, tapte terreng.
Vekkelsene, bibellesningen, jødefolkets hjemvendelse og gjenopprettelsen av Israel med Jerusalem som hovedstad fikk praktiske konsekvenser i kirkelandskapet.
Gjenopprettelsen av den messianske bevegelsen
Kristen misjon blant jøder har båret lite frukt. Ved erstatningsteologien og kristnes massive forfølgelser ble jødene nærmest vaksinert mot Evangeliet.
Gjenopprettelsen av Israel medførte en gjenopprettelse også av den opprinnelige jødiske kristendommen, som en retning innenfor jødedommen – slik Jesus, de første kristne og apostlene praktiserte.
I 1948 var det mellom 15 og 20 messianske jøder i Israel. Men for første gang på 1900 år begynte jøder å forkynne Evangeliet for jøder. De siste tiårene har det kommet flere jøder til tro på Yeshua enn i de foregående 1900 årene til sammen.
Aldri før har så mange jøder trodd at Yeshua er Messias. Moderate tall sier at det i dag er 30.000 messianske jøder i Israel, mange mener det er 50.000 – internasjonalt flere 100.000 (over en million ifølge Messianic Jewish Alliance of America). Hvert år dukker det opp nye messianske forsamlinger i alle israelske byer.
Den messianske bevegelsen skiller mellom den opprinnelige jødiske kristendommen Yeshua, de første kristne og apostlene praktiserte – som en retning innenfor jødedommen – og den etter-apostolsike kristne tradisjonen.
Den messianske bevegelsen markerer avstand til den etter-apostoliske kristne tradisjonen ved å bruke jødisk fremfor gresk-romersk terminologi. Kristen blir til messiansk og Jesus blir til Yeshua. De kaller heller ikke sine møteplasser for kirker, men forsamlinger.
De fleste forstår at Gud ser til hjertene våre, og at ordene og språket vi bruker ikke er det avgjørende. Den messianske bevegelsen gjør også det. De gjør det for å markere avstand til den etter-apostoliske kristne tradisjonen, som inneholder erstatningsteologi og massiv jødeforfølgelse.
De holder den bibelske og jødiske sabbaten som helligdag, slik Jesus, de første kristne og apostlene gjorde – altså samtidig som jøder innenfor andre retninger av jødedommen.
De feirer de bibelske jødiske høytidene – som peach (påske), shavout (pinse) og sukkot (løvhyttefesten) – slik Jesus, de første kristne og apostlene gjorde det. Og de feirer høytidene på dagene i den bibelske og jødiske kalenderen. Samtidig som jødene innenfor andre retninger av jødedommen.
De praktiserer ikke etter-apostoliske kristne tradisjoner.
«Kirkefedrene» er ikke den messianske bevegelsens «fedre». For dem er Abraham, Isak stamfedre – og apostlene er deres «kirkefedre».
Så skal det understrekes at det innenfor den messianske bevegelsen finnes flere ulike retninger med ulike teologi og praksis. Noen retninger posisjonerer seg nærmere den rabbinske jødiske tradisjonen. Andre retninger posisjonerer seg nærmere den etter-apostoliske kristne tradisjonene. Det finnes også jøder som ikke definerer seg som messianske, men som kristne, blant annet jødiske katolikker.
På hvilken måte vil den messianske bevegelsen endre kultur og landskap?
Ettersom den messianske bevegelsen vokser, tiltar dens innflytelse over deler av kirkelandskapet, særlig for de flere hundre millioner evangeliske kristne. Hva vil dette medføre på lenger sikt?
Vil evangeliske kristne nærme seg den opprinnelige messianske kristendommen og bevege seg bort fra de senere kristne tradisjonene? Mye tyder på at en slik utvikling, i noen grad, er i ferd med å finne sted.
Mange er opptatt av «hvor langt man skal gå». Enkelte kristne går så langt som å la seg omskjære, andre forsøker å holde Moseloven, blant annet dens regler for kosthold. Noen bruker jødiske bønnedusker på buksene sine, sjofarer og tradisjonelle jødiske bønnesjal. For de fleste fremstår dette som for mye av det gode.
I dag støtter flere hundre millioner evangeliske kristne jødefolket og Israel, på et bibelsk fundamentert grunnlag. Den messianske bevegelsens innflytelse over evangeliske kristne tiltar. Vi feirer det som en profetisk begivenhet, uten helt å vite hva det vil innebære på lenger sikt.
Samtidig blir avstanden mellom de eldre tradisjonelle kirkesamfunnene – som det romersk-katolske, ulike ortodokse og protestantiske kirkesamfunn – og mange evangeliske kristne stadig større.
Teologien omkring Israel er en av flere markører for dette skillet. Dypest sette handler det om bibeltroskap. Vi befinner oss alle i en smeltedigel sammen med samfunnet rundt oss – tidsånden gjør seg gjeldende og kulturen endrer seg.
Teologi knyttet til kjønn, seksuell legning, ekteskapet og familien er en annen markør. Det samme gjelder abort-spørsmålet og læren om himmelen og helvete – evig fortapelse.
Store deler av kristenheten beveger seg sakte, men sikkert med tidsånden. Kirkesamfunn og kristne blir påvirket av at samfunnet og majoritetskulturen endrer seg. Slik har det nok vært til alle tider.
Men fler hundre millioner av evangeliske kristne holder stand. Vi holder fast på Bibelen som eneste kilde til kristne tro og lære. Og det er denne delen av kristenheten som i økende grad er under innflytelse av den messianske bevegelsens urkristendom.
Aktuelle spørsmål
Vil evangeliske bibeltro kristne bevege seg i retning av å feire den bibelske jødiske sabbaten, i stedet for den etter-apostoliske søndagen?
Vil evangeliske bibeltro kristne bevege seg i retning av å feire de bibelske høytidene, sammenfallende med den bibelske jødiske kalenderen? Vil de bevege seg i retning av å ikke praktiserer etter-apostoliske kristne tradisjoner?
Vil evangeliske kristne i større grad utvikle en tydeligere og enhetlig bibelsk jødisk Israel-teologi, sammenfallende med slik den messiansk bevegelse fastholder?
Om det vil finne sted en slik utvikling, eller noe lignende, er en ting sikkert: Skillet og avstanden mellom jødedommen og evangelisk kristendom som «kirkefedrenes» erstatningsteologi har medført, vil reduseres ytterligere.
Idet vi går inn i fremtiden
Den messianske bevegelsen har fordoblet seg på bare syv år, fra 15.000 til 30.000. Dersom utviklingen fortsetter, eller tiltar, vil messianske kristne i Israel snart være en mer ordinær og akseptert stemme i det israelske samfunnet.
Deler av gruppen ortodokse jøder er, knyttet til historien, ikke særlig positive til at jøder tror at Yeshua er Messias. De definerer ikke messiansk jødedom som en retning innenfor jødedommen. Mange definerer ikke messianske jøder som jøder i det hele tatt.
Men majoriteten av jødene i Israel er mer sekulært og liberalt orienterte. For denne gruppen jøder skaper det ikke ramaskrik om en jøde definerer seg som ateist, buddhist eller messiansk. Det er derfor grunn til å tro at dersom det om ti-femten år er 150.000 – 250.000 messianske jøder i Israel, så vil dette påvirke og endre hele måten det israelske samfunnet forholder seg til dem på. Messianske jøder vil få en mer ordinær og selvskreven rolle.
Fra et jødisk perspektiv vil det medføre en større bevissthet om at evangeliske kristne tror på Bibelens Gud – Abraham, Isak og Jakobs Gud – Israels Gud – og at evangeliske kristnes Kristus, Verdens frelser, er en jødisk Messias, jødenes konge.
«Pinsekarismatisk kristendom», som utgjør den delen av kristenheten som vokser eksplosivt internasjonalt, og som majoriteten av de flere hundre millioner evangeliske kristne har vært under betydelig innflytelse av, har i utgangspunktet et uttalt ønske om å frasi seg ikke-bibelske tradisjoner og gjenoppdage urkristendommen.
Denne bevegelsen, som sprang ut fra de evangeliske vekkelsene på 17- og 1800-tallet, med røtter i den ana-baptistiske bevegelsen fra tiden under og etter reformasjonen og den lutherske/kalvinistiske pietismen, skjøt fart ved pinsevekkelsen på starten av 1900-tallet. Den Hellige Ånd ble gjenoppdaget som en langt viktigere og aktiv del av den kristnes liv og felleskapene våre.
Disse vekkelsene og de påfølgende bevegelsene var altså et verk av Guds Ånd, av Gud selv. Det forvandlet kristenheten og forandret samfunn og kultur. Kan det tenkes at Gud er i ferd med å gjøre noe tilsvarende nytt i våre dager, og at dette har sammenheng med gjenopprettelsen av Israel, både i fysisk og åndelig forstand?
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) er en internasjonal organisasjon med avdelinger i over 90 land. Vi misjonerer ikke for jøder, det er ikke vårt fokus, oppdrag eller mandat. IKAJ søker å støtte jødefolket og Israel, på et bibelsk og medmenneskelig grunnlag. Vi søker å gi et annet bilde av kristen tro og kristne enn den kristne antisemittismen. Ovenfor kristenheten søker vi å undervise om jødefolkets og Israels rolle i Guds frelsesplan.
IKAJ har finansiert hjemreisen til over 160.000 jøder fra hele verden. Vi opprettholder driften ved et eldrehjem for Holocaustoverlevende i Haifa, donerer bombesikre rom til utsatte områder langs landets grenser og støtter en rekke prosjekter og initiativer for å møte sårbare grupper og enkeltmenneskers særskilte behov.
Under IKAJs årlige Løvhyttefest-arrangement (det største årlige turistarrangementet i Israel) 2021, hendte noe som for mange kom som en overraskelse. Israels president, statsminister, utenriksminister, forsvarsminister og turistminister takket evangeliske kristne støttespillere i egne hilser til arrangementet.
Israels statsminister (den første israelske statsminister med kippa) takket for «kjærligheten» og omtalte den som «legendarisk». Forsvarsministeren takket for vår «urokkelige støtte» og sa den gav «trøst» i møte med de ulike utfordringer jødene i Israel står overfor.
Det er ikke gått mange tiår siden seks millioner jøder ble myrdet i det kristne Europa. For får år siden hadde slike takketaler vært utenkelig bare å forestille seg.
Kulturen og landskapet er i bevegelse og forandrer seg, også i vår tid. Det ser ut som det meste skifter hurtigere enn tidligere, og ingen vet hva som vil skje rundt en sving eller to.
For oss som tror på Bibelen utgjør profetiene et kart for hva vi kan forvente av fremtiden. Bibelen legger ikke skjul på at det vil bli vanskeligere tider, men Gud har vist at han ikke har problemer med å virkeliggjøre sin frelsesplan – uttenkt fra evighet av.
