Det nye testamentet proklamerer at Jesus er Messias (Kristus). Vi vet mye om hvem Jesu er. Men hva forteller Bibelen om Messias?
Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen (Mat. 16:13-17).
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik er det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk» (Mat. 2:1-6).
Vi kan lage oss et bilde av Jesus, som ikke sammenfaller med virkeligheten, med Bibelen. Det er det mange eksempler på.
Peter sier at Jesus er Messias. Hvem og hva er det Peter henviser til? Peter proklamerer at Jesus er Skriftenes Messias – den levende Guds sønn.
Skriftene forteller at Messias skulle komme fra folket utgått fra Abraham, Isak og Jakob. Han skulle være av Juda stamme og Davids slekt. Han skulle bli født i Betlehem i Judea og vokse opp i Nasaret. Han skulle dø som et stedfortredende og sonende offer for sitt folks synd og skyld.
Både de vise menn, kong Herodes og de skriftlærde kjente også til Skriftene. De forstod at Messias skulle være jødens konge, høvding og hyrde for Israel, Guds folk. De vise menn kom for å tilbe ham, mens Herodes og de skriftlærde forkastet ham og ville rydde ham av veien.
I Skriftene er Messias “Israels konge av Davids slekt” – i profeten Jesajas bok er han “Herrens Tjener” og i profeten Daniels bok er han “Menneskesønnen”:
- Så sier Herren Gud: Selv vil jeg lete etter sauene mine og ha tilsyn med dem. Likesom en gjeter er hos flokken sin og tar seg av sauene den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem hjem igjen fra alle stedene de kom til den mørke og skytunge dagen da de ble spredt. Jeg vil hente dem fra folkene, samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. … Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David, som skal gjete dem. Han skal gjete dem og være deres hyrde. Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt. … Da skal de sanne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israel, sier Herren Gud. Dere, sauene mine, hjorden som jeg gjeter, dere er bare mennesker, men jeg er deres Gud, lyder ordet fra Herren Gud (Esekiel 36).
- Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred … Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. … Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse. … Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang. … Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder. … Han tok på seg de manges synd og gikk i forbønn for syndere (Jes. 53).
- Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne (Dan. 7:13-14).
Men apostelen Johannes skriver: Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn (Joh. 1:9-12).
Jesus profeterer: Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt! For jeg sier dere: Heretter skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! (Mat. 23:37-39).
… det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi (Luk. 21:20-24).
Gud har en plan. Han har ingen plan B. Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv, skriver apostelen Paulus (2. Tim. 2:13). Derfor, skriver apostelen Peter, står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud (2. Pet. 1:19-21).
I Romerbrevet kapittel 9 til 11 forteller Paulus om at Guds løfter til Israel står fast. Gud har forherdet en del av Israel, og på den måten kom Evangeliet til folkeslagene. Men en dag, slik profetene har forutsagt, skal altså det fordrevne folket vende hjem igjen til landet sitt og da skal hele Israel bli frelst:
En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet … (Rom. 11:25b-26a).
Hvem er Jesus? Han er Skriftenes Messias. Han er Verdens Frelser. Evangeliet forkynnes for alle folkeslag. Han er Israels konge. I dag ser vi Guds folk vende hjem til Guds land. Vi vet at hele folket skal bli frelst og at Jesus skal komme tilbake som deres konge – han skal regjere over hele jorden og alle folkeslag. Da skal det, endelig, bli fred på jorden: Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter (Ap. Gj. 3:21).
Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. … Da skal Herren være konge over hele jorden. … Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten (Sak. 14).
