Kommentar: Den kristne antisemittismen lever sitt liv i det kristne kirkelandskapet forkledd som anti-israelsime. Det er den nye antisemittimsen, den politiske antisemittismen. Mektige kristne internasjonale økumene organisasjoner har en antisemittisk anti-israelsk agenda, men mange velger å ikke forholde seg til det.
The Middle East Council of Churches (MECC) er en regional økumenisk organisasjon for kirker i Midtøsten.
Fra 18. til 25. januar arrangerte MECC Den internasjonale bønneuken for kristen enhet. Også norske kirkesamfunn deltok i årets bønneuke, antagelig uvitende om MECC anti-israelske politiske agenda.
Organisasjonen består av 27 ulike katolske, ortodokse og protestantiske kirkesamfunn i Midtøsten, som alle befinner seg under paraplyorganisasjonen Kirkenes Verdensråd.
Kirkenes Verdensråd
Kirkenes Verdensråd, med over 500 millioner kristne medlemmer, «spiller en nøkkelrolle i å mobilisere kirker over hele verden til boikott av Israel,» -BDS-bevegelsen – ifølge NGO Monitor.
Kirkenes Verdensråd står også bak Ledsagerprogrammet (Ecumenical Accompaniment Programme in Palestine and Israel -EAPPI) , som flere norske kristne organisasjoner har et nært samarbeider med. Dette programmet er kjent for å anklage Israel for okkupasjon, brudd på menneskerettighetene og apartheid. En rekke av Ledsagerprogrammets nasjonale koordinatorer er aktive ledere i BDS-bevegelsen.
Kirkenes Verdensråds daværende generalsekretær, Olav Fykse Tveit (nå preses for biskopene i Den norske kirke), sammenlignet Israels tilstedeværelse i Samaria med nazistenes okkupasjon av Norge: «Jeg har hørt mine foreldres historier om den femårige okkupasjonen av landet mitt under andre verdenskrig. … Nå ser og hører jeg historien om 50 års okkupasjon, over flere generasjoner, hvorav mange aldri har erfart noe annet enn dette» (NGO Monitor).
Som preses for biskopene i Den norske kirke fronter han Kirkenes Verdensråds anti-iarsleske agenda. Etter hans tiltredelse han en biskop sammenlignet palestinernes situasjon med israelittene som slaveri Egypten, en annen biskop sammenlignet “den israelske okkupasjonen” med nazistenes okkupasjon av Norge under andre verdenskrig, og en tredje biskop profilerte seg som medlem av den Palestinakomiteen da Hamas sjøte 4.500 raketter mot sivile israelere i mai 2021.
Biskoper har uttalt at det å støtte Israel er uforenelig med den kristne troen, og samlet har de advart mot og tatt sterk avstand fra evangeliske kristne som støtter Israel. Biskoper bifaller Kairos-dokumnetet, utarbeidet av kirker i under Kirkenes Verdensråds paraply i Midtøsten, som definerer sionimse, drømmen og ideen om en jødisk stat i jødenes historiske hjemland som rasisme. Forfatterne av Kairos-dokumentet anvender Bibelen for å argumentere for at Israel og Jerusalem i virkeligheten tilhører de kristne, med andre ord en klassisk utgave av den antisemittiske erstatningsteologien.
The Middle East Council of Churches – Department of Service to Palestine Refugees
MECC opprettet Department of Service to Palestine Refugees (DSPR) «for å ta seg av traumene til over 726.000 palestinske flyktninger fra den første arabisk-israelske krig».
DSPR hevder å arbeide for «å fremme den sosioøkonomiske utviklingen og rettferdige rettigheter for palestinske flyktninger og lokalsamfunn i Midtøsten».
Litt historie
I 1947 sa palestina-jødene sagt ja til å opprette Israel på 11% av det britiske mandatområdet Palestina. FN-forslaget innebar at Jerusalem skulle ha internasjonal status. Palestina-araberne skulle opprette en arabisk stat (nr. 22 i Midtøsten) på tilsvarende 11% – britene hadde tidligere gitt 77% av mandatområdet til palestina-araberne ved opprettelsen av Jordan.
Araberne stod, klart og tydelig, samlet i avvisningen av selve ideen om en jødisk statsdannelse – altså, helt uavhengig av arealer, grenser, demografiske forhold og Jerusalems status.
Israel ble opprettet i 1948, på folkerettslig grunnlag om med FNs anerkjennelse og velsignelse. Umiddelbart etter opprettelsen angrep palestina-araberne og de omkringliggende arabiske statene den nyfødte sårbare jødiske staten, med offentlig uttalt mål om utslettelse.
Det palestinske flyktning-problemet oppstod fordi palestina-araberne (a) avviste de folkerettsl beslutningene om opprettelsen av en jødisk stat, (b) terroristerte sivile jøder ved Den palestinske frigjøringsbevegelsen og (c) gikk til krig mot Israel, med offentlig mål om utslettelse, etter opprettelsen i 1948.
Det var i denne forbindelse at jøder og senere Israel forsvarte seg og satte inn sikkerhetstiltak for å forsvare sine sivile, og deres rett til å eksistere som en stat. Uten den palestona-arabiske terrorismen og krigføringen hadde det palestinske flyktning-problemet ikke oppstått. Jødene, og senere Israel, ønsket at palestina-arabrne skulle opprette en egen stat, side om side med Israel – det ønsker Israel fremdeles (men ikke et Iranistan, selvfølgelig).
The Middle East Council of Churches – anti-israelsk politisk agenda
I desember 2017 undertegnet MECC under på et brev til Den afrikanske nasjonalkongressen som oppfordret Sør-Afrika til å «nedgradere forholdet til Israel ved landets ambassade i tel Aviv». I brevet ble Israel anklaget for endeløse menneskerettighetsbrudd mot palestinerne, «helt siden opprettelsen i 1948». Sør-Afrikas nedgradering av forholdet til Israel var ment å styrke motstanden mot Israel utstrakte «rasisme og apartheid».
I juni 2017 undertegnet MECC et brev «åpent brev» fra Den nasjonale koalisjonen av kristne organisasjoner i Palestina til Kirkenes Verdensråd, som anklaget Israel for “diskriminering, militær okkupasjon og systematisk undertrykkelse.” Brevet oppfordret Kirkenes Verdensråd til å «definere Israel som en apartheidstat» og «utvetydig fordømme Balfour-erklæringen som urettferdig». Brevet inneholdt også et krav om at «Storbritannia ber om tilgivelse fra det palestinske folket og kompenserer for tapene.»
I et brev til Olav Fykse Tveit skrev NGO Monitor: “Du hevder også at WCC [Kirkenes Verdensråd] ‘forventer at alle nasjoner respekterer og anvender internasjonale menneskerettigheter og humanitær lov og prinsipper’, men organisasjonen din skiller helt klart ut den jødiske staten for unik fordømmelse, som er en åpenbar form for antisemittisme. Din organisasjon stiller spørsmål ved det jødiske folks rett til selvbestemmelse og suverenitet – et klart brudd på IHRA-retningslinjene [internasjonalt anerkjent definisjon på antisemittisme].
Litt historie
Balfour-erklæringen er en britisk uttalelse som tar til orde for opprettelsen av en jødisk stat i deres historiske hjemland. I San Remo 1920 ble det vedtatt folkerettslige beslutninger som videreførte budskapet fra balfour-erklæringen. Folkeforbundet, FNs forløper, bekreftet i 1922 det folkerettslige grunnlaget for opprettelse av en jødisk stat som legitimt.
Det hører med til historien at det etter første verdenskrig ble opprettet hele 21 arabiske stater i regionen. Ingen ikke-arabiske etniske grupper i regionen, foruten jødene, ble tilgodesett egne stater. Kurderne kjempet for en stat, men nådde ikke frem med kravene i møte med den massive arabiske (og tyrkiske og iranske) motstanden.
Den palestinske frigjøringsbevegelsen samarbeidet tett ved deres sterkeste leder – stormuftien av Jerusalem, Amin Al Husseini – med nazistene under hele andre verdenskrig. Etter massive terroraksjoner mot sivile jøder og britiske soldater i det britiske mandatområdet Palestina flyktet stormuftien til Nazi-Tyskland, hvor han ble tatt imot av Adolf Hitler selv. Fra Berlin spredte stormuftien antisemittiske propaganda ut over hele den arabiske verden.
Den palestinske frigjøringsbevegelsen definerer jøder som innflyttere og inntrengere i arabernes land. Opprettelsen av Israel defineres som et produkt av imperialisme og kolonisering.
Den palestinske frigjøringsbevegelsen logo inneholder et kart der hele Israel defineres som Palestina. Deres slagord innebærer også utslettelse av den jødiske staten: FROM THE RIVER TO THE SEA! PALESTINE WILL BE FREE!
Frem til 60-tallet var det bare nazister og kommunister som støttet Den palestinske frigjøringsbevegelsen. På 70-tallet endret dette seg. Israels fiender og kritikere går i dag side om side i demonstrasjonstog over hele verden. I solidaritet med palestinerne fortrenger Israels kritikere Israels fienders fortsatte forkastelse av det legitime folkerettslige grunnlaget staten Israel ble opprettet på.
Konkluderende oppsummering
Når The Middle East Council of Churches oppfordrer Kirkenes Verdensråd til å «utvetydig fordømme Balfour-erklæringen som urettferdig» og Storbritannia til å «be om tilgivelse fra det palestinske folket og kompenserer for tapene», så er det er klart og tydelig uttrykk for forkastelse av det folkerettslige grunnlaget Israel ble opprettet på. Med andre ord anerkjenner man ikke opprettelsen av Israel som en jødisk stat.
Dette er helt i tråd med Den palestinske frigjøringsbevegelsens grunnholdning. En slik tenkning kommer også til uttrykk i Karos-dokumentet som Kirkenes Verdensråd og Den norske kirke bifaller. Mange av Kirkenes Verdensråd samarbeidsaktører fortrenger dette i sin iver etter å kritisere Israel, i solidaritet med palestinerne.
Under skinn av «økumenikk» «brobygging» og «bønn om kristen enhet» skjuler The Middle East Council of Churches sin anti-israelske politiske agenda – få eller ingen i disse sammenhengene bryr seg om det.
Sannheten er at The Middle East Council of Churches viderefører den giftig antisemittisme man finner hos nesten samtlige av de såkalte «kirkefedrene». Jødene singles ut for ensidig og ubalansert kritikk, ved massiv demonisering og bruk av dobbeltstandard – få eller ingen i disse sammenhengene bryr seg om det.
I kirkefedrenes dager fantes det ingen jødisk stat, bare et jødisk folk fordrevet av landet sitt, okkupert av fiender. Man mente Gud selv ville sørge for at jødene aldri skulle få leve i landet sitt igjen. I dag eksisterer det en jødisk stat, men løgnene og hatet fra den kristne antisemittiske tradisjonen lever videre i den anti-israelske politiske agendaen til The Middle East Council of Churches – få eller ingen i disse sammenhengene bryr seg om det.
Anklagene om israelsk okkupasjon, menneskerettighetsbrudd og apartheid bygger på antagelsen om jødene som innflyttere og inntrengere i arabernes land, og opprettelsen av Israel som et produkt av imperialisme og kolonisering.
Dersom man tar bort disse helt feilaktige antagelsene fra ligningen, sitter man igjen med arabisk og palestina-arabiske motstand mot at det eksisterer en jødisk stat, og krigføringen og terrorismen som et uttrykk for fiendskapet – men få eller ingen i disse sammenhengene bryr seg om det.
Tar man hatet og løgnen ut av ligningen vil grunnlaget man anklager Israel for okkupasjon, menneskerettighetsbrudd og apartheid på, i stedet danne grunnlag for kritikk av løgnene og hatet som legitimerer araberes og palestina-arabernes forkastelse av folkeretten og menneskerettighetene ved krigføring og terrorisme –
Kilde: NGO Monitor – https://www.ngo-monitor.org/ngos/middle_east_council_of_churches_mecc_/
