Historien til sirkasserne – et av de mest interessante og unike minoritetssamfunnene i Israel. Etter å ha blitt fordrevet fra hjemlandet i Kaukasus-fjellene på 1800-tallet, bosatte de seg i jødenes land.
Sirkasserne er et folk som stammer fra det nordvestlige Kaukasus, en region øst for Svartehavet, mellom Russland, Tyrkia og Iran. Sirkasserne levde i frihet i hjemland sitt uten å etablere en stat. Historisk var de et folk av 12 stammer, som fra det attende århundre kollektivt definerte seg som sirkassere.
Det russiske imperiet kjempet for å erobre regionen, annektere Kaukasus og bosette andre folkeslag der. Den sirkassiske motstanden mot russisk kolonisering varte i omkringhundre år. Motstanden førte til at russerne i sluttfasen av krigen (1860–1864) brente dlere hundre landsbyer og foretok etnisk rensing, rettet mot hele den sirkassiske befolkningen. De fleste av de overlevende ble utvist fra Kaukasus, og rundt en million av dem fant tilflukt i territoriene til det osmanske riket, inkludert jødenes land.
Sirkasserne i jødenes land
Opprinnelig var det tre sirkasiske bosetninger i jødenes land, hvorav to av dem eksisterer i dag: Kfar Kama og Rehaniya. Den tredje bosetningen, nær byen Hadera, ble forlatt på grunn av et malariautbrudd. Gjennom det nittende århundre var regionen i det østlige Nedre Galilea, hvor Kfar Kama ble grunnlagt, kontrollert av beduinstammer. Den osmanske regjeringen forsøkte å vinne kontroll over området på flere måter. De bosette Maghrebi-migranter fra Alger der og sendte kurdiske bataljoner for å konfrontere beduinene, men med liten suksess. Sirkasserne ankomst situasjonen, og banet vei for jødisk bosetting i området rundt tjue år senere.
Galmebyen i Kfar Kama, grunnlagt i 1878, gjenspeiler forholdene i jødenes land o denne perioden. I Kaukasus ble de sirkassiske landsbyene anlagt med hus bygget tett sammen, som skapte en forsvarsmur rundt landsbyens offentlige rom av hensyn til sikkerhet og forsvar.
Sirkasserne bragte ofte med seg ofte modernisering dit de kom. De etablerte 13 bosetninger i de sentrale områdene av Golanhøydene og flere andre nedover langs Jordanelven, hvor de grunnla den moderne byen Amman. De introduserte avanserte byggemetoder, nye teknikker for arbeid med tre og metaller, en blandet økonomi, og inkorporerte også europeiske arkitektoniske stiler som fortsatt er synlige i landsbyene deres.
Kfar Kama ble et viktig regionalt senter i den sene osmanske og den britiske mandatperioden. Sirkasserne bygget en moderne mølle i et sentralt område av landsbyen som ble et møtested for alle områdets innbyggere – arabiske bønder, beduiner, jøder og de lokale sirkasserne. I krigen i 1948 valgte sirkasserne å kjempe på jødenes side.
Sirkasserne – fullverdige integrerte israelere som bevarer sin kultur
Sirkasserne er et etnisk minoritetsgruppe i Israel som opprettholder båndene til sine slektninger i Israel og i utlandet. De bærer på en drøm om å returnere til hjemlandet.
Samtidig er de som israelere fullstendig integrert i alle aspekter av livet i landet. Den sirkassiske befolkningen i Israel teller 5000 innbyggere (av flere millioner i den sirkassiske diasporaen). De bevarer sin historie om inkludert folkemordet og forvisningen fra hjemlandet, som markeres med en årlig minnedag.
Sirkassernes språk var kun et muntlig språk, inntil det ble et skriftspråk på nittenhundretallet. Språket har ikke mindre enn 64 konsonanter og undervises på deres barne- og ungdomsskoler i Israel. Sirkassiske barn lærer også hebraisk, engelsk og arabisk, og noen studerer også russisk og tyrkisk. Skolene i Kfar Kama og Rehaniya er de eneste i verden der elevene er muslimer og undervisningen foregår på hebraisk.
De fleste sirkassere er sunnimuslimer. De adopterte islam på et relativt sent stadium, etter å ha vært kristne. Enten de er muslimer eller kristne lever sirkasserne etter en egen kodeks, kalt xabze, som regulerer hele deres levesett. Den inneholder egne lover og regler som regulerer livet på alle samfunnsområder. De har også sin egen mytologi og egne folkeeventyr, som er blitt overlevert fra generasjon til generasjon gjennom århundrene. Slik bevares deres særegne historie, med deres egne ledere og folkehelter.
På sitt eget språk heter sirkasserne adyghe, som betyr “dyd” og referer til folkets idealer, vedier og holdninger. Overholdelse av denne livsstilen er veldig viktig, og de som ikke respekterer skikken må bære byrden med hinap – “skam”. Xabze-kode gir tydelige føringer for alle livets stadier.
Sirkasserne er fullverdig integrert i det israelske samfunnet. De har ordinær militærtjeneste og mange gjør senere karriere der. De utmerker seg ved et høyt utdannelsesnivå, og mange arbeider med vitenskap og forskning. Sirkasseren Bibars Natkho er kapteinen for det israelske fotball-landslaget.
De fleste sirkassere foretrekker å gifte seg seg med andre sirkassere for å opprettholde sin etnisitet og kultur, som innebærer folkedrakter, folkemusikk og folkedans.
Kfar Kama er bygget på ruinene av en gammel bysantinsk landsby, og moskeen er bygget av basaltsteiner, i en stil knyttet til en tidligere periode det levde sirkassere i jødenes land – Mamluk-perioden. Mamelukkene, slaver og soldater i det muslimske riket, klarte på et tidspunkt å gjøre seg selv til herskere. Mamlukkenes Burji-dynasti, som regjerte i Egypt i 132 år, var av sirkassisk opprinnelse. Den mest kjente av mamluk-herskerne var sirkasseren Sultan Baibars, som kapteinen for det israelske fotballaget er oppkalt etter.
Dersom du besøker Kfar Kama vil du raskt legge merke til borgernes vennlighet og gjestfihet. Det anbefales å smake på delikatessene fra det sirkassiske kjøkkenet, spesielt de tradisjonelle sirkassiske ostene og bakverkene som kan kjøpes i landsbyen. Du kan også besøke Kfar Kamas kulturhus og museum, hvor du kan lære mer om hvordan denne gruppen bevarer sin historie og sin kultur.
Kilde: Fritt oversatt utdrag fra artikkel forfattet av Shir Aharon Bram.
