Kommentar: Gud elsker oss så høyt, at han gav oss sin egen sønn som et stedfortredende og sonende offer for vår alles synd og skyld. At et menneske aviser Gud og Guds ord, innebærer ikke at Guds kjærlighet oppheves. Den som har tatt imot Evangeliet har gjort dette opp med seg selv, og samtidig erklært seg selv som en som ikke er i posisjon til å dømme en annen. “For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv.” Det skal vi huske på.
Kirkefedrene utviklet læren som har fått navnet erstatningsteologi. Man lærte at de kristne, kirken, hadde erstattet jødene som Guds folk – Guds ord og løfter til jødene ble ved jødenes avvisning av Jesus overført til kirken, ofte ved at løftene ble «åndeliggjort».
Flere forhold har ført til at de fleste har forkastet en slik lære: Den evangeliske vekkelsesbevegelsen førte med seg bibeltroskap, jødene begynte å vende hjem, folkemordet på jøder i «det kristne Europa» og opprettelsen av staten Israel med Jerusalem som hovedstad.
Apostlen Paulus levner ingen i tvil: Gud har ikke forkastet sitt folk. Guds ord og løfter til sitt folk står fast. En del av Israel er forherdet, for at de ikke skal ta imot Jesus og på den måten får folkeslagene del i Evangeliet. I forbindelse med at folkeslagene kommer inn i full tall, vil forherdelsen fjernes og hele Israel ta imot Jesus og bli frelst.
I 2022 er dette allmenn kristne lære, også i de kirkesamfunn hvor erstatningsteologien var opplest og vedtatt som en del av barnelærdommen.
Men. I kirkesamfunn hvor erstatningsteologien tidligere var bredt anerkjent lære, holder man allikevel fast på betydelige antijødiske og antibibelsk elementer, som ikke bare har ført til så mye urettferdighet og lidelse for det jødiske folk, men som også representerer et opprør mot Guds frelsesplan for alle mennesker.
For dette er mer enn skrivebordsteorier, mer en perifere anliggender, det er overbevisning og tro som har gitt og fremdeles gir enorme praktiske konsekvenser.
Erstatningsteologien i 2022
Mange mener fremdeles at løftene og profetiene knyttet til folket-landet, er opphevet ved jødenes forkastelse av Jesus.
Noen mener jødene i teorien hadde hatt bibelsk krav på landet om de var rettferdige nok. Man mener altså å være i Guds sted, ved å kunne måle opp Guds dom og straff over sitt folks vantro og ulydighet (til tross for det faktum at man endelig har slått fast at kirken ikke har erstattet jødene, og at en del av dem er forherdet for at folkeslagene skulle få del i Evangeliet).
Da Bibelen forteller at jødene, som folk, ikke vil omvende seg før folkeslagene er kommet inn i fullt tall og Jesus kommer tilbake, har løftene og profetiene knyttet til folket-landet ingen aktualitet eller relevans.
Andre mener Jesu og apostlenes forkynnelse opphever muligheten for at Gud vil oppfylle løftene og profetiene til folket-landet. Man mener løftene til folket-landet er «utvidet» til å gjelde hele kirken, på en ny jord og med et nytt Jerusalem.
Konsekvensen er altså at de mange profetiene, og vidunderlige løftene, til folket-landet rett og slett er opphevet ved Evangeliet. Man kan spørre seg om hvorfor Guds Ord inneholder så mange løfter og profetier til folket-landet, dersom Gud visste at løftene aldri ville oppfylles og profetiene aldri bli virkelighet…
Men hvorfor er dette med folket og landet så viktig?
For jødene er det viktig fordi de har blitt utstøtt, diskriminert, forfulgt, fordrevet og massakrert av kristne, muslimer, nazister og kommunister. For jødene var og er Israel en nødhavn. Utenfor Israel kan de aldri være virkelig trygge på at antisemittismen ikke skal vise sitt stygge hode. I vår tid øker antisemittisk kriminalitet i Vesten dramatisk. I verdens 57 muslimske land er antisemittisme mer regelen enn unntaket.
Vi kan snu på det. Om Gud nå fører sitt folk hjem og har gjenopprettet Israel med Jerusalem som hovedstad, for å oppfylle sitt ord og sine løfter, fordi folket og landet fremdeles spiller en sentral rolle i Guds frelsesplan for alle mennesker: Hvorfor er det så om å gjøre å annullere og ugyldiggjøre løftene til og profetiene om folket-landet?
Svaret er åpenbart.
Da Egyptens farao satt seg fore å beholde israelittene som slaver og forhindre dem i å reise til Løfteslandet, var det under inspirasjon fra djevelen, som ville forhindre Guds frelsesplan fra å utfolde seg. Hadde djevelen lykkes i å holde Guds folk borte fra landet Gud hadde lovet dem, hadde han samtidig gjort kort prosess på Guds frelsesplan for alle mennesker. Djevelen er Guds motstander. Han er en løgner, ute etter å stjele, myrde og ødelegge.
Da perserkongens hoffmann Haman satt seg fore å utrydde jødefolket, var også det under inspirasjon fra djevelen, som ville forhindre at løftene ble oppfylt og profetiene ble virkelighet.
Profetene hadde forutsagt at Messias skulle fødes i Betlehem og vokse opp i Nasaret. Jesus skulle korsfestes, lide, dø og gjenoppstå i Jerusalem. Og fra Jerusalem skulle Evangeliet utgå, til alle jordens folkeslag.
På samme måte finnes det utallige løfter og profetier som tydelig forteller at Gud vil samle jødene i landet sitt; at Israel vil gjenopprettes med Jerusalem som hovedstad; at folkeslagene vil samle seg mot dem; og at Jesus kommer tilbake til sitt folk, sitt land (jødene og Israel) og Jerusalem.
Guds profeter forutsier og lover at Jesus skal styre over folkeslagene med rettferdighet og skape fred på jorden. Da skal folkeslagene komme opp til Jerusalem for å tilbe ham. Tiden nærmer seg, og djevelen er som en såret og desperat slange.
Ingen antisemitter har noen gang erkjent sin antisemittisme. Alltid har man ment å ha en rettferdig og rasjonell begrunnelse for sitt jødehat. Å utstøte, diskriminere, forfølge, fordrive og massakrere jødene har vært ensbetydende med korrekt gudsdyrkelse – både i kristendommen og islam.
«Tilgi dem, for de vet ikke selv hva de gjør», sa Jesus fra korset. Jesus åpenbarer Guds kjærlighet over Guds fiender. Det er de revolusjonerende nyhetene. «Det finnes ikke en som søker Gud, ikke en rettferdig», allikevel sender Gud sin egen sønn for å dø i skyldige synderes sted.
Lurer du fortsatt på hvorfor løftene og profetiene til folket-landet er viktige?
