Vise menn
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»
Jesus, jødenes konge – vise menn proklamerte det. Flere hundre millioner evangeliske kristne, av alle land, språk og folkeslag omfavner og verdetter at Jesus, Vår Frelser, er Jødenes Konge. Det er ikke en perifer ullen side ved evangeliet.
Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
Den ugudelige kong Herodes ble svært urolig. Det var ikke rart. Jødene bar på forventningen knyttet til kongen som skulle fødes i Betlehem. De skriftlærde visste godt hvor Messias skulle fødes – det hadde profeten Mika forutsagt (Mika 5:1). At Verdens Frelser, Jesus Kristus (Messias), er Jødenes Konge, er en av de lettest tilgjengelige og mest åpenbare sannheter i Bibeleboken. La oss hylle Jesus som det, nå som julen er her og vi feirer vår frelser.
Den første julen
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
Engelen forteller Jomfru Maria at hun skal føde en konge – Gabriel siterer profeten Jesaja (9:6-7) og profeten Daniel (7:13-14).
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. Herren, Allhærs Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver.
Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.
Jesus stiftet ikke en ny religion. Han kom som en oppfyllelse av de evige paktene Gud inngikk med Abraham og David, og alle de vidundelige løftene profetene proklamerte. Jule-evangeliet forteller det igjen og igjen.
Jødenes konge – Korsfestet
“Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?”, spurte Pontus Pilatus, romernes landshøvding. Men folket ropte: Korsfest ham.
De romerske soldatene hånet ham: “Vær hilset, du jødenes konge!” De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham.”
På samme måte gjorde også overprestene og de skriftlærde narr av ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! La nå Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se og tro!»
Over hans hode hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: “Dette er Jesus, jødenes konge.”
Jødenes Konge – oppstått
Døden kunne ikke holde ham. Han døde som et stedfortredende og sonende offer for vår synd og skyld.
Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger.. Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn.. Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse.. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.
Fra Jesaja 53.
Det siste spørsmålet disiplene fikk stille Jesus var: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?»
Jesus hadde akkurat fortalt dem at han skulle sende Den Hellige Ånd. I profetenes forkynnelse er Messias, Den Nye Pakt og Den Hellige Ånds komme uløselig knyttet til Den messianske tidsalder, tiden da Messias, Jødenes Konge, skal opprette sitt evige rike, styre over elle folkeslag og skape fred på jorden.
Det var ikke bare de vise menn, engelen Gabriel og Maria som forstod at Jesus var Jødenes Konge, disiplene hans gjorde selvfølgelig også det. De visste at Riket for Israel skulle gjenreises, og de visste at det var Jesus Kristus (Messias), Jødenes Konge, som skulle gjøre det!
Men Guds frelsesplan, var fra evighet av en plan til frelse for alle mennesker, av alle folkeslag. I den evige pakten med Abraham lovet Gud å velsigne alle jordens slekter gjennom Israel. Jesu fokus var derfor nå ikke Riket for Israel. Han bekreftet at han skal gjenreise Riket for Israel, men disiplene får et oppdrag (!) – et oppdrag som skal fullføres før han skal gjenreise Riket for Israel:
Jesus svarte: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.»
Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.» Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget og ligger en sabbatsreise fra Jerusalem.
Jesus vil komme tilbake, og gjenreise Riket for Israel, når disiplene har fullført oppdraget om å forkynne evangeliet for allle folkeslag – da kommer han tilbake til Oljerberget og Jerusalem, men himmelenes skyer.
Mysteriet
Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet.
Apostelen Paulus skriver til de hedningkristne i Roma (Rom. 11:25-26a). Han forklarer dem at Guds ord og løfter til Israel står fast; at Gud har forherdet en del av Israel for at også folkeslagene skal få del i evangeliet; at folkeslagene engang skal komme inn i fullt tall; og at hele Israel skal bli frelst.
Heller ikke apostelen Peter lar oss være i tvil om at Jesus først kommer tilbake når jødefolket antar ham som Messias. Og i den forbindelse vil alt det profetene har forutsagt og lovet gjenopprettes. Like etter pinsedagen forkynner han for jødene i Jerusalem:
Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer. Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide. Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter.
Julens Evangelium – Guds Rike
Den første julen brakte Guds rike til jorden ved et lite barn, født i en stall og lagt i en krybbe. Gud ble en av oss.
Jesu og apostlenes forkynnelse slår fast at Guds Rike har fire dimmensjoner: Guds Rike i Guds himmel. Guds Rike ved Jesus Kristus da han vandret blandt sitt folk i deres land. Guds Rike ved Den Hellige Ånd i Jesu disipler. Guds Rike som kommer til jorden ved Jesu gjenkomst.
Når det i våre dager, som tidligere, er slik strid omkring jødefolket, Israel og Jerusalem, så er det fordi Jesu gjenkomst er uløselig knyttet til hans folk, hans land og Jerusalem. Ikke bare kong Herodes frykter for sin makt og sitt velde. For Jesus er mer enn et barn, han er mer enn en frelser – han er også en konge. Folkeslagene er i dag like blinde som de jødiske og romerske lederne var da de korsfestet ham.
Når Jesus kommer tilbake skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem, skriver profeten Sakarja. Da skal Herren være konge over hele jorden.. og alle folkeslag komme opp til Jerusalem for å tilbe ham, som konge, og feire Løvhyttefesten, står det:
Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten (Sak. 14:16).
Julens evangelium er de beste nyheter. Det er født oss en frelser i Davids by. Håpet julens budskap gir oss, er knyttet til hans død og oppstandelse – og hans gjenkomst, som konge.
Da sa Maria:
Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg over Gud, min frelser. For han har sett til sin ringe tjenerinne.
Fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han den mektige; hellig er hans navn.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt for dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som gikk med hovmodstanker, og støtte herskere ned fra tronen, men de små opphøyet han. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av sin tjener Israel så han kom i hu sitt løfte til våre fedre og viste miskunn mot Abraham og hans ætt – til evig tid.
