Profetene var Guds talsmenn. De forkynte budskap fra Gud til israelittene. Ofte handlet deres forkynnelse om kritikkverdige forhold hos folkets ledere eller knyttet til folkets frafall fra Gud. Men profetene forkynte ikke dom, uten samtidig å tilby en vei til fremtid og håp. I møte med profetenes budskap ble folket satt på valg, de omvendte seg eller forherdet sine hjerter.
Det var også profeter som forutsa hvordan fremtiden skulle bli. Flere av disse budskapene var knyttet til Messias og Den nye pakt – Den messianske tidsalder.
Tidslinje
Abraham levde omkring 1750 år før Jesus. Folket gikk gjennom ørkenen og inn i Løfteslandet omkring 1250 år før Jesus. David ble kronet til Israel konge og gjorde Jerusalem til landets hovedstad omkring 1000 år før Jesus.
Etter at Davids sønn, Kong Salomo, hadde bygget et tempel for Gud i Jerusalem, ble Riket delt i to under hans sønns regjeringstid. Det ene var Nord-Riket med Samaria som hovedstad. Det andre var Kongeriket Juda, der kongene av Davids slekt fortsatte å regjere, med Jerusalem som hovedstad.
I år 722 ble Nord-Riket inntatt av fiender, og folket ble fordrevet og bortført. I år 587 inntok Babylonerkongen Nebukadnesar Juda. Han jevnet tempelet og Jerusalem med jorden og førte folket til eksil i Babylon.
Profeten Jesaja virket på midten av 700-tallet, sammen med profetene Mika og Hosea, altså før profetene Esekiel og Jeremia, som virket i tiden før Jerusalems fall. Jesaja stod frem etter at Nord-Riket var falt, og advarte israelittene i Juda og Jerusalem om at det Guds dom også ville ramme dem, dersom de ikke ville vende seg til Gud.
Det var israelittene fra Juda-riket som fikk navnet jøder (etter Juda/Judea). Ødeleggelsen av Jerusalem i år 587, og det påfølgende 70-årige eksilet innebar slutten på Israels kongehistorie og begynnelsen på århundrer med stadige fordrivelser, eksiltilværelse og forfølgelse for jødefolket – helt til jødene i andre halvdel av 1800-tallet begynte å vende hjem. Inntil den tid var jødene en undertrykt minoritet i sitt hjemland. Men i 1948 ble Israel gjenopprettet, og i dag er Jerusalem igjen Israels hovedstad.
Profeten Jesaja
Jesaja har fått tilnavnet “Trøsteprofeten”, fordi hans forkynnelse flyter over med Guds inderlige kjærlighetserklæringer til sitt folk, Messias-profetier, og budskap om fremtid og håp. Jesaja er også den profeten som oftest er sitert i både Jesu’ og apostlenes forkynnelse.
Vær ikke redd, du skal ikke bli til skamme. La deg ikke ydmyke, du skal ikke bli vanæret. For din ungdoms skam skal du glemme, din enkestands vanære skal du ikke lenger huske. For han som laget deg, er din ektemann, Herren over hærskarene er hans navn. Han som løser deg ut, er Israels Hellige, han som kalles hele jordens Gud. Forlatte og sorgfulle kvinne, Herren kaller på deg. Kan en forkaste sin ungdoms kvinne? sier din Gud. Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men i min store barmhjertighet tar jeg deg tilbake. Mens harmen flommet skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk, men med evig godhet vil jeg forbarme meg over deg, sier Herren, som løser deg ut.
Profeten Jesajas bok 54:4-7.
Etter at Jesus var blitt døpt i Jordan, og etter fasten i ørkenen da han kjempet med djevelen, kom han til Nasaret, hvor han hadde vokst opp.
Så drog Jesus tilbake til Galilea, fylt av Åndens kraft. Ryktet om ham spredte seg over hele området. Han lærte folket i synagogene og fikk lovord av alle. Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen som han pleide. Da han reiste seg for å lese av Skriften, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.
Lukas Evangelium 4:14-19.
“Hjemkomstprofeten”
I lys av budskapene fra kapittel 40 og videre, har mange kalt Jesaja for “Hjemkomstprofeten”. Noen av disse budskapene kan knyttes til hjemkomsten etter det forestående 70-årige eksilet i Babylon, mens andre handler om den pågående hjemkomsten fra alle nasjoner.
Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, som frelser deg. … Vær ikke redd, for jeg er med deg! Fra øst vil jeg hente din ætt, og fra vest vil jeg samle deg. Jeg sier til nord: «Gi fra deg!» og til sør: «Hold ikke tilbake!» Hent mine sønner fra det fjerne, mine døtre fra jordens ende.
Profeten Jesajas bok 43:1-3b, 5-6.
“Tjenersangene”
I budskapene nedtegnet fra kapittel 40 og utover forkynner Jesaja om “Herrens Tjener” og “Herrens Lidende Tjener”. Noen av disse budskapene kan knyttets til Israel, som “Herrens tjener”, mens andre handler om Messias som “Herrens lidende tjener”. Tjenersangene i i tekstene 42:1-4, 49:1-6, 50:4-9 og 52:13-53:12 fremstiller “Herrens lidende Tjener”, som et individ adskilt fra Jesaja og fra folket – med trekk som både konge, prest og profet, ja, også som et stedfortredende og sonende offerlam.
Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen.
Profeten Jesajas bok 53:6-7.
“Trøsteprofeten”
Kapitlene 40-48 handler om “Israels utfrielse”, 49-57 om “Israels befrier” og 58-66 om “Israels herlige fremtid”. Fremfor alt er Jesaja “Trøsteprofeten”, og da knyttet til kapitlene 40-66, som fromidler trøst som ingen andre passasjer av Bibelen.
Som kristne gleder vi oss over alle de nåderike løftene i Jesajas budskap til israelittene, og all den trøsten de gir oss når vi trenger det som mest. Det er vidunderlig, men vi skal ikke glemme at løfene tilhører jødene, og at vi har fått del i dem.
Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder.
Profeten Jesajas bok 40:1-2.
Sion sier: «Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg. De som skal bygge deg, kommer løpende, de som la deg i ruiner og i grus, drar bort fra deg. Løft øynene, se deg omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren: Du skal ta dem alle på deg som et smykke, som en brud skal du binde dem om deg.
Profeten Jesajas bok 49:14-18.
“Jesajas apokalypse“
Kapitlene 24-27 kalles ofte for “Jesajas apokalypse”. De forteller om en universiell trengselstid der Gud dømmer hele jorden, og en påfølgende fredstid da Gud skal regjere over alle folkeslag og skape fred på jorden. Ved disse profetiene kuliminerer oppfyllesen av den evige pakten Gud inngikk med Abraham, der Gud lovet å velsigne Israel, og å velsigne alle jordens slekter ved Israel. Guds utvelgelse av israelittene og deres rolle i Guds frelsesplan, er uløselig knyttet til Guds frelsesplan for alle mennesker av alle folkeslag.
Se, Herren herjer jorden og legger den øde, fordreier ansiktet på den og sprer dem som bor der. … Jorden er vanhelliget av dem som bor der … Derfor blir jorden fortært av forbannelse. Han skal sluke døden for evig. Herren Gud skal tørke tårene fra hvert ansikt. Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden. For Herren har talt. Den dagen skal de si: «Se, dette er vår Gud! Vi håpet på ham, og han frelste oss. Dette er Herren, vi håpet på ham. La oss juble og glede oss over hans frelse!» … Dine døde skal bli levende, mine lik skal stå opp. Våkn opp og rop av fryd, dere som ligger i støvet! For din dugg er en dugg av lys, og jorden gjør dødninger levende. Og se, Herren går ut fra sitt sted for å kreve dem som bor på jorden, til regnskap for deres synd. Jorden skal vise fram sitt blod og ikke lenger skjule de drepte. … I dager som kommer, skal Jakob slå rot, Israel skal vokse og blomstre og fylle jorden med grøde.
Profeten Jesajas bok 24:1, 24:5a, 24:6a, 25:8-9, 26:19, 26:21, 27:6.
