Profetene var Guds talsmenn. De forkynte budskap fra Gud til israelittene. Ofte handlet deres forkynnelse om kritikkverdige forhold hos folkets ledere eller knyttet til folkets frafall fra Gud. Men profetene forkynte ikke dom, uten samtidig å tilby en vei til fremtid og håp. I møte med profetenes budskap ble folket satt på valg, de omvendte seg eller forherdet sine hjerter.
Det var også profeter som forutsa hvordan fremtiden skulle bli. Flere av disse budskapene var knyttet til Messias og Den nye pakt – Den messianske tidsalder.
Tidslinje
Abraham levde omkring 1750 år før Jesus. Folket gikk gjennom ørkenen og inn i Løfteslandet omkring 1250 år før Jesus. David ble kronet til Israel konge og gjorde Jerusalem til landets hovedstad omkring 1000 år før Jesus.
Etter at Davids sønn, Kong Salomo, hadde bygget et tempel for Gud i Jerusalem, ble Riket delt i to under hans sønns regjeringstid. Det ene var Nord-Riket med Samaria som hovedstad. Det andre var Kongeriket Juda, der kongene av Davids slekt fortsatte å regjere, med Jerusalem som hovedstad.
I år 722 ble Nord-Riket inntatt av fiender, og folket ble fordrevet og bortført. I år 587 inntok Babylonerkongen Nebukadnesar Juda. Han jevnet tempelet og Jerusalem med jorden og førte folket til eksil i Babylon.
Profeten Jesaja virket på midten av 700-tallet, sammen med profetene Mika og Hosea, altså før profetene Esekiel og Jeremia, som virket i tiden før Jerusalems fall. Jesaja stod frem etter at Nord-Riket var falt, og advarte israelittene i Juda og Jerusalem om at det Guds dom også ville ramme dem, dersom de ikke ville vende seg til Gud.
Det var israelittene fra Juda-riket som fikk navnet jøder (etter Juda/Judea). Ødeleggelsen av Jerusalem i år 587, og det påfølgende 70-årige eksilet innebar slutten på Israels kongehistorie og begynnelsen på århundrer med stadige fordrivelser, eksiltilværelse og forfølgelse for jødefolket – helt til jødene i andre halvdel av 1800-tallet begynte å vende hjem. Inntil den tid var jødene en undertrykt minoritet i sitt hjemland. Men i 1948 ble Israel gjenopprettet, og i dag er Jerusalem igjen Israels hovedstad.
Profeten Jesaja
Jesaja har fått tilnavnet “Trøsteprofeten”, fordi hans forkynnelse flyter over med Guds inderlige kjærlighetserklæringer til sitt folk, Messias-profetier, og budskap om fremtid og håp. Jesaja er også den profeten som oftest er sitert i både Jesu’ og apostlenes forkynnelse.
Etter at Jesus var blitt døpt i Jordan, og etter fasten i ørkenen da han kjempet med djevelen, kom han til Nasaret, hvor han hadde vokst opp.
“Hjemkomstprofeten”
I lys av budskapene fra kapittel 40 og videre, har mange kalt Jesaja for “Hjemkomstprofeten”. Noen av disse budskapene kan knyttes til hjemkomsten etter det forestående 70-årige eksilet i Babylon, mens andre handler om den pågående hjemkomsten fra alle nasjoner.
“Tjenersangene”
I budskapene nedtegnet fra kapittel 40 og utover forkynner Jesaja om “Herrens Tjener” og “Herrens Lidende Tjener”. Noen av disse budskapene kan knyttets til Israel, som “Herrens tjener”, mens andre handler om Messias som “Herrens lidende tjener”. Tjenersangene i i tekstene 42:1-4, 49:1-6, 50:4-9 og 52:13-53:12 fremstiller “Herrens lidende Tjener”, som et individ adskilt fra Jesaja og fra folket – med trekk som både konge, prest og profet, ja, også som et stedfortredende og sonende offerlam.
“Trøsteprofeten”
Kapitlene 40-48 handler om “Israels utfrielse”, 49-57 om “Israels befrier” og 58-66 om “Israels herlige fremtid”. Fremfor alt er Jesaja “Trøsteprofeten”, og da knyttet til kapitlene 40-66, som fromidler trøst som ingen andre passasjer av Bibelen.
Som kristne gleder vi oss over alle de nåderike løftene i Jesajas budskap til israelittene, og all den trøsten de gir oss når vi trenger det som mest. Det er vidunderlig, men vi skal ikke glemme at løfene tilhører jødene, og at vi har fått del i dem.
“Jesajas apokalypse“
Kapitlene 24-27 kalles ofte for “Jesajas apokalypse”. De forteller om en universiell trengselstid der Gud dømmer hele jorden, og en påfølgende fredstid da Gud skal regjere over alle folkeslag og skape fred på jorden. Ved disse profetiene kuliminerer oppfyllesen av den evige pakten Gud inngikk med Abraham, der Gud lovet å velsigne Israel, og å velsigne alle jordens slekter ved Israel. Guds utvelgelse av israelittene og deres rolle i Guds frelsesplan, er uløselig knyttet til Guds frelsesplan for alle mennesker av alle folkeslag.