Kommentar: Hvem er urbefolkning og hvorfor? Hvilke rettigheter har et urfolk fremfor andre grupper?
I 1920 gav folkerettslige beslutninger jødene rett til å opprette en jødiske stat, fordi jødene er urbefolkning i det de historiske kongerikene Israel og Juda. I 1922 bekreftet Folkeforbundet, Forente Nasjoners forløper, disse beslutningene. I 1947 stemte FN for opprettelsen av en jødisk stat.
Også alle de omkringliggende 22 arabiske statene ble opprettet etter første verdenskrig. Disse statene forkastet selve ideen om opprettelse av en jødisk stat. Umiddelbart etter at staten Israel ble gjenopprettet i 1948 – på folkerettslig grunnlag og med FNs velsignelse – angrep omkringliggende arabiske stater den nyfødte sårbare jødiske staten, med offentlig uttalt mål om å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet.
Israels motstandere og fiender forkastet både folkeretten og menneskerettighetene. De fant opp narrativet om et historisk arabisk-palestinsk folk og et historisk arabisk-palestinsk land. Det finnes ingen historisk dokumentasjon på et slikt folk eller et slikt land. Narrativet er en strategi knyttet til kampen for å frata jødene deres rettigheter og utslette Israel. Palestina-araberne kjempet, og kjemper, for å frigjøre hele Palestina fra jødene – altså utslettelsen av Israel.
Israels fiender forkaster jødenes rettigheter som urfolk
PLO, Fatah, Hamas og Palestinakomiteen har alle logoer med kart som definerer hele Israel som Palestina. Deres slagord lyder: FROM THE RIVER TO THE SEA! PALESTINE WILL BE FREE! – altså hele det området staten Israel eksisterer på, mellom Jordanelven og Middelhavet.
Israels motstandere og fiender definerer jødene som innflyttere og inntrengere i landet sitt, og opprettelsen av Israel som et produkt av jødisk invasjon, imperialsime og kolonisering.
Men hva er et urfolk? Hvordan definerer man urbefolkning? FN har utarabeidet en egen definisjon for å skille urfolk ut fra andre grupper:
«Ursamfunn, urfolk og urnasjoner er de som før en invasjon og kolonialisering kan vise til samfunn med en historisk kontinuitet som utviklet seg i deres områder og som skiller seg ut fra andre samfunn, eller deler av dem, i områdene. De utgjør nå deler med liten innflytelse i samfunnet og er fast bestemt på å bevare, utvikle og formidle til fremtidige generasjoner sine forfedres områder og sin etniske identitet. Dette danner grunnlaget for deres fortsatte eksistens som folk i samsvar med sine egne kulturmønstre, sosiale institusjoner og rettsvesen.
Denne historiske kontinuiteten over en lengre periode frem til i dag kan omfatte en eller flere av følgende faktorer:
a. Besittelse av forfedrenes land, eller i det minste deler av det.
b. Felles forfedre med de opprinnelige folkene i området.
c. Kultur generelt, eller med spesielle uttrykk som religion, stammesystem, medlemskap i et opprinnelig samfunn, klesdrakt, former for livsopphold, livsstil.
d. Språk – enten benyttet alene, som morsmål, som det vanlige kommunikasjonsmiddelet hjemme eller i familien, eller som det viktigste, foretrukne, sedvanlige, generelle eller normale språket.
e. Opphold i visse deler av landet eller i visse deler av verden.
f. Andre relevante faktorer.
Etniske jøder, spredt over hele verden, faller, med all mulig tydelighet, inn under denne definisjonen som et urfolk, som urbefolkning i de historiske kongerikene Israel og Juda. Etniske jøder har en lengre sammenhengende historie med særtrekk som ble bevart gjennom århundrene: (1) Et språk, (2) en religion og (3) en kultur med uløselig tilknytning til hjemlandet.
Invasjoner, imperialisme og kolonisering
Israel og Juda ble okkupert av folkets fiender og jødene ble spredt over hele jorden. Landet ble innvadert og kolonisert av av flere ulike imperialisiste riker gjennom århundrene, men aldri har noen annen folkegruppe med et eget språk, en egen religion eller en egen kultur opprettet en stat i jødefolkets historiske hjemland. Området har vært del av stadig skiftende riker og regenter – assyrere, babylonere, persere, grekere, romere, arabere, kurdere og tyrkere.
Om noen faller inn under definisjonen som urbefolkning i jødenes område, så er det jødene selv – noe folkeretten, Folkeforbundet og FN har slått fast. Om noen har rett til å opprette en stat i jødenes historiske hjemland, så er det jødene selv. Opprettelsen av Israel innebærer et oppgjør med den historiske uretten som er blitt begått mot jødefolket ved invasjoner, kolonisering og imperialisme – opprettelsen av Israel er at av-koloniseringsprosjekt.
Israels motstandere og fiender forkaster allikevel jødenes rettigheter som urfolk, som urbefolkning i Israel. På dette grunnlaget legitimerer man krigføring mot Israel og terrorisme mot sivile jøder i Israel. Palestinerne i PLO, Fatah og Hamas hyller selvmordsbombere, og andre terroriser som har myrdet sivile jøder i Israel, som frigjøringshelter, hellige krigere for allah og martyrer.
Det palestinske frigjøingskampen er altså mer enn politikk, den er etablert på religiøse forestillinger – landet tilhører ikke bare araberne, det tilhører allah. Konflikten er ikke bare en konflikt mellom arabere og jøder, det er en konflikt mellom islam og jødene. Derfor engasjerer alle verdens 57 muslimske stater seg i kampen mot Israel.
Den historiske uretten mot jødefolket snus på hodet ved anklager om okkupasjon, apartheid og forbrytelser mot menneskeheten
Når Israel forsvarer seg mot krigføring og terrorisme, og setter inn sikkerhetstiltak for å beskytte sine sivile mot selvmordsaksjoner og annen terrorisme, anklager deres motstandere og fiender dem for okkupasjon, apartheid og forbrytelser mot menneskeheten – for å forkaste folkeretten og menneskerettighetene.
Israel er en bitte liten stat. Du kan se fra øst til vest på det smaleste (15 kilometer) og kjøre fra nord til syd på 7-8 timer. Landet utgjør 0.2% (ikke 2.0%) av det samlede arealet de 22 omkringliggende arabiske statene er opprettet på. Araberne står samlet imot at noen urfolk skal få opprette stater i de områdene arabisk innvadering, imperialisme og koloniosering har utbredt seg fra Muhammeds dager på 600-tallet. At det var tyrkerne som regjerte i disse områdene helt fra 1500-tallet og frem til første verdenskrig, endrer ikke på deres uvilje ovenfor andre urfolk i regionen.
Til tross for innvasjoner og imperialisisk kolonisering av Israel og Juda, til tross for stadige fordrivelser fra hjemlandet, til tross for de enorme forfølgelsene fra kristne og muslimer, har det alltid bodd jøder i Israel. Jøder i eksil har fortsatt å opprettholde kontakten med jødene i hjemlandet. Drømmen om å vende tilbake har blitt holdt levende i jødefolkets hjerter.
Jerusalem – Israels hjerte
Jerusalem har aldri vært hovedstad for noe annet folk, noen annen religion eller noen annen kultur enn det som er av jødisk opphav.
De araberne som etter første verdenskrig stadig oftere begynte å definere seg som palestina-arabere, har ikke noe eget språk, ikke noen egen religion og ikke noen egen kultur. De er arabere med et språk, en religion og en kultur med opphav i områder øst for Israel. Det bodde ikke stedfaste arabere i jødenes hjemland før Muhammeds tid på 600-tallet – de kom til jødenes land i forbindelse med islamistisk invasjon, imperialisme og kolonisering.
Palestina-araberne hevder Jerusalem er muslimes hellig by. Det stemmer nok det, men det har sammenheng med arabisk invasjon, imperialisme og kolonisering av jødenes hjemland. Jerusalem ble gjort til jødefolkets og Israel hovedstad 1600 år før araberne innvaderte jødenes land og koloniserte det ved imperialisme. Jerusalem er jødefolkets, jødedommens og Israels sentrum og bankende hjerte.
Motstanden og fiendskapet mot Israel er en kamp mot jødefolkets rettigheter som urfolk, en kamp for å opprettholde den historiske uretten av arabiske invasjoner, imperialsime og kolonisering. Den samme motstanden og det samme fiendskapet går ut over kurderne, som også er et urfolk som blir nektet selvstendighet og frihet i de områdene de er urbefolkning.
Det er selvfølgelig helt legitmt å engasjere seg for araberes rettigheter, både i og utenfor Israel, men det er ikke legitimt å frata jødene deres rettigheter som urbefolkning i deres forfedres hjemland, deres historiske hjemland – det er ikke legitimt å engasjere seg for utslettelsen av Israel.
Kilde til FNs definisjon av urbefolkning: Med Israel For Fred, 27. mai 2019.
