Kommentar.
Med LO; Fagforbundet, Palestinakomiteen og De røde ungdomspartiene i ryggen presser SV og Rødt nå Arbeiderpartiet til å sette konflikten mellom Israel og den palestinske terrorismen på dagsordenen. Og målet er åpenbart: Ekstremistene ønsker at den norske regjeringen skal fordømme Israels måte å håndtere den islamistisk fundamenterte palestinske terrorisme på.
Ikke ett eneste ord om utgangspunktet for at det foreligger en kolflikt – islamistenes forkastelse av de folkerettslige beslutningene (1920) som definerer jødene som urbefolkning i sine forfedres hjemland og på det grunnlaget gir jøden rett til en selvstendig og suveren stat på dette området.
Vi snakker ikke om historie som ligger flere tusen eller flere hundre år tilbake i tid. I 1947, like etter at 6 millioner jøder ble myrdet i Europa, forkastet araberne samlet de folkerettslige belsutningene, ved å si tydelig NEI til FNs forslag om at Israel skulle opprettes på 11% av det britiske mandatområdet Palestina. Tydeligere kan det ikke sies – 11%!
Araberne hadde på det tidspunktet allerede fått tildelt 77% av det britiske mandatområdet Palestina, til opprettelsen av Jordan. Forslaget innebar å dele de resterende 23% av mandatområdet i to nye stater. Jerusalem skulle ha internasjonal status. Jødene, på sin side, viser hvor langt de var villige til å strekke seg for å oppnå fredelig sameksistens med sine 360 millioner arabiske naboer – ved å si JA til forslaget.
På folkerettslig grunnlag og med FNs velsignelse ble Israel opprettet i 1948. Araberne gikk umiddelbart til krig mot den lille nyfødte jødiske staten, men offentlig uttal mål om å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet. Som ved et mirakel beseiret den lille uorganiserte jødiske hæren den arabiske overmakten. I årene som fulgte ble nærmere en million jøder fordrevet fra de arabiske nasjonen, de fleste flyktet til Israel.
Etter dette har den islamistiske terrorismen mot sivile jøder i Israel tiltatt. Alle betydelige palestina-arabiske grupper definerer hele Israel som arabernes Palestina og hyller terrorister som frigjøringshelter og hellige krigere for allah. Deres felles kamprop inneholder målet om å gjøre Israel til Palestina. og logoene til organisasjonene deres inneholder et kart der hele Israel defineres som Palestina. Slik er det.
Israels fiender, motstandere og kritikere forholder seg hverken til islamistisk krigføring eller terrorisme – hverken til at de forkastet (og fotsatt forkaster) Folkeretten og Menneskerettighetene lenge før anklagene om at jødene i Israel representerer et apartheidregime som okkuperer og begår forbrytelser mot menneskeheten. Man forholder seg rett og slett konsekvent ikke til denne siden av virkeligheten.
Den forrige Arbeiderparti-regjeringen utmerket seg som den mest anti-israelske regjeringen i Europa, ved å være den eneste regjeringen i Europa som støttet opp om at terrorgruppen Hamas skulle være del av en palestinsk regjering. Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter lovet under valgkampen at den nye regjeringen igjen skulle bli den førende pro-palestinske regjeringen i Europa.
Og nå presser SV og Rødt Arbeiderpartiet til å oppfylle løftene sine – med ekstremistene i LO, Fagforbundet og Palestinakomiteen i ryggen – Palestinakomiteen som har biskoper og prester i Den norske kirke som høyprofilert medlemmer.
Spørsmål
Ingrid Fiskaa (SV): Korleis stiller regjeringa seg til meldinga om at Israel no stemplar seks palestinske menneskerettsorganisasjonar som terrororganisasjonar?
“Eg er bekymra for tendensen i verda kor sivilsamfunnet får stadig mindre handlingsrom, og kor legitim opposisjon og sivilt samfunn stemplast som fiendar”, hevder Fiskaa i sin begrunnelse for spørsmålet.
Spørsmål
Støtter regjeringen kravene fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp om at Israel må trekke tilbake terrorstempling av norsk-støttede organisasjoner, at Israel avslutter kriminalisering og trakassering av palestinske organisasjoner, slutt på Israels folkerettsstridige anvendelse israelsk lov på okkupert territorium og at det internasjonale samfunn må støtte de palestinske sivilsamfunnsorganisasjonene, og hvordan vil regjeringen gå fram for å fremme disse kravene i FN?
“Fraværet av straffereaksjoner på Israels notoriske brudd på humanitærretten og på manglende respekt for internasjonal rett, har bidratt til at Israel anser seg hevet over de normer som gjelder for beskyttelse av okkuperte folk og områder”, hevder Moxnes i sin begrunnelse av for spørsmålet.
Anniken Huitfeldt svarer:
Svar
Sivilsamfunnet i Palestina spiller en sentral rolle for å fremme respekt for menneskerettigheter, folkeretten og demokratiske prinsipper. ... Vi er derfor svært bekymra … Vi blei ikkje varsla … Vi ser alvorleg på skuldingane.
Handlingsrommet for sivilt samfunn og særleg menneskerettsarbeidet i Palestina vil bli enda meir begrensa enn det allereie er. Det blir vanskelegare å få tak i påliteleg informasjon om menneskerettsbrot – og overgrep som blir gjort i Palestina.
Analytisk kommetar:
Utenriksministeren mener å være svært bekymret over mangel på “respekt for menneskerettighetene, folkeretten og demokratiske prinsipper”. At palestinenes lederskap, både Fatah på Vestbredden og Hamas på Gazastripen, ikke bryr seg nevneverdig om noe av dette, hverken i møte med Israel, seg imellom eller innad i sine egne samfunn, bekymrer ikke utenriskministeren – heller ikke SV, Rødt, LO, Fagforbundet, Palestinakomiteen eller de anti-israelske biskoper og prester i Den norske kirke.
Palestinernes ledere har nektet palestinerne demokritiske valg siden 2006. Fatah og Hamas forfølger hverandres representanter i sine områder og nekter dem grunnleggende menneskerettigheter. Palestinere på Gazastripen og Vetsbredden nektes grunnlaggende menneskerettigheter. Fatah opprettholder belønningssystemet for dømte og fengslede terrorister, Pay for slay, og opprettholder at palestinske skolebøker hyller terroristene som frigjøringshelter og hellige krigere for allah. Hamas sendte i løpet av 11 dager i mai 4.500 raketter fra tettbebygde områder på gazastripen til tett bebygde områder i Israel.
Fatah og Hamas fortsetter å forkaste Folkeretten og trampe på Menneskerettigheten, slik denne gruppen arabere har gjort i over 100 år. Men ingen venstre-ekstremister er bekymret for det. I forrige uke stakk en 16 år gammel palestiner to israelske politimenn i hodet med en kniv, i Jerusalems Gamleby. Senere skjøt en palestinsk skolelærer og al-Aqsa predikant mot en gruppe jøder på vei hjem etter bønn ved Vestmuren, han myrdet en og såret flere. Man bryr seg ikke engang å omtale det som menneskerettighetsbrudd. Og ikke et ord om en eneste bekymring.
Det er ikke usannsynlig at skolelæreren hadde lært 16-åringen opp til å hate og myrde jøder, ved skolebøker fylt til randen med jødehat, som under alle omstendigheter er finansiert av norske skattepenger. Regjeringen økte i høst støtten til det palestinske skolevesenet gjennomsyret av antisemittisme og forgheligelse av islamistiosk fundamentert terrorisme mot sivile jøder.
Hamas hyller begge terroristene som frigjøringshelter og hellige krigere for allah. Fatah vil nå belønne familiene deres med måndelige utbetalinger fra “Martyrfondet” flere tiår frem i tid. Dette er ingen vestre-ekstremister bekymret for. Det kommer ingen kommentarer om slikt fra den fronten. Ikke en eneste.
Istedet fortsetter man på det sporet som er en del av problemet, og ikke løsningen. Ved ensidige og ubalanserte beskyldninger demoniserer man jødene i Israel som brutale og ubarmhjertige overgripere. Jødenes stemme blir ikke hørt.
Bekymringen over mangel på “respekt for menneskerettighetene, folkeretten og demokratiske prinsipper” gjelder åpenbart ikke jødene i Midtøsten, kun dem som benekter jødenes rett som urbefolkning og deres tilhøringhet i hjemlandet. Kun dem som vil utslette Israel.
