KOMMENTAR: Under et foredrag i regi av Palestinakomiteen Sunnmøre går Berit Hagen Agøy hardt ut mot kristne som støtter Israel. Agøy er generalsekretær for Mellomkirkelig råd i Den norske kirke.
Agøy gjør et iherdig forsøk på å tilbakevise kristnes historiske, folkerettslige og bibel-teologiske argumenter for jødenes rett til landet sitt. Hun fnyser regelrett av påstanden om at Det folkerettslige grunnlaget Israel ble opprettet på, med FNs anerkjennelse og velsignelse, har noen gyldighet i dag – «de påstår jo iherdig at dette fortsatt er gyldig folkerett».
Hun berømmer ekstremisten Lars Gules «forklaring av hva sionisme er for no». Hun støtter uforbeholdent Gules kritikk av begrepet «en jødisk stat».
«Hvis jødisk stat betyr en stat hvor jøder har tilknytning, kjenner seg trygge – ikke noe problem. Hvis jødisk stat betyr en stat hvor man differensierer borgerrettigheter ut ifra om du er jøde eller ikke, altså en religiøs begrunnet forskjellsbehandling, så er det høyst problematisk, for ikke å si veldig, veldig krevende».
Her viser Agøy hvor ubarmhjertig anti-jødisk og anti-israelsk Den norske kirkes politikk er:
- Jøder har aldri vært trygge, og har vel i dag mer utrygge enn noen gang, i den arabiske verden og den muslimske verden for øvrig. I de palestinske områdene er det livsfarlig å være jøde – det er nærmest ensbetydende med å bli kidnappet eller myrdet. Det finnes mange grusomme eksempler på det. Den eneste plassen jøder er virkelig trygge i Midtøsten, er i Israel. For eksempel ble nærmere en million jøder fordrevet fra de arabiske statene etter 1948, de fleste flyktet til Israel. Dette var lenge før 1967, altså lenge før den angivelige israelske okkupasjonen i 1967. Jødene ble fordrevet på flukt da araberne disponerte de områdene de idag gjør karv på. Egypt, Syria og Jordan okkuperte dem og regjerte der i perioden 1948 – 1967.
- Om det er noen som “differensierer borgerrettigheter” ut fra etnisitet eller religiøs tilhørighet, så er det de 22 arabiske statene som fordrev sine jødiske borgere på flukt. Da britene i mellomkrigsårene gav 77% av Mandatområdet Palestina til araberne, ble det umiddelbart innført lover som forbød jøder å eie jord i landet. Lovgivningen opprettholdes enda. Forviller du deg som jøde inn på Gazastripen, er det din dødsdom – snakk om «differensiering av borgerrettigheter»!
- Agøy overser som alle de andre foredragsholderne ved arrangementet at behovet for en jødisk stat, ikke en multietnisk stat (hvor finnes det andre steder i verden, forresten?) overbefolket av antisemittiske islamister, oppstod fordi jødene ikke var i nærheten av å være trygge, hverken blant muslimer i Midtøsten eller blant «kristne» i Europa.
- Jødene er blitt diskriminert, forfulgt og massakrert i «kristne» og muslimske samfunn siden de to religionene så dagens lys, for henholdsvis 2000 og 1400 år siden! Det er snakk om en massiv, systematisk og langvarig undertrykkelse av jødene av ulike religiøse og ideologiske årsaker – alltid har antisemittene selv ment at de med rette forfulgte og fordrev det jødiske folk.
- «Forskjellsbehandling er veldig, veldig problematisk», sier Berit Hagen Agøy. Kan du forstå at hun ikke i denne sammenheng ikke engang forholder seg til forskjellsbehandlingen av jøder i muslimske, arabiske og palestinske samfunn? Ikke over hodet! Som om jødene forskjellsbehandler andre mennesker av er hardt, kaldt og ubarmhjertig hjerte? Hun demoniserer jødene, ved å kvele deres stemme. De er anklaget, men får ikke slippe til for å forsvare seg. Langt ifra! De er stemplet som okkupanter i et apartheidregime som med lett hjerte begår daglige forbrytelser mot menneskeheten.
I sin redegjørelse for Den norske kirkes tilnærming til å forstå konflikten, viser Agøy at Den norske kirke står helt på linje med Palestinakomiteens politiske venstre-ekstremisme, og den går hånd i hånd med islamismens antisemittisme. Det er derfor ikke overraskende at Kirkens ledere er invitert til det pro-palestinske anti-israelske arrangementet – flere biskoper og prester er jo høyprofilerte medlemmer av Palestinakomiteen.
Agøy definerer det islamister omtaler som «nakba», som en «kjempekatastrofe». Altså at 700.000 arabere reiste eller rømte i forbindelse med at de angrep den nyfødte jødiske staten i 1948, med offentlig uttalt mål om å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet.
Katastrofen består i at araberne ikke ville anerkjenne opprettelsen av en jødisk stat, som både Folkeretten og FN anerkjente. Katastrofen var at araberne angrep den nyopprettede jødiske staten. Det måtte føre til en senere tvist og konflikt, dersom araberne ikke oppnådde de bestialske målene sine. Jødene var hverken skyld i konflikten, krigen eller «katastrofen» som fulgte. Langt ifra.
Året i forveien (1947) hadde jødene sagt tydelig JA til FNs delingsforslag om å opprette en jødisk stat på 11% av Det britiske mandatområdet Palestina, ved siden av enda en arabisk stat på de resterende 11%. Araberne hadde jo allerede fått 77% til opprettelsen av Jordan. Araberne FORKASTET forslaget. De var helt tydelige på at de aldri anerkjenne en jødisk stat, uansett.
Det er arabernes løgner, hat, terrorisme og krigføring – forkastelsen av Folkeretten og Menneskerettighetene – som utgjør grunnlaget for hvorfor konflikten oppstod og hvorfor den opprettholdes. Når Agøy fremstiller palestinerne som uskyldige hjelpeløse ofre, uten mulighet til å påvirke sin egen skjebne, så er det mer enn villedende, det er en regelrett løgn. Hun snur både historien og situasjonen fullstendig på hodet.
