Kommentar: Gud gjør Jerusalem til “en løftestein”.
Et domsord.
Dette er Herrens ord om Israel, lyder ordet fra Herren, som utspente himmelen og grunnla jorden, og skapte ånd i menneskets indre:
Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring. Også Juda må være med og beleire Jerusalem. Den dagen skal det skje at jeg gjør Jerusalem til en løftestein for alle folkeslag. Hver den som prøver å løfte den, skal bare rive seg opp. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot byen. … Men folket i Jerusalem skal fremdeles bo trygt i Jerusalem. … Den dagen skal Herren verne dem som bor i Jerusalem. … Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem. Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte (profeten Sakajas bok kap. 12).
Vi skal ikke trekke det for langt. Gud vil oppfylle sitt ord, men når og hvordan han gjør det er ikke lett å spå. Allikevel setter teksten oss på sporet av noe. For det første forteller teksten om en tid da det adspredte jødefolket har vendt hjem igjen til Jerusalem. For det andre at alle folkeslag samler seg imot Jerusalem. Og for det tredje vil Gud selv gripe inn for å beskytte og bevare Jerusalems innbyggere.
Nå har vi et internasjonalt organ som heter nettopp “Forente Nasjoner”. FN har gjort Jerusalem til en hovedsak, og er tydelige på at Jerusalem skal deles – at Jerusalem ikke skal være jødenes og Israels hovedstad, men deles i to.
EU er også på banen. Det er nesten komisk å se EU-representanten stå på israelsk jord og diktere israelsk politikk. Det er underlig å iakta hvordan ledere fra hele kloden mener å ha definisjonsmakt i israelske anliggender – ikke minst tyske og andre europeiske ledere, fra land som har diskriminert, undertrykt, forfulgt og massakrert jøder i “det kristne Europa” gjennom 2000 år.
“Vi er 23:15 eller 23:45 fra å nå midnatt akkurat nå,” sa en alvorstynget Sven Kuhn von Burgsdorff, EUs representant for samarbeidet med De palestinske myndighetene, til The Jerusalem Post 22. november 2021. .
«Vi er nå i det aller siste stadiet av en fullstendig avskjæring av Jerusalem fra Vestbredden, noe som gjør det umulig for partene å diskutere en fremtidig, uavhengig, sammenhengende og levedyktig palestinsk stat med Jerusalem som begges land hovedstad.”
Burgsdorff ga uttrykk for sterk bekymring knyttet til særlig to israelske prosjekter EU frykter vil skrinlegge muligheten for en fremtidig palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad.
Det første er byggingen av nærmere 3500 boliger i et ubebygd område av Ma’aleh Adumim, kjent som E1. Det andre prosjektet som bekymrer EU, er byggingen av 9000 boliger i Atarot-området i øst-Jerusalem.
EU.representanten fortalte journalistene at disse prosjektene er i strid med tidligere uttalelser fra den israelske regjeringen, som har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å føre en politikk som eskalerer konflikten.
“Den nåværende israelske regjeringen har vært tydelige på at de ikke ønsker å sette status quo i fare, men tilstanden på bakken ser ut til å tyde på noe annet,” sa Burgsdorff.”
“Israelske bosetninger bryter klart med folkeretten og utgjør et stort hinder for en rettferdig, varig og omfattende fred mellom israelere og palestinere,” forklarte han. EU kan ikke “lukke øynene” for slike handlinger, la han til.
EU og store deler av det internasjonale samfunnet tar til orde opprettelse av en palestinsk stat med øst-Jerusalem som hovedstad. Israel er helt tydelige på at det er uaktuelt – Jerusalam er Israels evige og udelelige hovedstad.
“Jerusalem er Israels levende og pustende hovedstad i vekst”, responderte Jerusalems varaordfører Fleur Hassan-Nahoum – “boligprosjektet vil gi flere tusen sårt tiltrengte boenheter.”
“Den europeiske unionen bør ikke lenger snakke fortidens språk, men slutte seg til utviklingen av fremtiden som tilbyr både jøder og arabere nye muligheter – ikke tom retorikk og falske forhåpninger.”
Det adspredte jødefolket har vendt hjem. Gjennom sine profeter lovet Gud at han ville føre dem hjem og samle dem i hjemlandet. 3000-2500 år gamle profeteier er gått i oppfyllese. Det er et mirakel. Profetene forusa også at folkeslagene ville motsette seg Guds inngripen, noe vi er vitne til i våre dager.
For FN og EU, ja også for Norge, er det en viktig sak å få delt Jerusalem. Det er en hovedsak. Det er underlig hvordan det er maktpåliggende for så mange utenforstående å ha en mening om israelske anliggender, og underlig at de selv ikke stiller spørsmål ved hvorfor det er slik.
Norske kommunerstyrer og fylkesting boikotter Israel. LO, Norges største arbeidstakerorganisasjon med en million mdlemmer, boikotter Israel. AUF, Norges største politiske ungdomsparti definerer palestinskernes sak som sin “kampsak nr.1”. 1. mai parolene anklager Israel for okkupasjon og apartheid. Biskoper og prester i Den norske kirke er profilerte medlemmer i den ekstremistiske og antisemittiske Palestinakomiteen.
Gud har utvalgt Israel til en uløselig del av sin frelsesplan. I den evige pakten med Abraham lovet Gud å gjøre Israel til en velsignelse for alle jordens folkeslag. Israel har gitt oss Bibelen, profetene, Jesus, Evangeliet og apostlene. Det skjedde ikke fordi folket var trofast, men fordi Gud er det.
Gud er utenfor tid og rom. Han forandrer seg ikke. Når han har sagt eller lovet noe, så blir det slik. Gud er allmektig.
Leser vi i Bibelen, er det lett å se hvorfor det stadig var strid omkring Israel. Farao ville stanse dem fra å innta Løfteslandet. Haman ville forhindre dem fra å vende hjem og gjenoppbygge Jerusalem, etter eksilet i Babylon. Hadde folkets fiender lykkes, hadde vi intet Israel eller Jerusalem, ingen Jesus, intet Evangelium og ingen apostler til å forkynne oss Evangeliet.
Det finnes en destruktiv åndelig makt i tilværelsen, en løgner, ute etter å stjele, myrde og ødelegge. Han er Guds mostander. Hans kamp er en kamp mot Guds frelsesplan for alle mennesker. Som kristne trenger vi å kjenne til Guds ord, Guds løfter og Guds planer – men også til hvem motstanderen er, hans strategi og hans ønsker.
Alle vi som tror på og har tatt imot Evangleiet, venter på at Jesus skal komme tilbake, til Jerusalem. Jesus sa til jødene at de ikke skulle se ham igjen før de tar ham imot som Guds Messias (Kristus), og profetene forteller oss med all mulig tydelighet at det først vil skje etter at Gud har samlet dem og ført dem hjem, til Israel og Jerusalem.
Jesus kommer ikke tilbake før (a) jødene har kommet hjem til Israel og Jerusalem, og (b) før jødene tar imot Jesus som Messias – og da vil Evangeliet være forkynt for alle folkeslag og folkeslagene ha kommet inn “i full tall”, ifølge apostlen Paulus.
Og i denne sammenheng vil altså alle “folkeslag samle seg mot Jerusalem” – men de “som prøver å løfte den, skal bare rive seg opp”. Gud vil selv gripe inn: “Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem.”
“Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte.”
Hvorfor venter vi på at Jesus skal komme tilbake – hva vil skje når han kommer?
Flere Bibeltekster forteller oss om det. La oss lese fra profeten Sakarjas bok kap. 14, profeten Joels bok kap. 3 og profeten Daniles bok kap. 7:
Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. … Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham. … Da skal Herren være konge over hele jorden. … Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten.
For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land … Herren skal tordne fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels sønner. Dere skal få sanne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være et hellig sted …
Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.
Jesus skal komme tilbake, til Jerusalem. Han skal regjere over alle jordens folkeslag, og det skal bli fred på jorden. Det er vanskleig å forestille seg, men sant er det. Israel ikke bare var, men er uløselig knyttet til Gud frelsesplan for alle mennesker. En dag vil alle folkeslag samle seg mot Jerusalem. Gud vil gripe inn. Jesus vil sette sine føtter på Oljeberget, gå i rett med nasjonene og frelse sitt folk – og da begynner festen og gleden.
Vi skal ikke dra det for langt. Gud vet selv når og hvordan han vil oppfylle sitt ord og sine løfter. Men kampen om Jerusalem forteller oss at Jesu gjenkomst nærmer seg.
Lenke til saken om EUs representanten kommentaren henviser til:
