Kommentar: Israels fiender, motstandere og kritikere anklager jødene for å ha stjålet palestinernes land. Stemmer det?
For det første har det aldri eksistert et historiske arabisk-palestinsk folk eller et historisk arabisk-palestinsk land. Det finnes ikke et eneste historisk bevis for et slikt folk eller et slikt land. Ikke ett eneste.
Palestina var navnet på det britiske mandatområdet opprettet for å fullbyrde de folkerettslige beslutningene (1920) som definere jødene som urbefolkning i sine forfedres hjemland, og på det grunnlaget tilkjente jødefolket rett til en suveren stat.
Britene skulle ha mandatmakt inntil den jødiske staten ble opprettet. Etter det ble både jøder og arabere i mandatområdet definert som palestinere, og de fikk utstedt palestinske pass av den britiske mandatmakten.
Før det har verken jøder eller arabere noengang definert seg som palestinere. Det området Folkeretten besluttet at den jødiske staten skulle opprettes på hadde – i likhet med det som senere skulle bli Syria, Irak og Libanon – vært okkupert av tyrkerne siden 1500-tallet, som del av det osmanske riket.
Araberne stod samlet imot ideen om at noen annen etnisk gruppe enn de selv skulle få opprette stater i Midtøsten – ikke jøder, ikke kurdere eller noen andre skulle få opprette egne stater. Ingen.
Etter massivt press fra araberne besluttet britene at hele 77% av det britiske manatområdet Palestina skulle gis til palestina-araberne og opprettelsen av Jordan. Jordan innførte umiddelbart lover som forbød jøder å eie jord i landet.
Det arabiske presset tiltok. I 1947 foreslo FN å dele de resterende 23% av det britiske mandatområdet Palestna i to like stater – en for de resternede palestina-araberne og en for palestina-jødene. Jerusalem skulle ha internasjonal status, ifølge forslaget.
Palestina-jødene sa JA til forslaget, men palestina-araberne og de arabiske statene sa NEI – de stod fortsatt samlet imot selve ideen om en jødisk stat i Midtøsten, helt uavhengig av hvor stor eller lien den skulle være – NEI til en jødisk stat på 11% av det britiske mandatområdet Palestina.
Da palestina-jødene opprettet Israel i 1948, var det på et folkerettslig grunnlag og med FNs velsignelse. Palestina-araberne og de omkringliggende arabiske statene gikk til krig med uttalt mål om å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet.
Palestina-araberne har ikke endret innstilling. De benekter fremdeles at jødene er urbefolkning i sine forfedres hjamland; forkaster fremdeles Folkeretten som tilkjenner det historiske jødefolket en suveren stat; og håner fortsatt Menneskerettighetene ved å legitimere terrorisme mot sivile jøder som frigjøringskamp og hellig krig for allah.
Har jødene stjålet land fra palestinerne?
Det har aldri eksistert noe historisk arabisk-palestinsk folk eller noe historisk arabisk-palestinsk land. Palestina var et britisk mandatområde opprettet av Folkeretten for å sikre at jødene fikk opprette en stat i sine forfedres hjemland.
———————————————————————-
Veien til opprettelse av en stat for etterkommerne av de palestina-araberrne som ikke ble borgere av Jordan og ikke ble borgere av Israel, ligger fremdeles åpen. Det eneste hinderet er krigføing mot Israel og terrorisme mot sivile jøder. Et Iranistan, et brohode for dem som søker å utslette den jødiske staten, vil aldri se dagens lys. Israel har vokst til en militær stormakt som er i stand til å forhindre fiendene fra å utslette henne.
Ved å støtte opp om det islamistiske narrativet og den islamistiske propagandaen, som er toneangivende i verdens 57 muslimske stater, har Vesten gjort seg til en del av problemt, og ikke løsningen. Om alle nasjoner slår seg sammen mot Jerusalem, vil de ikke lykkes, men bare skade seg selv.
Flere hundre millioner evangeliske kristne ber til Abrahams og Israels Gud om å beskytte og bevare det jødiske folket og staten deres. Og skal vi tro Hans Ord, er han i stand til å gjøre det – aldri mer skal jødene fordrives fra landet sitt, og aldri mer skal folkeslagene tråkke Jerusalem under sine føtter.
