Boikott er et velkjent virkemiddel, praktisert på ulike måter av ulike grupper i historien. Det handler om utestengelse, i denne sammenheng utestengelse av Israel.
I Norge går sterke krefter inn for boikott av Israel. Blandt dem er ledende stortingspolitikere i Arbeiderpartiet, SV og Rødt; biskoper i Den norske kirke; Palestinakomiteen og NRKs eksperkommentator Lars Gule. Man diskuterer om man skal boikotte Israel kun økonomisk, eller også akademisk og kulturelt.
Man arabeider for å utestenge israleske jøder fra deltagelse i internasjonale idrett; fra å danse ballett; vise frem kunsten sin og promotere alle former for jødisk kultur. Man ønsker å avslutte ethvert samarbeid knyttet til forskning og utdanning, og kutte all import og eksport av varer og tjenester.
LO har vedtatt FULL BOIKOTT av Israel. Hvorfor er det antisemittisme?
Israels president, Isaac Herzog, og Leder av Det mosasike trossamfunn i Oslo, Erwin Kohn, bruker ordene “den nye antisemittismen” – “den politiske antisemittismen”.
Boikott av Israel, utestengelse av jødene i Israel, er antisemittimse fordi man har singlet ut verdens eneste jødiske stat for boikott – det er nemlig bare den lille jødiske staten man vil boikotte.
Det er for eksempel 57 musliske land i verden – stater der kvinner, barn , homofile, religiøse minoriteter og andre grupper ofte ikke får leve i tråd med grunnleggende Menneskerettigheter. Kina og Russland bryter også Menneskerettighetene massivt over en lav sko. Men hverken LO, Arbeiderpartiet, AUF, SV, Rødt eller biskoper i Den norske kirke fremmer boikott av noen andre enn jødene i Israel.
Boikott er også antisemittisme fordi man systematisk og ensidig demoniserer jødene i Israel ved å fremstille dem som hjerteløse hensynsløse overgripere.
Jødene i Israel anklages massivt for okkupasjon, apartheid og forbrytelser mot menneskeheten. Samtidig unnlater man å forholde seg til konteksten anklagene oppstår i. Man lar ikke jødene forklare seg, man ugyldiggjør jødenes stemme – man boikotter den, stenger den ute.
Ingen jøder i Israel er for okkupasjon, apartheid eller forbrytelser mot menneskeheten, men Israels fiender, motstandere og kritikere fremstiller det nettopp slik.
Folkeretten definerte jødene som urbefolkning i sine forfedres hjemland, og gav dem på det grunnlagt rett til en egen stat i Midtøsten. FN bekreftet senere disse beslutningene.
De arabiske statene forkastet Folkeretten. Tre ganger har de omkringliggende arabiske statene forsøkt å utslette den jødiske staten ved krigføring – 1948, 1967 og 1973.
Da de arabiske statene ikke lykkes i å utslette Israel ved krigføring, endret man strategi til å utforme et hatefullt narrativ som propaganda: Løgnene om et historisk arabisk-palestinsk folk og et arabisk-palestinsk land. Det finnes ikke et eneste historisk bevis for at det har eksistert et slik folk og et slik land. Ikke et eneste.
Palestina er navnet på det britiske mandatområdet opprettet ved Folkeretten etter første verdenskrig. Etr mandat opprettet for å muliggjøre opprettelsen av den jødiske staten, midt mellom 22 arabiske stater som kollektivt forkastet ideen om at noen annen etnisk gruppe en araberne skulle få opprette stater i Midtøsten.
Den palestinske motstandsbevegelsen definerer jødene som innflyttere og inntrengere, som har stjålet araberes land, fordrevet dem og undertrykker dem. PLOs slagord og logo forkynner med all mulig tydelighet at hele den jødiske staten Israel er illegitim, og at de arabiske muslimene ved væpnet motstand skal gjøre hele Israel til Palestina.
Motstandskampen har altså også en religiøst grunnlag – allah er på arabernes side mot jødene, slik han har vært det fra islams spede begynnelse i Arabia for 1400 år siden – altså helt likt med “kirkefedrenes” ideologi, som mente jødenes land tilhørte de kristne (fordi jødene hadde fokastet Messias).
På dette grunnlaget forkaster PLO ikke bare Folkeretten, men også Menneskerettighetene, ved å legitimere terrorisme mot sivile jøder i Israel som frigjøringskamp og hellig krig for allah. Alle palestinske skolebarn blir lært opp med dette hatefulle narrativet, denne løgnaktige propagandaen – et skolesystem med skolebøker som blir finansiert av vestlige nasjoner, som Norge.
Ingenting av dette forholder Boikott-bevegelsen seg til. Det er blodig urettferdig – det er antisemittisme.
Ikke bare singler Boikott-bevegelsen ut Israel, til tross for at en rekke andre regimer og diktaturer forkaster alt som er sant og rett og godt, man velger også systematisk å frata jødene i Israel få ha en legitim stemme, deres perspektiv overses – jødene demoniseres som nazister og overgripere, akurat som i de palestinske skolebøkene.
Forskningen viser at denne måte å definere, forholde seg til og omtale jødene i Israel på fører til sterk vekst av antisemittisme mot ikke-israelske jøder i hele vesten. Dette er ikke noe nytt. Etter at staten Israel ble etablert i 1948, ble den jødiske befolkningen i de arabiske statene fordrevet. De fleste flyktet til Israel. Etterkommerne av de nærmere en million jødiske flyktningene fra de arabiske statene utgjør i dag majoriteten av jødene i Israel – altså ikke etterkommere av dem som flyktet fra kommunismen i Sovjetunionen eller overlevet nazismen i Europa.
Jødene, både i de muslimske samfunnene og i “det kristne Europa” har erfart en lignende utestengelse gjennom århundrene, helt fra kristendommen og senere islam så dagens lys. Jødene har blitt diskriminert, boikottet, forfulgt og massakrert av kristne og muslimer – systematisk, grovt og langvarig. Og alltid mente amtisemittene at de hadde en god grunn til å boikotte jødene. Årsakene har vært mange og ulike, og like grusomt urettferdige som i dag.
