Disiplene hadde levd tett på Messias i tre år. De hadde sett ham helbrede de syke, sette besatte i frihet og vekk opp døde. Nå hadde Jesus stått opp fra de døde og samlet dem. Det siste de spurte ham om før sin himmelfart var “riket for Israel”.
Det skulle ikke være til å undre seg over. Jesus var jo kommet for å oppfylle Guds ord og løfter. De hadde tatt ham imot som Skriftenes Messias – han som profetene hadde forutsagt skulle “gjenreise riket for Israel”.
Disiplenes spørsmål forteller oss at ingenting av alt det de hadde hørt Jesus fortelle dem, gav dem grunn til å forvente noe annet. Jesus bekrefter at han vil innfri deres forventninger: Riket for Israel skal gjenreises, og det er Jesus som skal gjøre det – men first thing first.
Mens de var samlet, spurte de ham: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.»
Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»
Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget og ligger en sabbatsreise fra Jerusalem (Apostlenes gjerninger 1:6-12).
Leser man Bibelen, og tror det som står der, er det ikke vanskelig å forstå dette budskapet. Profetenes forkynnelse om Messias er uløselig knyttet til opprettelsen av Den nye paket og Den messianske tidsalder – det er forventningene knyttet til oppfyllesen av alle disse løftene disiplene her sammenfatter i spørsmålet om “riket for Israel”.
Men sentralt i profetenes forkynnelse ligger budskapet om at israelittene, som folk, skal komme i et rett forhold til Gud – og det var de ikke, verken på profetenes eller Jesu tid. For uten at folket kommer i et rett forhold til Gud, er historien av urettferdighet og lidelser dømt til å gjenta seg.
I sitt læremessige hovedbrev forklarer Paulus de kristne i Roma om hvordan alt dette henger sammen: En del er Israel er blitt forherdet. Ved det er Evangeliet utgått til også de andre folkeslagene. I forbindelse med at folkeslagene kommer inn “i fullt tall”, vil denne forherdelsen forsvinne og “hele Israel bli frelst” – ta imot Jesus som Messias, Evangeliet.
Jesu svar på disiplenes siste spørsmål tydeliggjør fylden av Guds plan, frelsesplanen for alle folkeslag: Disiplene skal motta Den Hellige Ånd og påbegynne det oppdraget som vil føre til at folkeslagene kommer inn i fullt tall, og hele Israel blir frelst – først da vil Jesus gjenreise riket for Israel. For i det riket er står hele Israelsfolket i et rett forhold til Gud.
Profetenes forkynnelse tydeliggjør at jødefolkets hjemvendelse og gjenopprettelsen av Israel med Jerusalem med hovedstad vil skje før folket som helhet kommer i et rett forhold til Gud. Når disse eldgamle profeteiene går i oppfyllsese for våre øyne, trenger vi ikke være i tvil om hva som skal skje.
Like etter pinsedagen forkynner apostelen det samme til jødene i Jerusalem:
Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer. Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide. Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter. Moses sa: Herren Gud skal sende dere en profet som meg, en av deres egne brødre. Og dere skal høre på alt han sier til dere. Men hver og en som ikke hører på denne profet, skal bli utryddet av folket (Apostlenes gjerninger 3:17-23).
Jesus sier også at enden ikke kommer før Evangeliet er forkynt for alle folkeslag. Og til jødene sier han at de ikke skal se ham igjen før de sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
Nå oppfylles også andre profetier i vår tid. Folkeslagene samler seg mot Jesusalem. På profetenes tid var det ikke sannsynlig at alle jordens folkeslag skulle enes om noe som helst – dette var jo over 2000 år før Colombus oppdaget Amerika! Idag har vi et internasjonalt organ kalt Forente Nasjoner. FN vedtar årlig flere fordømmende resolusjoner mot jødene i Israel alene, enn mot alle verdens øvrige nasjoner til sammen! Og stridens kjerne er nettopp Jerusalem. Den som har ører, han høre.
Profeten Sakarja profeterer at Jerusalem skal bli til en løftesten for alle folkeslag, og at alle som løfter på den skal skade seg selv. Ja, alle folkeslag skal samle seg mot Jerusalem.
Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget [!], som ligger rett øst for Jerusalem. … Da skal Herren være konge over hele jorden. … Jerusalem skal ligge trygt. … Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten (Profeten Sakarjas bok 14).
Først da vil Jesus gjenreise riket for Israel, og det som skjer for våre øyne forteller oss med all mulig tydelighet at tiden nærmer seg.
Men dere, fjell i Israel, skal få grener og bære frukt for Israel, mitt folk. For de kommer snart! Se, jeg kommer til dere og vender meg til dere; nå skal dere bli dyrket og tilsådd. Jeg lar det bli folksomt på dere når hele Israels-ætten kommer. … Da [!] skal dere sanne at jeg er Herren. Jeg lar mennesker, mitt folk Israel, ferdes over dere.
De skal innta deg, land, så du blir deres eiendom [!] . … jeg lar deg ikke lenger høre spottord fra andre folkeslag, og du skal ikke måtte tåle at folk håner deg … Folkeslagene skal sanne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet blant dere. Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. … Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere … Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. … så skal dere ikke mer møte spott blant folkene … Da skal de si: Den jorden der som lå øde, er blitt som Edens hage. Og byene som var herjet, ødelagt og revet ned, ligger der nå som faste borger. De folkene som ennå er igjen omkring dere, skal sanne at jeg, Herren, har bygd opp igjen det som var revet ned, og plantet der jorden lå brakk. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det (fra Profeten Esekiels bok kap. 36).
Se, jeg henter israelittene fra de folkeslagene de drog bort til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land. … De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
Min tjener David skal være konge over dem; de skal alle ha én og samme hyrde. … Både de og deres barn og barnebarn skal bo i det gjennom alle tider, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid. Jeg slutter en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være. … Jeg lar dem bosette seg og øke i tall … Da skal folkeslagene sanne at jeg er Herren (fra Profeten Esekiels bok kap. 37).
På den tid, lyder ordet fra Herren, vil jeg være Gud for alle Israels ætter, og de skal være mitt folk. … Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.
Enda en gang vil jeg bygge deg, ja, du skal bygges opp igjen, Israel, du unge jomfru. Igjen skal du pryde deg med håndtrommer og gå ut i dansen med de glade. Igjen skal du plante vingårder på fjellene i Samaria [!], og de som planter, skal selv nyte frukten. … Så sier Herren: Bryt ut i jubel og glede over Jakob, og rop av fryd over ham som er høvding blant folkene! La lovsangen lyde og si: Herren har frelst sitt folk, det som er igjen av Israel. … jeg samler dem fra jordens ytterste ende. … Folkeslag, hør Herrens ord! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, samler og vokter det som gjeteren vokter sin flokk. For Herren har fridd Jakob ut og løst ham ut av overmannens vold.
De kommer med jubelrop til Sion-fjellet … Nå vil Herren skape noe nytt i landet … jeg vender deres lagnad … Og likesom jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, å bryte ned, ødelegge og skade, så vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, lyder ordet fra Herren. … Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk (fra Profeten Jeremias bok kap. 31).
Det er ikke lett å slutte med å sitere disse profeteiene, når man først begynner. Det er ikke rart det finnes en åndelig motstand mot at alle disse vidunderlige løftene skal bli kjent – profetiene som er i ferd med å gå i oppfyllese i våre dager.
For oss som tror understreker de historiske begivenhetene vi er vitne til at Guds ord er til å stole på – at løftene står fast. Tenk, det gjelder også for deg og meg! Gud har ment å åpnebare sin storhet, sin godhet og sin makt ved dette folket og hvordan han, til tross for deres troløshet, forblir trofast.
