Kommentar.
I mai skjøt terrorgruppen Hamas 4.500 raketter fra tett bebygde områder på Gazastripen, mot tett befolkede områder i Israel, inkludert Jerusalem.
For det første viser angrepene at Hamas ønsker å myrde sivile israelere.
For det andre viser det at Hamas ikke går av veien for å myrde sivile arabere i sine iherdige forsøk på å myrde sivile jøder – en arabisk israelsk far og datteren hans var blant dem som døde etter å ha blitt truffet av en av rakettene.
For det tredje viser angrepene at Hamas’ strategi innebærer at Israel skal besvare angrepene og ramme sivile palestinere. Hamas skyter ikke raketter fra de ubebodde områdene på Gazastripen, men har sin infrastruktur, sine våpenlagre og utskytningsramper plassert midt i den tett befolkede byen Gaza.
Hamas vet at Israel har plikt til å forsvare sine sivile etter så massive angrep, som truet hundretusener av israelske barn og lammet det israelske samfunnet. I løpet av de elleve dagene angrepene varte lød rakettalarmen både natt og dag i sør-Israel, og familier tilbrakte mye av tiden i de bombesikre rommene. Hamas vet at palestinske barn vil bli rammet av israelske gjensvar, og offentliggjør bilder av dem idet de anklager Israel for KRIGSFORBRYTELSER.
Dette er propaganda og et spill for å vekke sympati i det internasjonale samfunnet, som responderer med å fordømme og demonisere jødene i Israel. Den palestinske motstandsbevegelsen og De palestinske myndighetene definerer som innflyttere og inntrenger som okkuperer araberes land.
Hamas misbruker meningsbærende begreper som menneskerettigheter, krigsforbrytelser og apartheid i sin barbariske kamp mot jødene i Israel. Selv viser de ikke i nærheten av vilje til å handle i samsvar med internasjonal lov og rett. Det er livsfarlig for jøder å forville seg inn i palestinske områder Hamas kontrollerer, det gir garanti for å bli mishandlet og myrdet med kaldt blod – er ikke det apartheid? Det overgår apartheid 100 ganger! Og 4.500 rakettangrep mot sivile israelere, bryter ikke det med Folkerett og Menneskerettigheter? Hvor tragisk det er at det internasjonale samfunnet gir Hamas rett i å misbruke disse begrepene.
Det er bare å minne om at majoriteten av jøder i Israel er etterkommere av jøder fordrevet på flukt fra de arabiske statene etter 1948. Engang var nærmere en million jøder innbyggere i arabiske land, i dag er det omkring 5000. Dette er jøder som aldri forlot Midtøsten, men levde som en undertrykt minoritet, etter å ha blitt fordrevet fra hjemlandet og nektet å vende tilbake gjennom århundrene. Det er APARTHEID.
Den palestinske terrorismen startet ikke i 1967, ikke i 1948, men er knyttet til selve ideen om og de påfølgende folkerettslige beslutningene (1920) som definerer jødene som urbefolkning i sine forfedres hjemland og gir dem rett til en selvstendig og suveren jødisk stat.
Derfor har både Fatah og Hamas logoer med kart der hele Israel defineres som Palestina – navnet på det britiske mandatområde opprettet for å sikre oppfyllesen av de folkerettslige beslutningene om opprettelsen av den jødiske staten – 77% av mandatområdet ble tildelt araberne til opprettelsen av den jøderene staten Jordan. I 1947 foreslo FN å dele de resterende 23% i enda en arabisk stat og en jødisk stat. Jerusalem skulle ifølge forslaget ha internasjonal status. Jødene sa JA til forslaget, araberne sa NEI. Altså nei til en jødisk stat på 11% av det britiske mandatområdet, og uten Jerusalem.
Dette er Den palestinske motstandsbevegelsens ideologiske utgangspunkt: Landet tilhører araberne. Jødene har ingen rett til en egen stat. Ikke under noen omstendigheter.
Derfor innebærer også slagordet til Den palestinske motstandsbevegelsen og De palestinske myndighetene at hele Israel skal utslettes – området mellom elven Jordan og Middelhavet: From the river to the sea! Palestine will be free!
Det internasjonale samfunnet nekter å forholde seg til løgnene og hatet fra Den palestinske motstandsbevegelsen og De palestinske myndighetene – nekter å forholde seg til propagandaen i det palestinske narrativet, om et historisk arabisk-palestinsk folk og et historisk arabisk-palestinsk land som aldri har eksistert.
Hamas er det politiske partiet med klart mest oppslutning blant palestinerne. President Mahmoud Abbas (Fatah) har bare oppslutning blant 5% av palestinerne, og majoriteten av palestinerne foretrekker Hamas’ uforsonlige og hensynsløse linje i møte med den jødiske staten. Abbas har nektet palestinerne valg siden 2006, fordi han vet han vil miste makten og kontrollen over bistandsmilliardene. Heller ikke Israel eller det internasjonale samfunnet ønsker at Hamas skal komme til makten. Vesten måtte da se i øynene at det palestinske folkets folkevalgte forkaster både Folkeretten og Menneskerettighetene – man foretrekker å anklage jødene i Israel for å gjøre det.
Fredag rapporterte De palestinske myndighetene at israelske soldater hadde skutt og drept en palestinsk gutt på 13 år. Dette i forbindelse med at palestinere angrep israelske soldater, og soldatene brukte tåregass og skarpe skudd for å forsvare seg. Palestinske foreldre lar barn og unge delta i slike voldelige opptøyer. Opptøyer de vet israelske soldater må forsvare seg mot, og som alltid fører til skader på palestinerne. Om barna dør, lovpriser foreldrene dem som martyrer.
Hamas-terrorgruppen sørget over 13-åringen og kalte hans død for “en krigsforbrytelse”, melder The Times of Israel.
“Dette blodet skal være drivstoffet for vårt folks revolusjon, som ikke vil hvile før den når sine mål,” uttalte Hamas-talsperson Hazim Qasim.
Hamas anklager Israel for krigsforbrytelser. Nå vil palestinske menneskerettighetsorganisasjoner og palestinernes støtte spillere i Vesten poste fotografier av 13-åringen i sosiale medier. De vil anklage Israel for okkupasjon, apartheid og forbrytelser mot menneskeheten. FNs Menneskerettighetsråd vil vedta nye fordømmende resolusjoner mot den jødiske staten og AUF vil arrangere nettmøter med Fatahs ungdomsparti i solidaritet med palestinerne. I Den norske kirke vil man be velformulerte og inderlige bønner til gud, om at jødenes brutale overgrep mot uskyldige og hjelpeløse palestinere skal avta.
Sannheten er at ingen arabere og ingen jøder ville vært truet, skadet eller drept uten Den palestinske motstandskampen, som definerer hele Israel som Palestina, og bruker trusler, vold og terror mot sivile som legitime våpen i kampen mot jødene. Men hvem bryr seg om det?
Om Den palestinske motstandskampen ikke innebar bruk av vold og terrorisme mot sivile, ville det ikke være behov for et sikkerhetsgjerde til de palestinske områdene på “Vestbredden” og ikke for blokade av Gaza. Palestinerne har lov til å være uenige med Folkeretten, lov til å være uenige med Israel – men ingenting kan forsvare bruk av vold og terror mot sivile – og det er det som påfører både jøder og arabere lidelser i konflikten.
Om det, mot all sannsynlighet, engang skulle bli en tre-stats-løsning, ville den palestinske staten blitt en base for palestinerne til å fortsette motstandskampen mot den jødiske staten. De palestinske myndighetene ville fortsette å finansiere terrorisme, belønne den og lære barna at palestinske terrorister er hellige krigere for allah. La oss derfor håpe på at en slik palestinsk stat aldri blir opprettet.
