Gud inngikk en evig pakt med Abraham, og pakten åpenbarer helt sentrale trekk ved Guds frelsesplan for alle mennesker.
I pakten gav Gud løfter til Abraham om at han skulle bli far til et folk, som skulle få et land og gjennom denne nasjonen, Israel, ville Gud velsigne alle jordens slekter. Det inkluderer deg og meg.
Når Egyptens farao gjorde israelittene til sin fiende og ville nekte dem å dra av sted til Løfteslandet, gjorde han seg med det til Guds fiende.
Siden forkynte profetene om at Messias skulle komme – han som skulle dø som et stedfortredende og sonende offer for vår synd og skyld. Jesus skulle bli født i Betlehem, vokse opp i Nasaret og lide, dø og gjenoppstå i Jerusalem.
Når Haman, perserkongens rådgiver, satte seg fore å utrydde jødefolket, så gjorde derfor også han seg, med det, til Guds fiende.
Kong Herodes gjorde seg til Guds fiende ved å forsøke å myrde Jesus Messias.
Profetiene er ikke spådommer, men Guds ord og løfter. Jesus kom som en oppfyllelse av Guds løfter, som en bekreftelse på Guds trofasthet, og til tross for folkets troløshet. Gud har en plan, og han holder seg til den.
Profetene forkynte at folket skulle bli fordrevet fra landet sitt og bli spredt blant folkeslagene, fordi de vendte seg bort fra Gud. Men de forkynte også at Gud ville samle dem igjen og gjenopprette Israel med Jerusalem som hovedstad.
Fra midten av 1800-tallet begynte jøder fra hele verden å vende hjem. To hovedstrømninger satte seg fore å og opprette en jødisk stat i landet de ble fordrevet fra.
Ved de store kristne vekkelsene, begynte de vakte å både lese og forkynne Guds Ord, og her er jo pakten med Abraham og alle profetiene helt sentrale. Britiske statsmenn fikk del i vekkelsen og satte seg fore og opprette en jødisk stat folket kunne vende hjem til.
Jødene organiserte seg om Sionismen. De samlet seg om den urgamle drømmen jødene hadde båret i sine hjerter gjennom århundrene – drømmen om å vende tilbake, om å komme hjem. For Israel og Jerusalem forble uløselig knyttet til jødenes etniske identitet. Det var alltid jøder i Israel , og jødene i diasporaen reiste dit når de fikk anledning til det. Kontakten med hjemlandet ble bevart, og aldri ble noen annen stat opprettet i jødenes hjemland.
Disse bevegelsenes innsats førte til de folkerettslige beslutningene fra 1920, som erklærte jødene som urbefolkning i landet sitt og gav dem rett til å opprette en suveren stat der. I 1948 proklamerte Israels første statsminister, David Ben Gurion, Israel for gjenopprettet. Dette er en helt unik historisk hendelse – aldri før har en stat blitt gjenopprettet etter 2.500 år. Det er som et mirakel.
Når Adolf Hitler og nazistene satt seg fore å utrydde jødefolket, så gjorde de seg med det til Guds fiender. For Guds ord og løfter står fast: Gud vil velsigne alle jordens slekter gjennom Israel. Folket, landet og Jerusalem er fremdeles uløselig knyttet til Guds frelsesplan.
Og når de arabiske statene tre ganger gikk til krig for å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet, så gjorde også de seg, ved det, til Guds fiender.
Nå skriver Forente Nasjoner flere fordømmende resolusjoner mot den lille jødiske staten, enn mot alle verdens øvrige stater til sammen. Man har singlet ut Israel for massiv fordømmelse og demonisering. Og med det gjør FN seg til Guds fiende. Man har også bestemt seg for å dele Jerusalem.
Også dette har profetene forkynt: Folkeslagene vil samle seg mot jødene, etter at de har vendt hjem og gjenopprettet Israel med Jerusalem som hovedstad. Jerusalem vil bli “en løftesten” for folkeslagene, og alle som løfter på den vil skade seg selv.
Profetene har nemlig forkynt at Jesus skal komme tilbake til Jerusalem, og Jesus og apostlene bekrefter det. Kampen om Jerusalem er derfor, i alle fall i et åndelig bibelsk perspektiv, knyttet til Guds frelsesplan for alle mennesker. For når Jesus kommer tilbake, skal han styre over folkeslagene med rettferdighet og det skal bli fred på jorden – endelig. Og folkeslagene skal komme opp til Jerusalem for å tilbe ham, og feire Løvhyttefesten, står det.
Haman, Herodes og Hitler forstod nok ikke selv hva deres mørke hat og målsettinger innebar. De er ikke alene om det. Vi har alle tatt dårlige valg, og vi har heller ikke sett verken motivasjonen bak eller konsekvensene av våre handlinger. Slik er mennesket. Vi er mangelfulle og feilbarlige, og ved vår urettferdighet påfører vi og blir påført lidelse. Allikevel elsker Gud oss – han elsker sine fiender. Og han forandrer seg ikke. “Om vi er troløse, så forblir han trofast – for han kan ikke fornekte seg selv.”
Ovenfor Gud er vi alle syndere, alle skyldige – ingen søker Gud. Gud søker oss. Den ene kan derfor ikke rose seg fremfor den andre. Vi blir frelst av bare nåde, ved å tro – ved å ta imot Guds ord og løfter, som en gave.
Evangeliet er enkelt å forstå: Jeg elsker deg – kom til meg; tro på meg; omvend deg; følg meg; bli hos meg. Søk meg; be til meg; ingenting kan stoppe deg. Jeg døde for deg; jeg oppstod for deg; jeg går i forbønn for deg. Frykt ikke. Når jeg setter deg fri, blir du virkelig fri. Den som tror på meg skal ikke dø, men leve. Jeg kommer for å hente deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg. Med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Du kan stole på meg.
Jesus sa at han ikke kommer tilbake før Evangeliet er forkynt for alle folkeslag, og i forbindelse med at folkeslagene kommer inn «i fullt tall», vil hele jødefolket komme til tro på Evangeliet og bli frelst. Da kommer Jesus tilbake – til Jerusalem.
