Meningsmotstandere slenger gjerne om seg med definisjoner, ord og utrykk den andre parten ikke kjenner seg igjen i eller bestrider. For eksempel ble den gruppen på reformasjonstiden som praktiserte troende dåp, gjerne kalt for ana-baptister (gjendøpere) av sine meningsmotstandere.
Med til en slik diskurs hører det ofte med å knytte sin egen overbevisning til en lang og betydelig teologisk tradisjon, og fremstille sine meningsmotstanderes resonnementer som noe perifert av nyere opprinnelse.
Vi skal ikke legge oss på denne linjen her, ei heller kaste opp ulike fremmedord for å beskriver teologiske disposisjoner som ofte kan beskrives enklere ved dagligtale.
Preterismen inneholder et oppsiktsvekkende Bibelsyn, som får store utslag for teologien omkring det som har med jødefolket og Israel å gjøre.
Enkelte forkynnere i det pinsekarismatiske kirkelandskapet forkynner preterisme. De har valgt sin egen vei, bort fra Bibelen, og den tradisjonen de selv tidligere har stått i.
Kristne og det åndelige Gudsriket har erstattet jødene og Israel
Den pinsekarismatiske- og den lavkirkelige lutherske tradisjonen har hatt sammenfallende teologi omkring det som har med jødefolkets rolle i Guds frelsesplan å gjøre, noe som inkluderer jødefolkets hjemvendelse og den moderne staten Israels opprettelse – med Jerusalem som hovedstad.
Preterismen forkaster alt dette. Ifølge disse teologiske antagelsene har jødefolket utspilt sin rolle i Guds frelsesplan og den moderne staten Israel har ingen bibelsk betydning for det som skjer i dag, eller det som vil skje i fremtiden.
Begreper som «tusenårsriket» og «bortrykkelsen» har heller ingen plass innenfor preterismens forståelsesramme.
Ifølge preterismen er perioden mellom Jesu oppstandelse og Jerusalems ødeleggelse i år 70 «en overgangsperiode», som beveger tiden inn i «en ny åndelig virkelighet» – det meste av det som står skrevet i Bibelen skal tolkes på «en åndelig måte».
Alle som tror er nå del av det nye Gudsfolket, de kristne, og Guds rike er et åndelig rike der de troende er borgerne. Dermed er det intet rom for det etniske jødefolket, Israels gjenopprettelse eller Jerusalem – alt dette har utspilt sin rolle og avgikk ved døden ved Jerusalems og tempelets ødeleggelse, og nedslaktningen og fordrivelsen av jødefolket i år 70.
Johannes Åpenbaring er en viktig bok for preteristene, men den er ikke en profetisk bok som forteller om de siste tider og Jesu gjenkomst. Den forteller angivelig kun om historiske begivenheter før Jerusalems ødeleggelse i år 70.
Preterismen slår fast at Jesu gjenkomst ikke vil være en synlig gjenkomst til jorden, men at det var en åndelig begivenhet som skjedde i perioden mellom Jesu oppstandelse og år 70.
Tusenårsriket startet også i år 70, og «den store trengsel» var tiden frem mot år 70 – vi lever altså ennå i dette «fredsriket». Den romerske keiseren Nero, var Antikrist.
Israel er ikke lenger Guds eiendomsfolk. Gud har bare ett folk, de kristne. Bibelens ord og løfter til Israel er «åndelige sannheter overført til kirken» – slik sammenfaller preterismen med den klassiske erstatningsteologien oppfunnet av de romersk-katolske «kirkefedrene».
Profetiene i Johannes Åpenbaring ble oppfylt for snart 2000 år siden.
Våre lesere kjenner sin Bibel. Vi skal ikke bruke tiden her til å vise til Bibeltekster som motbeviser preterismen, men kort slå fast at preterismen ikke samsvarer med Bibelens og Jesu budskap.
Preterister har også det til felles, at de sår tvil om andre Bibelske sannheter. Det er ofte slik, at når man går seg vill et sted, så fører det til stadige følgefeil.
Som kristne forstår vi stykkevis og delt, og vi skal strekke oss langt for å leve i fred med hverandre. Når det kommer til jødefolkets historie og situasjon, kan vi ikke være stille. “Frelsen kommer fra jødene”, sier Jesus – og peker på alle de menn og kvinner som også før Jesus og apostlene gav avkall på seg og sitt, for å føre Guds frelsesplan videre slik at Evangeliet kunne forkynnes for alle jordens folkeslag. Vi står i gjeld til dem. Det minste vi kan gjøre er å ta et oppgjør med erstatningsteologien.
Uten det jødiske folk hadde vi ingen profeter, ingen apostler, ingen Bibel og ingen Frelser. Derfor skylder vi jødene og stå opp for dem, mot all den motstanden de møter, også i vår tid – vi som ser profetiene gå i oppfyllelse for våre øyne og Jesu gjenkomst nærmer seg.
