Kommentar.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt grunnlaget for den nye regjeringens fokusområder. Hurdalplattformen sier ikke mye om norsk utenrikspolitikk, og ingenting om Israel eller Palestina.
Det reflekterer at verken SV og Rødt er del av regjeringen. Det reflekterer nok også at Senterpartiet er mindre opptatt av dette enn det flere av Arbeiderpartiets folkevalgte er.
Flere av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter har tidligere vært ansatt eller hatt tillitsverv i AUF, LO og Palestinakomiteen. Dette er organisasjoner som har som uttalt mål å påvirke Norge til å boikotte Israel.
Gjennom Norad mottar andre mektige pro-palestinske organisasjoner årlig betydelige summer med statsstøtte. Dette er organisasjoner som står for uvurderlig mye godt, men som har en anti-israelsk slagside: Kirkens nødhjelp, Flyktninghjelpen, Norsk folkehjelp og Redd barna.
Den norske kirke profilerer seg også stadig tydeligere som anti-israelsk og pro-palestinsk. Etter at tidligere leder av Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit, ble ansatt som leder for biskopene, har det blitt så ille at til og det svært liberale og moderate Jødiske trossamfunnet i Oslo har sett seg nødt til å bryte samarbeidet.
Vi forstår at disse mektige aktørene, med nære bånd til Arbeiderpartiets stortingsgruppe i regjering, vil utøve en offensiv lobbyvirksomhet for å påvirke norsk utenrikspolitikk i spørsmål knyttet til Israel. SV og Rødt er ikke mindre udemokratiske at de sammen med Palestinakomiteen arbeider målrettet mot at norske kommuner skal drive selvstendig utenrikspolitikk, og innføre boikott av Israel. Eksemplene er mange, og nedslående.
Så hvordan skal vi tolke Hurdalsplattformens stillhet? For det første at spørsmål knyttet til Israel og Palestina splitter regjeringen. Plattformen er jo et uttrykk for det partiene i utgangspunktet kan enes om. For det andre viser plattformen at vi ikke kan vite hva som vil skje i fremtiden.
Det vi vet, er at den forrige Arbeiderpartiregjeringen var den eneste regjeringen i Europa som ville anerkjenne Hamas som palestinernes demokratisk valgte lederskap. Vi vet også at Jonas Gahr Støre, som utenriksminister, løy og forsøkte å hemmeligholde sine samtaler med Hamas’ ledere i denne forbindelse.
Arbeiderpartiet ønsker å anerkjenne Palestina som en selvstendig stat – uten å stille krav til palestinernes ledere om å anerkjenne Folkeretten og Israel; uten å stille krav til palestinernes ledere om å avslutte kampen for å frigjøre «hele Palestina», etter en eventuell fremtidig avtale om fastlegte genser; og uten å kreve av palestinernes ledere at de skal avslutte terrorisme mot sivile jøder i Israel og avslutte å hylle denne bestialske kulturen.
De palestinske myndighetene belønner alle palestinske terrorister som er dømt og fengslet for terrorisme mot sivile jøder i Israel, inkludert familiene til selvmordsbombere. AUF definerer Fatah som sitt “søsterparti” – partiet som står bak belønningssystemet. Fatah er også ansvarlige for at alle palestinske skolebarn, på alle trinn og i alle fag, læres opp til at terrorister er nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah.
Arbeiderpartiet må ta et oppgjør med venstre-ekstremisme. Ingenting i Hurdalplattformen gir signaler om det. Eller kan vi tolke stillheten som et signal? Det gjenstår å se om andre partier på Stortinget vil engasjere seg for Israel. Det kan gjøres helt uten å ta stilling til betente og omdiskuterte spørsmål – for terror mot sivile er noe alle burde ta klart og tydelig avstand fra.
Regjeringsplattformen i 2019 satt Israel tydelig på dagsordenen. Granavoldplattformen tok til orde for “en balansert holdning til Midtøsten-konflikten … støtte opp om demokratisk utvikling i Midtøsten … Legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel. Regjeringen anser ikke boikott av Israel som et bidrag til dialog, forståelse og en fredelig utvikling i Midtøsten. … Markere en tydelig kritisk linje overfor alle former for antisemittisme og aktivt motarbeide økonomiske bidrag til terrorisme, inkludert fangelønn. … Ikke støtte organisasjoner som oppfordrer til vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme, herunder i de palestinske områdene.”
