Forsvarsminister Benny Gantz møtte palestinernes president Mahmoud Abbas i slutten av august. Møtet var det første møtet mellom en israelsk og en palestinsk leder på over 10 år.
Under møtet med Abbas gav Gantz tydelig støtte til opprettelsen av en palestinsk stat, men understreket at det ikke lot seg gjøre under den nåværende regjeringen.
«Jeg tror på en tostatsløsningen», skal Gantz ha fortalt Abbas.
«Jeg ønsker å være den nye [Yitzhak] Rabin», skal Gantz har sagt, med henvisning til den israelske statsministeren som signerte Oslo-avtalene med PLO (Den palestinske frigjøringsbevegelsen) og Yasir Arafat på 90-tallet.
«Dersom den nåværende [israelske] regjeringen ikke vil godta en tostatsløsningen på grunnlag av 1967-grensene, vil vi handle for å fremme en løsning basert på [FNs] delingsplanen fra 1947,» skal palestinernes president Mahmoud Abbas ha fortalt Gantz.
Forsvarsminister Benny Gantz og regjeringskoalisjonens venstre- og sentrumspartier støtter en tostatsløsning.
Statsminister Naftali Bennetts høyreparti Yamina, har vært tydelige på at det er uaktuelt å diskutere en tostatsløsning så lenge palestinernes ledere legitimerer terrorangrep mot sivile. Også koalisjonens andre høyreparti, New Hope, er imot en tostatsløsning.
Partiene i regjeringskoalisjonen har inngått en avtale om å ikke sette opprettelsen av en palestinsk stat på regjeringens dagsorden, da saken splitter partiene og vil føre til at regjeringen oppløses.
Kilde: The Times of Israel, 03.10.2021.
Kommentar:
De arabiske nasjonene forkastet FNs delingsforslag i 1947. Jødene sa ja til forslaget, som tilgodeså dem 11% av det britiske mandatområdet tiltenkt den jødiske staten ved folkerettslige beslutninger.
Araberne stod samlet imot selve ideen om en jødisk stat, helt uavhengig av størrelse og grenser. Ifølge FNs forslag skulle Jerusalem ha internasjonal status.
Året etter ble den moderne staten Israel opprettet, med FNs velsignelse. Arabiske omkringliggende stater angrep den sårbare nyfødte jødiske staten, med uttalt mål om å kaste jødene på sjøen og utslette Israel fra kartet.
Jødene beseiret den langt overlegne arabiske krigsmaskinen – men Egypt okkuperte Gazastripen, Syria Golanhøydene og Jordan hele Samaria og deler av Judea, inkludert øst-Jerusalem (som araberne gav det nye navnet «Vestbredden»). De okkuperte områdene ble etnisk renset for jøder, mens flere hundre tusen arabere ble boende i den jødiske staten, med fulle borger-rettigheter.
Okkupasjonen vedvarte til 1967, da arabiske stater, med enda større overlegen samlet makt, igjen forsøkte å utslette den jødiske staten. Jødene beseiret de arabiske statene igjen, og vant kontrollen over de okkuperte områdene.
Den gruppen arabere som i forbindelse med motstanden mot opprettelsen av en jødisk stat tok navnet «palestinerne», anklaget FN og jødene for okkupasjon før og etter opprettelsen av Israel i 1948. Etter 1967 endret araberne taktikk, og hevdet nå at Israel okkuperte de områdene de vant kontroll over etter den siste arabiske tilintetgjørelseskrigen – altså de områdene Syria, Jordan og Egypt hadde okkupert, men mistet kontrollen over.
Det er bare å undre seg over hvorfor palestinerne ikke anklaget Syria, Jordan og Egypt for okkupasjon i perioden 1948-1967 – eller hvorfor de den gang ikke arbeidet for å opprette en palestinsk stat på de områdene arabiske stater okkuperte og kontrollerte.
Sannheten er at palestinerne, som de arabiske statene, ikke primært kjempet for å bedre araberes eller palestineres kår, men alene for å utslette den jødiske staten. Og det er ingen endring av denne statusen, til tross for at deler av palestinernes lederskap gir uttrykk for noe annet når de uttaler seg på engelsk… Fremdeles lyder PLOs slagord: From the river to the sea! Palestine will be free! Altså hele det området den jødiske staten eksisterer på.
