Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt! For jeg sier dere: Heretter skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! (Mat. 23:37-39).
Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke dra inn i byen. For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt. Stakkars dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi (Luk. 21:20-24).
Jesus forteller at jødene vil bli fordrevet fra landet sitt, at folkeslagene vil regjere i Jerusalem, men også om en tid der jødene skal vende tilbake til Jerusalem.
Jesu budskap er helt på linje med profetenes utallige budskap. Han setter oss også på sporet av at jødene, som folk, engang vil ta ham imot som Guds Messias:
Heretter skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! (Mat. 23:39).
Paulus bekrefter dette, med all mulig tydelighet. I Romerbrevet forteller han om hvordan folkeslagene engang vil ha tatt imot Evangeliet «i fullt tall», og at hele Israel vil ta imot Jesus som Messias og bli frelst:
Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet:
Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder (Rom. 11:25-27).
Mysteriet
I profetenes budskap er «Israels frelse» uløselig knyttet sammen med at folket vender tilbake til landet sitt, at Israel gjenopprettes med Jerusalem som hovedstad, at folkeslagene samler seg mot dem og at Gud griper inn og redder dem.
I profetenes forkynnelse er dette tema uløselig knyttet til budskapet om Den messianske tidsalder og Den nye pakt.
Som han har for vane, som en velutdannet jødisk teolog, henviser Paulus til Skriftene for å underbygge evangeliske sannheter. I Rom. 11:25.27 henviser han til Jesaja 59:20 og 27:9, og Jeremia 31:33.
Både for brevets adressanter, kristne av folkeslagene i Roma, og for oss i dag, er det naturligvis av interesse å utforske de tekstene apostlene henviser til når han avslører denne «hemmeligheten», eller mysteriet (mysterion), som det heter på gresk.
Disse tre tekstene repeterer et mønster som går igjen hos alle profetene, knyttet til profetiene om Den messianske tidsalder og Den nye pakt:
- Jødene vender seg bort fra Gud og går på sine egne veier
- Dette valget fører dem bort fra Guds beskyttelse og velsignelse – fiendene overmanner dem og fordriver dem fra landet
- Gud fører folket hjem igjen, og fiendene samler seg mot dem
- Gud griper inn, og går i rette med deres fiender
- Folket kommer i et rett forhold til Gud, og kommer inn under Guds beskyttelse og velsignelse – slik Gud har lovet dem i sin kjærlighet
Jesaja 59:20
Se, Herrens hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre. Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere. … De kjenner ikke fredens vei, det fins ingen rett i deres spor. De går krokveier, og den som ferdes der, kjenner ikke fred.
Derfor er retten langt borte fra oss, rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørkt, på lysning, men vi går i stummende mørke. Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som folk uten øyne. Vi snubler ved høylys dag som om det var i skumringen, i vår beste alder er vi som døde. Vi brummer alle som bjørner, vi klynker og klager som duer. Vi venter på rettferd, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
Du ser at våre synder er mange, våre overtredelser vitner imot oss. Ja, våre synder vet vi om, våre misgjerninger kjenner vi: Vi har gjort opprør mot Herren, har fornektet ham og vendt oss bort fra vår Gud. Vi har talt om vold og frafall, og mumlet svikefulle ord som var avlet i hjertet. …
Herren så – og det var ondt i hans øyne – at det ikke var retten som rådde. … Han tok rettferd på seg som brynje og satte frelsens hjelm på sitt hode. … Han kommer til Sion som forløser, til alle dem av Jakobs ætt som vender om fra synd, lyder ordet fra Herren.
Dette er den pakt som jeg vil slutte med dem, sier Herren: Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren (utdrag av Jes. 59 – med understreking av de ord Paulus refererer og henviser til ).
Mønsteret er tydelig. Det er av interesse å understreke at dette ikke kan pekte på Jesu første komme, da Jesus opprettet Den nye pakt, ved sin død og oppstandelse. Budskapet forteller om en annen senere tid – fordi den poengterer at barna og barnebarn aldri igjen skal komme på avveie fra Gud. Kapittelinndelingen av bøkene i Bibelen er jo av nyere dato, kun innført i den hensikt å gjøre det lettere å finne frem og kommunisere om de ulike tekstene. Det er derfor naturlig å også lese videre, etter det verset Paulus bruker som belegg for å underbygge sin hemmelighetsfulle påstand – og ved det kastets et enda større lys over mysteriet:
Reis deg i stråleglans! For nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene. Men over deg stråler Herren fram, hans herlighet åpenbares over deg. Mot ditt lys skal folkeslag vandre, konger skal gå mot din solrenningsglans. Løft dine øyne og se deg om! De samler seg alle og kommer til deg. Dine sønner kommer langt bortefra, dine døtre blir båret på armen. Da skal du se det og stråle av glede, hjertet skal skjelve og vide seg ut.
… I min harme har jeg slått deg, men i nåde er jeg barmhjertig mot deg. … De skal kalle deg Herrens by, Sion, som tilhører Israels Hellige. Før var du forlatt og hatet, og ingen besøkte deg. Men nå gjør jeg deg stor for alltid, til en glede fra slekt til slekt. … Du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, at Jakobs Veldige er din forløser.
… Du skal kalle dine murer Frelse og dine porter Lovsang. Da trenger du ikke mer solens lys om dagen, eller månens lys om natten. For Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet. Din sol skal ikke mer gå ned, din måne skal aldri avta. For Herren skal være ditt lys for evig. Dine sørgedager er til ende. I ditt folk skal det bare være rettferdige, de skal eie landet til evig tid. De er en plante i min hage, et verk jeg har gjort til min ære. … Jeg er Herren. Når tiden kommer, vil jeg la dette skje i hast (utdrag av Jes. 60).
Jesaja 27:9
I dager som kommer skal Jakob slå rot, Israel skal vokse og blomstre og fylle hele verden med frukt. Har vel Herren slått Israel slik han slo dem som slo hans folk? Eller er Israel blitt drept, som folkets drapsmenn ble det?
Du gikk i rette med folket da du skremte det opp og jaget det bort. Herren støtte det fra seg med sin sterke pust den dagen det stormet fra øst. Men slik skal Jakobs skyld bli sonet, og dette blir frukten når hans synd tas bort …
Den dagen skal Herren slå fruktene ned, like fra Storelvens strøm til Egypterbekken, og dere, Israels sønner, skal samles inn, én for én. Den dagen skal de blåse i et stort horn. Og så skal de bortkomne i Assyria og de som er spredt omkring i Egypt, komme tilbake og tilbe Herren på det hellige fjell i Jerusalem (utdrag fra Jesaja 27 – med understreking av de ord Paulus refererer og henviser til).
Det er bare å minne om at profetenes budskap er Guds budskap til sitt eiendomsfolk, sin «øyensten», jødene. Og at Paulus anvender disse tekstene til å underbygge at Gud også gjennom profetene har talt om at «hele Israel skal bli frelst». Ifølge Paulus omtaler altså disse tekstene tiden da dette mysteriet inntreffer.
Jeremia 31:33
På den tid, lyder ordet fra Herren, vil jeg være Gud for alle Israels ætter, og de skal være mitt folk. Så sier Herren: Det folk som slapp unna sverdet, har funnet nåde i ørkenen. Israel skal dra av sted og finne ro.
Langt bortefra viste Herren seg for dem: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg minmiskunn mot deg vare. Enda en gang vil jeg bygge deg, ja, du skal bygges opp igjen, Israel, du unge jomfru. Igjen skal du pryde deg med håndtrommer og gå ut i dansen med de glade. Igjen skal du plante vingårder på fjellene i Samaria, og de som planter, skal selv nyte frukten. Ja, det kommer en dag da vaktmenn skal rope på Efraim-fjellet: Kom, la oss dra opp til Sion, til Herren vår Gud. Så sier Herren: Bryt ut i jubel og glede over Jakob, og rop av fryd over ham som er høvding blant folkene! La lovsangen lyde og si: «Herren har frelst sitt folk, det som er igjen av Israel.» Jeg fører dem tilbake fra landet i nord, jeg samler dem fra jordens ytterste ende. …
Folkeslag, hør Herrens ord! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, samler og vokter det som gjeteren vokter sin flokk. For Herren har fridd Jakob ut og løst ham ut av overmannens vold. De kommer med jubelrop til Sion-fjellet, de stråler av glede over Herrens gode gaver …
Da skal pikene danse av glede og gamle menn glede seg med de unge. Jeg vender deres sorg til fryd, og trøster og gleder dem som sørget. … Så sier Herren: Hold opp med å gråte, tørk tårene fra dine øyne! Du skal få lønn for ditt strev, sier Herren, de skal komme hjem fra fiendeland. Det er håp for din fremtid, sier Herren, barna skal vende hjem til sitt land. … Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si i Juda og i byene der, når jeg vender deres lagnad: «Herren velsigne deg, du rettferds bolig, du hellige fjell.» … Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg både i Israel og Juda sår ut en sæd av mennesker og dyr. Og likesom jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, å bryte ned, ødelegge og skade, så vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, lyder ordet fra Herren. …
Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre, sier Herren. Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd. Så sier Herren, han som satte solen til å lyse om dagen og ordnet det så at månen og stjernene lyser om natten, han som rører opp havet så bølgene bruser, – Herren, Allhærs Gud, er hans navn: Lar jeg disse ordninger vike, lyder ordet fra Herren, skal også Israels ætt for alltid opphøre å være mitt folk.
Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort, sier Herren (utdrag fra Jeremia kap. 31 – med understreking av de ord Paulus refererer og henviser til).
Ingen kommentar nødvendig.
Men hvordan skal Israel komme til tro på Evangeliet og bli frelst?
Paulus forteller også noe om hvordan «hele Israel skal bli frelst», i det samme kapittelet som han avslører mysteriet. Apostlene påbegynte oppdraget med å forkynne Evangeliet til jordens ender, til folkeslagene, fra Jerusalem av. Med jødenes frelse ser det ut til å skulle foregå annerledes:
Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem (Rom. 11:14).
Paulus skriver dette i forbindelse med at han slår fast at jødene, som folk, forkastet Messias, og at Evangeliet av den grunn ble forkynt for folkeslagene, som tar det imot i stort antall. Men når jødene ser og erfarer at folkeslagene har fått del i den gode del, i deres Guds velsignelser, vil det før til en misunnelse, som driver dem til Gud.
De såkalte «kirkefedrene» hatet jødene. De utformet en u-bibelsk u-kristen lære som av ettertiden har fått navnet «erstatningsteologi» – som gikk ut på at Gud hadde forkastet folket sitt og annullert alle sine løfter fordi jødene, som folk, forkastet Messias.
De de romerske keiserne innførte den romersk katolske varianten av kristendommen som statsreligion ble «erstatningsteologien» operasjonalisert. Målet var å skille jøder og kristne fra hverandre, og skille jødenes tro og Gudsdyrkelse fra den romersk katolske kristendommen.
Man endret kalenderen, for at ikke jøder og kristne skulle feire de bibelske høytidene samtidig. Og man forandret navnet på høytidene. Keiserne og romersk katolske kristne ledere arrangerte store og stadige samlinger der man tok opp “jødeproblemet”.
Den romersk katolske kirken anvendte erstatningsteologien til å diskriminere, tavngskristne, forfølge, fordrive og slakte jødene i Europa – på kirkefedrenes anbefaling, og i Jesu navn.
Reformatoren Martin Luther videreførte erstatningsteologien, og nazistene viste til «kirkefedrenes» og Luthers skrifter for å rettferdiggjøre sitt mål om å utrydde hele det jødiske folket.
Jødene ble ved dette så godt som vaksinert for Evangeliet. Budskapet var strippet for betydelige deler av sitt innhold – alt som kunne minne om dets jødiske opphav. Israelels Gud og jøden Jesus, ble brukt som middel for å undertrykke og ødelegge alt som luktet av jødiskhet i de kristne samfunnene.
I moderne tid har det skjedd noe nytt. Millioner av evangeliske kristne uttrykker nå sin takknemlighet og kjærlighet til det jødiske folk. Stor internasjonale organisasjoner organiserer millioner av evangeliske kristen for å nå jødene med dette budskapet.
Den antisemittiske varianten av den kristne tro egnet seg altså ikke til å gjøre jødene misunnelige på kristne, slik vi leser Paulus håper på i Romerbrevet – snarere tvert imot. Ingen jøde ville ønske seg å bli en kristen, for kristennavnet var ensbetydende med massive forfølgelser og grusomme massakrer på jødene i Europa gjennom nesten 2000 år.
Med evangeliske kristne er det annerledes. Under Internasjonale Kristne Ambassades Løvhyttefest-arrangement i 2021, takket Israel president, statsminister, utenriksminister, forsvarsminister og turistminister evangeliske kristne for «kjærligheten», «hjelpen» og «den urokkelige støtten». Det forteller mye om at klimaet er endret – og at jødene i Israel nå klarer å skille kristen antisemittisme og fra evangelsike kristne som elsker dem og velsigner dem.
De siste 100 årene har det kommet flere jøder til tro på Evangeliet, enn i de foregående 1900 årene til sammen. Aldri før i historien har så mange jøder tatt imot Jesus som Messias – eller Yeshua, som han egentlig heter.
I 1948 var det mellom 15 og 20 messianske (kristne) jøder i Israel. I dag kan det være så mange som 50.000 – internasjonalt flere 100.000.
Paulus skriver ikke i Rom. 11:25-27 at «hele Israel skal blir frelst» etter at «folkeslagene er kommet inn i full tall.» Paulus skriver «på denne måten, skal hele Israel blir frelst.» Parallelt med at Evangeliet forkynnes for folkeslagene, og i forbindelse med at folkeslagene kommer inn i fullt tall, vil altså jødene, som folk, ta imot Evangeliet om Guds Messias.
Og det er dette vi er vitner til begynnelksen av i å våre dager.
Oppsummering – konklusjon
Jesu og Paulus’ forkynnelse bekrefter Guds ord, slik det ble frembåret av Guds apostler til Israel og jødefolket.
Ved at folket vendte seg bort fra Gud, ble de overlatt til seg selv og deres fiender inntar landet og fordriver folket.
Men Gud elsker dem, og han er trofast mot sitt ord og sine løfter. Gud vil føre dem hjem igjen, gå i rette med deres fiender og la dem bo trygt – frie og glade – i landet sitt.
I denne forbindelse skal «hele Israel blir frelst».
Fra slutten av 1800-tallet begynte jødene å vende hjem. I 1948 ble staten Israel gjenopprettet. Og siden 1967 har jødene regjert over Jerusalem.
I dag samler folkeslagene seg mot Israel. Forenete Nasjoner produserer flere fordømmende resolusjoner mot Israel alene, enn mot alle verdens øvrige stater til sammen.
Den profeterte vekkelsen blant jødene har begynt. Stadig flere jøder gjenkjenner Yeshuas jødiskhet, at han er Guds Messias.
Evangeliske kristne når frem til jødefolket om at vår Gud er deres Gud, at vår Kristus er deres Messias. Vår takknemlighet og kjærlighet erfares som en rik velsignelse og støtte av jødene i Israel. Og deres statsledere takker oss for det.
Noe nytt blir til. Det spirer allerede frem. Kan du ikke se det?
Og engang «skal hele Israel bli frelst» – da også «folkeslagene er kommet inn i fullt tall.» Da kommer Jesus tilbake, og folkeslagene skal komme opp til Jerusalem for å tilbe ham – “og feire Løvhyttefesten”, står det.
