Vi lever i en tid der Guds ord og løfter – profetiene – går i oppfyllelse for våre øyne.
Gud handler ofte i prosesser, slik vi kan lese i profeten Esekiels bok kapittel 37. Israel blir sammenlignet med tørre døde ben i en dal. Da taler Gud. Benene trekker seg sammen, de finner sin plass hver på sin kropp, det kommer sener og kjøtt på dem, det kommer ånd og liv i dem, og Gud reiser dem opp – til en veldig hær.
Fra slutten av 1800-tallet begynte jødene å vende hjem i store skarer, fra øst og vest og syd og nord. I 1948 ble staten Israel gjenopprettet og etter 1967 ble Jerusalem landets hovedstad. Og nå pågår den en vekkelse blant jødene i Israel historien aldri før har sett maken til.
Jesus fortalte oss om en tid da Jerusalem ikke lenger skal tråkkes ned av folkeslagene, men av jødene. Han forkynte at jødene ville blir spredd for alle vinder, men at Gud engang ville samle dem igjen – “når folkeslagenes tid er til ende”.
Jesus fortalte oss at enden ikke kommer før alle folkeslag har fått høre evangeliet – det er nesten ubegripelig hvordan evangeliet har blitt spredd i moderne tid. Han sa også at jødene ikke skal se ham før de sier: «Velsignet være han som kommer i Herrens navn.»
Ved den kristne antisemittismen ble jødene så godt som vaksinert mot evangeliet. Parallelt med at jødene begynte å vende hjem pågikk det store vekkelser i Vesten, som førte til en kolossal bølge av misjonærer til jordens ender. En frukt av dette var at kristne gjenoppdaget jødefolkets og Israels rolle i Guds frelsesplan for alle mennesker. Kristne fikk del i Guds kjærlighet for sitt folk og begynte å velsigne dem.
Klimaet mellom evangeliske kristne og jødefolket er nå endret – ja, forvandlet. Israels 4 øverste ledere takker nylig evangeliske kristne for deres urokkelige kjærlighet og støtte til det jødiske folk og den jødiske staten. Sannelig, det har skjedd noe nytt.
Den profetiske prosessen eskalerer.
Leser vi videre i Esekiels bok, kan vi lese om hvordan folkeslagene samler seg mot Israel for å ødelegge henne. Forente Nasjoner produserer årlig flere fordømmende resolusjoner mot Israel, enn mot alle verdens øvrige nasjoner til sammen. Kan det bli tydeligere?
«Alle folkeslag» skal samle seg mot Jerusalem, står det i profeten Sakarjas bok. Og i dag har vi altså et internasjonalt organ med navnet «Alle Nasjoner».
Men både Esekiel og Sakarja forteller oss mer. De forteller om at Gud griper inn i historien, går i rette med Israels fiender og frelser sitt folk. Gjenfødelsesprosessen fullendes. Jesu fullbrakte frelsesverk blir hele hans folk til del. Profetiene fra Jesajas bok om «Herrens Lidende tjener» forløser profetiene i Daniels bok, om «Menneskesønnen»:
Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred. .. Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. .. Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelser. .. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.
Profeten Jesajas bok kap. 53.
Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.
Profeten Daniels bok kap. 7.
Folkeslagene skal komme opp til Jerusalem for å tilbe Israels Konge og Verdens Frelser, Yeshua Messiah – og «feire Løvhyttefesten», står det.
«Det profetiske ord er som en lampe som skinner på et mørkt sted», skriver apostelen Peter. Han visste hva han snakket om. I apostelens liv var det mye mørke, som for alle oss andre. Både hans egne svakheter og andre menneskers ondskap hadde gitt ham del i urettferdighet og lidelse.
Men midt i alt dette, gjennom alt, lyser Guds ord og løfter som en lampe – «som en lykt for min for og et lys på min sti», skriver Kong David i en salme.
Gud inviterte Esekiel med, til å tale til de tørre døde bana i dalen – til å profetere over dem. Slik endret profetens fokus seg fra de grufulle omstendighetene han var vitne til, og til Guds fredstanker – tanker som gir fremtid og håp. «Og mens han talte, hørte han lyden av et brak.»
Gud inviterer oss alle med, til å ta del i Gudsrikes hemmeligheter. Her lyder seiersbruset kontinuerlig. Her ser man forbi det som er tørt og dødt, og taler gjenopprettelse og liv. Og den som taler, vil også vi høre braket fra prosesser av gjenopprettelse og liv.
Ben finner sammen og kropper blir levende, mennesker reiser seg – en veldig hær. Ikke bare i Israel, men også blant folkeslagene. Det pågår en innhøstning som ikke kan sammenlignes med noe som tidligere har skjedd i historien. Langt over en million mennesker er blitt frelst i Nepal bare de siste årene, over 200 millioner i Kina og Iran er det landet i verden der vekkelsen går sterkest frem.
Gud kaller oss til å ta del i hans perspektiv, hans fredstanker og hans virkelighet. Her er ingen tilbakegang, ingen bunnløs fortvilelse eller endelige nederlag. Her samvirker alle ting til det gode – og Gud har makten og æren i all evighet. Derfor lærte Jesus oss å be, om at Guds rike må komme og Guds vilje må skje. Det førte ham til korset – men derifra til tronen.
Trøst, ja, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem, og rop ut til henne at hennes strid er endt og hennes skyld betalt, at hun har fått fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder. Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen! Hver dal skal heves, hvert fjell, hver haug skal jevnes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark. Herrens herlighet skal åpenbares, alle mennesker skal se det. Dette er ordet fra Herrens munn (Profeten Jesajas bok kap. 40).
Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord! (Apostelen Pauls brev til tessalonikerne kap. 4).
