Var Jesus jødenes konge? Er Jesus jødenes konge? Kommer Jesus tilbake som jødenes konge?
Jomfru Maria gav gutten sin det jødiske navnet Yeshua. Når han kommer tilbake, og du og meg skal se ham som han er, er kanskje ikke navnet hans det viktigste – det viktigste er jo at han kommer og at han er din og min Frelser.
De tre vise menn er ikke kalt «vismenn» for ingenting:
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»
Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
Den ugudelige kong Herodes var snar til å forstå at kongen vismennene spurte etter var Messias – «fyrste i Juda» og «hyrde for mitt [Guds] folk [Israel]».
Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.
Vismennene hyllet «jødenes konge», «Messias», «fyrsten i Juda» og «hyrden for Guds folk Israel».
Jesus som Messias – jødenes og Israels konge – er et ganske sentralt tema i Evangeliene, men det har ofte blitt tilsidesatt i den senere kristne tradisjonen. Man har stått på barrikadene for å proklamere Jesu guddommelighet, men samtidig fornektet hans etniske jødiske identitet.
Det er merkelig. For Gud har ikke blod. Bare Jesus som menneske har blod – det er en jødes rettferdige blod som renser fra all synd og skyld:
Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Men hvem i hans tid tenkte på at han ble utryddet av de levendes land fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?
Når profeten her forkynner om «mitt folk», så er det Israel, Guds folk, han benevner.
Ved Evangeliet inviterer Gud alle til å bli del av Gudsfolket – Israel
Vi, av folkeslagene, som er kommet til tro på Yeshua Messiah (hebraisk for Jesus Kristus), har fått del i det som Gud lovet Israel, og som tilhører dem. Jødene må, som alle andre mennesker, komme til tro på Evangeliet for å få del i frelsen, men deres vantro og forherdelse forandrer altså ikke på Guds agenda og Guds trofasthet! Som skrevet står: «Om vi er troløse, så forblir han trofast – for han kan ikke fornekte seg selv.»
Apostelen Pauls lar oss ikke være i tvil om Israels status og Guds trofasthet:
De er jo israelitter, dem tilhører (presens, ikke preteritum) barnekåret, Guds herlighet og paktene, deres er loven, tempeltjenesten og løftene, dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet. … Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst.
Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! … Gud har ikke forkastet sitt folk, det folk han hadde vedkjent seg. …. Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? … Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde!
Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst … For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.
Jeg sier dere at Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at det Gud har sagt, er sant, og for å stadfeste de løfter som var gitt til fedrene. Men de andre folk skal prise Gud for hans miskunn, slik det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant folkene og lovsynge ditt navn. Videre heter det: Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk.
Jesu gjenkomst
Majoriteten av jødene tok ikke imot Jesus som Guds Messias og jødenes konge. Jesus sa til dem:
«Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt. Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den dagen dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn.»
Jesus kommer ikke tilbake før jødene tar ham imot som Guds Messias og jødenes konge. Ifølge Paulus skal engang «hele Israel bli frelst» – det vil si hele det etniske jødefolket som på den tiden eksisterer.
Jesus sa også at han ikke kommer tilbake før evangeliet er forkynt for alle folkeslag. I 2000 år har Evangeliet blitt forkynt for folkeslagene – oppdraget Jesus gav de 12 disiplene er i ferd med å fullføres.
Jødene ble så godt som vaksinert mot Evangeliet ved den kristne tradisjonen som ikke bare utvisket Jesu etniske jødiske identitet, men også la jødene for hat – diskriminerte, fordrev, forfulgte og massakrerte dem.
Men i de siste 100 årene er det kommet flere jøder til tro på Yeshua Messiah enn i de foregående 1900 årene til sammen! I 1948 var det 15-20 messianske jøder i Israel. I dag viser tall fra den messianske bevegelsen at det kan være 50.000!
Tiden for Jesu gjenkomst nærmer seg med stormskritt. Jødene, Israel og Jerusalem var uløselig del av Jesu første komme – uavhengig av folkets tro, rettferdighet eller trofasthet. Jesu gjenkomst vil skje når jødene, som folk, tar ham imot som Guds Messias og jødenes konge – Verdens Frelser.
Profetenes forkynnelse tegner et helt tydelig bilde av begivenhetenes gang: Først vil Gud føre det adspredte jødefolket tilbake til Israel og Jerusalem, deretter vil de, som folk, gå inn i Den nye pakt og motta Den Hellige ånd i sine hjerter – og dette vil skje idet oppdraget om å forkynne Evangeliet for folkeslagene fullføres.
Enten vi liker det eller ei, så kommer frelsen fra jødene – uten jødefolket, Israel og Jerusalem så var det ingen frelseshistorie, ingen Jesus og intet Evangelium. Gud valgte å gjøre det slik. Og enten vi liker det eller ei, så kommer ikke Jesus tilbake før Evangeliet er forkynt for alle folkeslag og jødene, som folk, tar imot Jesus som Guds Messias og Jødenes konge. Gud har valgt å gjøre det slik.
“Løftene kan ikke svikte – nei, de står evig fast”
Navnet hans er nok ikke det viktigste. Heller ikke vår kunnskap om detaljene i Guds frelsesplan eller vår forståelse av Israels rolle i den. Det eneste som virkelig betyr noe er at vi tar imot Jesus som Herre og Frelser – og får del i løftene; del i Guds Messias, jødenes konge og Verdens Frelser.
Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som hette Nasaret, til en jomfru som var trolovet med Josef, en mann av Davids ætt; hennes navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa … «Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»’
Dette kunne gi oss del i en overveldende beundring, trygghet, takknemlighet, glede og tilbedelse: At Guds ord står fast. Han endrer ikke sin agenda i møte med vår tvil, vår tilkortkommenhet eller våre svik. Det gjelder for deg og meg og våre – skulle det ikke gjelde for det folket han engang utvalgte seg og kaller som sitt – sin «øyensten»?
– Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.
– For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
– For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.
– Herren kaller deg tilbake som en forlatt og sorgfull kvinne. Kan hun som var hustru fra ungdommen av, bli forstøtt? sier din Gud.
– Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg. Jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer står alltid for mine øyne.
– Kan noen ta byttet fra en kriger, kan fanger slippe fra en voldsmann? Ja, så sier Herren: Fanger skal tas fra krigeren, og byttet skal berges fra voldsmannen. Jeg vil kjempe mot dem som strir mot deg, og dine barn vil jeg frelse.
– Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud.
– Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkeslagene de drog bort til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land. Så gjør jeg dem til ett folk i landet, på Israels-fjellene. De skal alle ha en og samme konge. … De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Min tjener David skal være konge over dem; de skal alle ha én og samme hyrde. … Så skal de få bo i landet som jeg gav min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. Både de og deres barn og barnebarn skal bo i det gjennom alle tider, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid. Jeg slutter en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være. Jeg lar dem bosette seg og øke i tall, og jeg reiser min helligdom blant dem for alltid. Min bolig skal være hos dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal folkeslagene sanne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom er hos dem for alltid.
– Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. … Da skal Herren min Gud komme … Da skal Herren være konge over hele jorden. … Jerusalem skal ligge trygt. … Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten.
Gud velsigne deg!
