Ayelet Azoury er halvt norsk og halvt israelsk – bosatt i Norge.
Hennes besteforeldre var irakiske jøder, bosatt i Bagdad. Der opplevde de massakrer på jøder i mellomkrigsårene, og fordrivelser og flukt etter at Israel ble opprettet i 1948.
Irakiske jøders historie er unik og har hatt betydelig innflytelse på Iraks historie. Jødene utgjorde en gang en tredjedel av Bagdads befolkning, forteller Azoury.
Det jødiske samfunnet spilte en viktig rolle knyttet til utviklingen av rettssystemet og annen infrastruktur. De fleste av medlemmene i Bagdads symfoniorkester var jøder.
Jødene i Irak
Min familie fra Bagdad anså Irak som deres hjemland. De ble forrådt og utstøtt av sine barndomsvenner og naboer. De opplevde at menneskene i det lande de var født i og tilhørte angrep på dem fordi de var jøder, forteller Azoury.
Mange jøder ble angrepet – hengt og myrdet. Jødenes hjem ble ødelagt. Mine besteforeldre måtte forlate alt, og mistet alt.
De mistet sitt statsborgerskap, og de irakiske myndighetene konfiskerte deres eiendommer og verdier – alt de hadde. De ble statsløse, fattige og trengende.
Ekstra vondt var det at det var venner og naboer som forrådte dem. De måtte flykte til Israel. Der lever de med denne sorgen enda, og de snakker fremdeles ofte om Irak.
De glemmer aldri Irak, selv om de vet at Israel nå er deres hjemland. Den jødiske irakiske kulturen lever videre i Israel: Språket, maten og andre tradisjoner.
Til og med under brylluper og bar-mitzvaher vil du alltid se irakisk innflytelse på valg av klær, musikk og mye annet. Selv om man bruker hebraisk i dagligtalen, hører man ofte mange irakiske ord og utrykk fra den eldre generasjonen.
Det er bare så trist at dette begynner å visne bort – nå er det ingen jøder igjen i Irak.
Påstanden om at jødene levde fredelig med sine arabiske naboer i Midtøsten før Israel ble opprettet i 1948 er en løgn, sier Azoury.
Jødene var aldri sett på som en av dem – muslimene holdt avstand til jøder. Jødene kunne ikke ri på hester og ikke bygge synagoger som var høyere enn moskeer. Jødene måtte rett og slett betale skatt for beskyttelse, med andre ord for å unngå å bli drept. Jøder hadde heller ikke lov til å vitne mot muslimer i rettssaker.
Jødene kunne ikke bevege seg fritt. I Irak måtte de gå med en gul stjerne – de fikk ikke vise seg offentlig uten merket som varslet omgivelsene om at de var jøder.
Historien til Mizrahi-jøder (jøder bosatt i muslimske områder i Midtøsten) trenger å bli hørt, mener Azoury. For det er knapt noen som kjenner til hvordan araberne behandlet sine jøder. Antisemittisme var utbredt, og jøder ble rett og slett etnisk renset fra områder de hadde levd igjennom århundrene.
«Etter opprettelsen av staten Israel ble rundt 900.000 jøder enten utvist eller på andre måter oppfordret eller tvunget til å forlate sine gamle hjemland. Majoriteten fikk et nytt hjem i Israel» (Store norske leksikon).
«Nesten alle innvandrerne fra muslimske land hadde måttet forlate sine hjem uten eiendeler og uten penger og måtte starte helt på nytt» (Store norske leksikon).
Antisemittisme i Norge?
Ayelets besteforeldre ble fordrevet fra Bagdad og flyktet til Israel. Her måtte de kjempe mot Irak og andre arabiske stater som forsøkte å utslette Israel fra kartet. Palestinske terrorister legitimerer fortsatt terrorisme mot sivile jøder som nasjonal frigjøringskamp og hellig og krig for allah.
IKAJ spør Ayelet: Har du erfart antisemittisme i Norge?
Ja, jeg har opplevd antisemittisme. Særlig i tenårene. I sosiale medier kunne ungdommer skrive at «Hitler burde ha brent deg» – jeg ble også tagget i bilder der jeg var påtegnet hitler-bart eller med hitler-hilsen.
På selve ungdomskolen kunne andre elever gå forbi meg å rope «jøde». Jeg fikk kallenavnet «Anne Frank» av enkeltelever, som utbasunerte kallenavnet med en ekkel tone. Jeg har også blitt spyttet på i skolegården på grunn av min jødiske bakgrunn.
Israel og palestinerne
Hva opplever du når Israel anklages for brudd på Folkeretten og Menneskerettighetene – okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser?
Det er en dyp antisemittisme som ligger der. Ingen andre blir kritisert slik Israel blir kritisert. Hvor kritiserte de ikke Jordan da de forbød jøder statsborgerskap? Hvor var deres kritikk da Mizrahi-jøder ble etnisk renset fra de arabiske nasjonene? Ennå har ingen snakket om at jødene skal få erstatning for hva de gikk igjennom og mistet. Nei, det er antisemittismen som rår. Å bruke dobbel-standard – ved å sette andre krav til Israel enn til andre demokratier – er antisemittisme.
Jeg har respekt for palestinere og ønsker at også palestinerne skal få mulighet til selv-bestemmelse, men det går ikke når de legitimerer antisemittisme og forsøker å benekte jødenes historiske tilknytning til landet.
Slik antisemittisme tiltar også i Vesten. Voldelige angrep på og drap av jøder øker. Nylig ble en jødisk gutt i USA myrdet, og angrepet var motivert av antisemittisme.
Om det skal bli fred, må partene akseptere hverandre. Araberne må akseptere jødenes tilknytning til landet. Alt av jødisk kultur og jødiske tradisjoner er uløselig knyttet til Israel.
Det er det sionismen handler om. Derfor blir jeg veldig glad når arabiske nasjoner, som De forente arabiske emirater og Marokko, inngår fredsforbindelser og normaliseringsavtaler med Israel. Det bringer håp, avslutter Azoury.
