Stuerent med antisemittisme på venstresiden?

Arbeiderpartiet, SV, Rødt og deres ungdomspartier går alle inn for boikott av Israel – på ulike nivå.

Det er ikke kjent om noen av disse partiene går inn for boikott av noen annen stat. Dersom venstresiden mener boikott er et nyttig politisk virkemiddel, er det forunderlig at denne taktikken ikke blir brukt mot andre stater man har god grunn til å fordømme. Vitner det om en dobbel-standard, en for jøder og en for andre?

Hva er det legitime grunnlaget til at venstresiden har blinket ut den jødiske staten med «en gul stjerne» blant verdens 200 stater?

At politisk venstre-ekstremisme er stuerent på venstresiden, hersker det ingen tvil om. Palestinakomiteen har ledere fra Arbeiderpartiet, SV, Rødt og deres ungdomspartier som profilerte medlemmer.

Palestinakomiteen forkaster det folkerettslige grunnlaget Israel ble opprettet på.

Palestinakomiteen mener jødenes land tilhører araberne og definerer jødene som inntrengere og innflyttere.

Palestinakomiteen mener opprettelsen av Israel ble til ved en konspirasjon mellom Vestlig imperialisme og kolonialisme, og jødisk sionisme – sionisme, drømmen om et jødisk hjemland, defineres som rasisme.

Palestinakomiteen mener Norge bør anerkjenne terrorgruppen Hamas som palestinernes demokratisk valgte lederskap, og at Norge skal anerkjenne Palestina som en stat – altså med Hamas’ i førersetet.

Hamas har som uttalt mål å utslette Israel og legitimerer å myrde sivile jøder som legitim nasjonal frigjøringskamp.

Palestinakomiteen støtter palestinerne i deres “nasjonale frigjøringskamp” – en kamp som i alle hovedsak består i å myrde sivile jøder.

Arbeiderpartiet, SV Rødt og deres ungdomspartier fører i hovedsak en mindre ekstremistisk politikk enn Palestinakomiteen. Men hvordan henger det sammen at den politiske venstresiden ikke tar et oppgjør med Palestinakomiteens antisemittisme?

Hva er det legitime grunnlaget for at venstresiden unngår å ta et oppgjør med Palestinakomiteens ekstremistiske antisemittisme?

Anklagene om okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser er systematiske og massive fra den politiske venstresiden. Man tegner et bilde av at jødene i Israel er til hinder for at palestinere skal få leve i frihet og fred.

Systematisk og konsekvent unnlater venstresiden å knytte Israels forsvars- og sikkerhetspolitikk til den konteksten den befinner seg i – både historien og den aktuelle situasjonen.

Historien

Araberne i Midtøsten forkastet samlet selve ideen om en jødisk stat i Midtøsten – helt uavhengig av arealer, grenser, demografiske forhold eller Jerusalems status. Araberne forkastet Folkeretten.

På det grunnlaget legitimerte arabere terrorisme kot sivile jøder som nasjonal frigjøringskamp og hellig krig for allah. Arabere forkastet Menneskerettighetene.

De omkringliggende arabiske nasjonene gikk tre ganger til krig mot Israel, med offentlig uttalt mål om å kaste jødene på havet og utslette den Israel fra kartet.

Araberne konstruerte et narrativ om et historisk arabisk-palestinsk folk og et historisk arabisk-palestinsk land. Narrativet ble anvendt som propaganda i kampen mot jødene og staten deres. Før konstruksjonen av dette narrativet har arabere aldri definert seg som palestinere.

Israel ble opprettet for over 3000 år siden. Landet har gjennom århundrene vært okkupert av stadig skiftende riker og deres regenter. Jødene har flere ganger blitt fordrevet fra sitt hjemland, men det har til alle tider vært jøder bosatt i Israel. Jerusalem har forblitt uløselig knyttet til det jødiske folkes etniske identitet, deres religion og kultur. Fra 1500-tallet og frem til første verdenskrig var Israel okkupert av tyrkerne – altså ikke arabere.

Situasjonen

Den palestinske frigjøringsbevegelsen definerer hele Israel som arabernes land. Bevegelsens slagord lyder: From the river to the sea! Palestine will be free! – altså hele det landet, mellom elven Jordan og Middelhavet den jødiske staten eksisterer på.

Palestinernes myndigheter lovpriser selvmordsbombere og andre palestinske terrorister som har myrdet sivile jøder, inkludert mange uskyldige jødiske barn, som nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah.

Palestinernes myndigheter har utviklet et offentlig belønningssystem for palestinske selvmordsbomberes familier og alle andre terrorister som har planlagt, forsøkt eller gjennomført angrep mot sivile jøder i Israel. Den månedlige utbetalingen stiger i takt med ugjerningen.

Palestinernes myndigheter indoktrinerer alle palestinske barn med løgner, hat – forkastelse av Folkeretten og Menneskerettighetene. I undervisningsmateriellet til alle palestinske skolebarn, på alle trinn og i alle fag, lovprises selvmordsbombere og andre terrorister som nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah.

Politisk venstreekstremisme er en del av problemet – ikke løsningen

Hva er det legitime grunnlaget for at den politiske venstresiden beskylder jødene i Israel for okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser knyttet til slik de håndterer den pågående trussel om krig mot Israel og terrorisme mot sivile jøder?

Etter at Folkeretten hadde besluttet at jødene var urbefolkning i Israel og på det grunnlaget gitt dem rett til å opprette en jødisk stat, ble 77% området tiltenkt den jødiske staten fordelt til araberne og opprettelsen av den arabiske staten Jordan.

I 1947 foreslo FN at en jødisk stat skulle opprettes på 11% av det gjenstående området – uten Jerusalem. Jødene sa ja. Araberne sa nei.

Da jødene opprettet Israel i 1948, på folkerettslig grunnlag og med FNs velsignelse, angrep de omkringliggende statene umiddelbart i et forsøk på å utslette den sårbare nyfødte jødiske staten ved fødselen. Som ved et mirakel beseiret jødene den arabiske overmakten.

Til sammen kan man altså med sikkerhet slå fast at palestinerne ikke primært kjempet for å opprette en selvstendig stat, men primært kjemper for å utslette den jødiske staten.

Dette er åpenbare forhold, ved historien og den aktuelle situasjonen, venstresiden konsekvent og systematisk ikke forholder seg til. Samtidig gjentas de ensidige ubalanserte anklagene mot jødene i Israel som et mantra: Israel er en okkupasjonsmakt og et apartheidregime som begår krigsforbrytelser.

Man beskylder altså jødene i Israel for å beskytte seg og forsvare seg mot fiender som forkaster Folkeretten og Menneskerettighetene – og anklager jødene i Israel for brudd på Folkeretten og Menneskerettighetene…

Dette er hoderystende. Det er ekstremisme. Det vitner om antisemittisme – da det ellers ikke finnes rasjonelle forklaringer på en så systematisk og massiv demonisering av et folk som kjemper for å overleve i møte med krigføring og terrorisme mot sivile.

Utgangspunktet for konflikten er ikke Israels angivelige okkupasjon, eller det påfølgende angivelige apartheidregime og de angivelige krigsforbrytelsene.

Utgangspunktet for konflikten er arabernes forkastelse av Folkeretten, og forkastelse av Menneskerettighetene ved å legitimere terrorisme mot sivile som nasjonale frigjøringskamp og hellig krig for allah.

Skal man ha noe håp om å komme frem til en løsning må man sette krav til at palestinerne anerkjenner Folkeretten og respekterer Menneskerettighetene.

For Israel kommer ikke til å la seg utslette ved krigføring, og sivile jøder i Israel kommer ikke til å la seg myrde av palestinske terrorister.

Først når palestinerne anerkjenner Folkeretten og respekterer Menneskerettighetene finnes det legitimt grunnlag for å anklage Israel for okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser – knyttet til sikkerhetspolitiske vurderinger, disposisjoner og praksis.

Alle vet at Israel alltid har, og fremdeles, ønsker opprettelsen av Palestina velkommen. Alle ved at det ikke vil være aktuelt med grensegjerder og check-points, dersom trusselen om selvmordsaksjoner mot sivile ikke lenger er reell. Alle vet at sikkerhetstiltakene knyttet til import til Gazastripen ikke vil ha noen hensikt, dersom rakettens skulle slutte å regne over den israelske sivilbefolkningen.

Israel kan ikke anerkjenne opprettelsen av et Iranistan – det ville være et nasjonalt selvmord.

Palestinernes virkelige fiende, er deres lederes hat og løgner. Palestinakomiteen støtter opp under narrativet som opprettholder konflikten og umuliggjør en løsning.

Og Palestinakomiteens antisemittiske ekstremisme er stueren på den politiske venstresiden. Om mine tårer kunne utgjøre en forskjell, skulle jeg aldri slutte å gråte. Flott norsk ungdom blir i dag villedet til å gjøre seg til Israels kritikere, motstandere og fiender.