Imam Noor Ahmad Noor, tidligere direktør for Minhaj Ul Quran i Oslo, og de siste årene imam i Minhaj Ul Quran i Drammen, har vært i vinden for å ha postet groteske antisemittiske uttalelser på sin egen Facebook-profil.
Først da saken etter en stund nådde mediene og han ble politianmeldt, fikk hatytringene konsekvenser og Minhaj-ul-Quran suspenderte imam Noor.
Linda Noor, sosialantropolog og Daglig leder i Minotenk – Minoritetspolitisk tenketank, advarer mot antisemittisme i norske muslimske minoritetsmiljøer i Vårt Land i dag:
Hvordan kom vi dit at dette kunne pågå helt åpent, så lenge, uten at noen grep inn eller tok til motmæle?
På postene til imam Noor var det ingen som tok noe ordentlig oppgjør med uttalelsene. Hverken i 2019 eller tidligere i år.
Ingen kritiserte imamens utspill i kommentarfeltet. Islamsk Råd Norge, hvor Minaj-Ul-Quran er av de største og mest aktive gjenværende medlemmene, kom som vanlig heller ikke på banen av eget initiativ.
IKAJ var den første til å rapportere om imamens uttalelser – etter at imamen ble anmeldt av en privatperson, og siden har skapt overskrifter i norske og israelske medier.
Imam Noor selv har beklaget og fjernet postene fra Facebook. Men det er ikke nok, skriver Linda Noor.
Linda Noor viser til hvordan den nylig avdøde sjefsrabbineren i Danmark, Bent Melchior, brukte sin stemme til å motarbeide «islamofobi» og at imamer i Norge bør følge hans eksempel ved å være viktige stemmer mot antisemittisme.
Rasisme og fordommer må dras opp med rota… Dessverre er ikke dette første gangen grov antisemittisme blir promotert av muslimske ledere i full åpenhet, skriver Linda Noor i det hun viser til flere konkrete eksempler.
Undersøkelser viser at antisemittiske holdninger og forestillinger eksisterer både i den norske befolkningen generelt og blant muslimer… det faktum at ledere fra de største muslimske menighetene har gjort seg skyldig i så grove antisemittiske uttalelser, må tas på alvor.
I Norge er den jødiske befolkningen så forsvinnende liten at det er snakk om knappe 1400 personer. Det, i tillegg til Norges historie med deportasjon av nesten halvparten av vår jødiske befolkning under andre verdenskrig, gjør jøder som gruppe og minoritet ekstra sårbar. At norske religiøse leder sprer hatretorikk og til og med snakker om viktigheten av å drepe jøder, er ikke noe vår jødiske minoritet skal måtte oppleve, skriver Linda Noor og oppfordrer til et oppgjør med antisemittismen i muslimske miljøer i Norge.
Hun tar til orde for at norske muslimer undervises om nazismen, Holocaust og konspirasjonsteorier, og at egne opplegg på urdu og arabisk, ville kunne være nyttig for de blant den eldre garde som ikke er stødig nok i norsk. Hun mener norske imamer bør prioritere kurser ved universitetene.
Linda Noor klarer ikke å la være med å samtidig beskylde jødene i Israel for okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser. Hun mener norske imamer bør oppsøke Palestinakomiteen (!) for å lære om grensene mellom legitim kritikk av Israel og antisemittisme.
Linda Noor nevner ikke at Israels handlinger hun definerer som okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser er uløselig knyttet til arabernes og palestinernes forkastelse av Folkeretten, tre utslettelseskriger, selvmordsaksjoner fra palestinske områder i Judea og Samaria, og rakettregnet fra palestinerne på Gazastripen.
Med dette viser Linda Noor at hun er blant dem som demoniserer jødene i Israel: Ved ensidig og ubalansert kritikk demoniserer hun jødene på en hårreisende og helt unødvendig måte.
For anklagene mot Israel kan ikke løsrives fra det skremmende trusselbildet jødene i Israel kollektivt historisk har og fortsatt befinner seg i.
De omkringliggende arabiske nasjonene har forsøkt å utslette Israel tre ganger; palestinerne definerer terrorisme mot sivile jøder som nasjonal frigjøringskamp og hellig krig for allah; alle palestinere dømt for terrorisme mot sivile jøder belønnes med månedlige utbetalinger av De palestinske myndighetene (FATAH) – belønningen stiger i takt med hvor bestialsk ugjerningen de er dømt for er; alle palestinske skolebarn, på alle trinn og i alle fag, indoktrineres systematisk med slik propaganda; og palestinernes ledere forkaster det folkerettslige grunnlaget staten Israel ble opprettet og eksisterer på.
Den palestinske motstandsbevegelsens slagord innebærer fremdeles utslettelsen av staten Israel: From the river to the sea! palestine will be free! Om palestinernes kamp hadde vært en kamp for Palestina, og ikke primært en kamp mot Israel, hadde en palestinsk stat vært opprettet for lenge siden.
I 1947 forkastet de arabiske nasjonene og palestinerne samlet FNs forslag som innebar at jødene skulle opprette en stat på 11% av Palestina – og uten Jerusalem. Jødene sa ja til forslaget. Siden den gang har palestinernes ledere fortsatt i det samme sporet og er uten tvil den faktoren som opprettholder palestinernes ulykksalige situasjon.
Vi vil med det applaudere Linda Noor for å ta avstand fra antisemittisme. Men samtidig beklage at også hun bruker anledningen, slik også flere norske ledende muslimer har gjort, til å demonisere jødene i Israel.
Ved å henvise til Palestinakomiteen som en legitim kritiker av Israel understreker Linda Noor at hun hører hjemme på den ekstremistiske venstresiden – blant Israel motstandere og fiender.
