Da Idit Harel Segal fylte 50 år, bestemte hun seg for å gi en gave: Hun ville donere en av nyrene sine til en fremmed.
Barnehagelæreren fra Nord-Israel er en stolt israeler, og håper valget hennes vil være et eksempel på raushet i et land preget av konflikt. Hun ble inspirert av sin bestefar, en Holocaustoverlevende, som oppfordret henne til å leve et meningsfylt liv. Ifølge jødisk tradisjon er det ikke noe høyrere gode enn å redde en annens liv.
Gutten som skal motta nyren hennes er en 3 år gammel palestinsk gutt fra Gazastripen.
«Du kjenner meg ikke, men snart vil vi være veldig nære fordi nyren min vil være i kroppen din,» skrev Segal på hebraisk til gutten. En venn oversatte brevet til arabisk slik at familien kunne forstå det. «Jeg håper av hele mitt hjerte at denne operasjonen vil lykkes, og at du vil leve et langt og sunt og meningsfylt liv», skrev Segal videre.
Da hun fikk vite at det var en palestinsk gutt som skulle få nyren hennes, fortalte hun det ikke til noen.
Segals beslutning om å donere en nyre skapte til å begynne med dype splittelser i familien. Hennes ektemann og særlig en av sønnene deres, motsatte seg planen. Faren hennes sluttet å snakke med henne.
Det gjorde ikke saken lettere at tre familiemedlemmer, inkludert hennes fars foreldre, ble myrdet i palestinske angrep.
«Familien min var virkelig imot det. Alle var imot det. Mannen min, søsteren min, mannen hennes. Og den som støttet meg minst, var faren min,» sa Segal i et nylig intervju i fjellene hjemme i Eshhar – «de var redde.»
For å få fortgang i prosessen valgte guttens far å donere en av sine nyrer, den samme dagen gutten hans fikk operert inn Segals nyre. Farens nyre ble gitt til en 25 år gammel israelsk mor.
For Segal førte gaven hennes, som utløste en voldsom konflikt i familien hennes, til mer enn det hun hadde håpet på. Nyren hennes reddet guttens liv, genererte en ny donasjon og etablert nye forbindelser mellom mennesker i samfunn som er i konflikt med hverandre. Hun forteller at hun besøkte gutten like før operasjonen og opprettholder kontakten med foreldrene hans.
Segal sier hun har hedret bestefaren på en måte som hjelper henne til å takle sorgen over hans død for fem år siden.
Konflikten i familien hennes tilhører nå fortiden. Ektemannen og barna hennes forstår henne bedre nå, forteller hun. Og på kvelden før Segals operasjon, ringte faren henne.
«Jeg husker ikke hva han sa fordi han gråt,» sier Segal. Først da fortalte hun ham at nyren hennes skulle doneres til en palestinsk gutt.
Et øyeblikk var det stillhet – før faren hennes sa:
«Vel, han trenger også liv.»
Kilde: Israel Hayom, 28.07.2021.
