Hvem skulle tro at en fattiggutt fra Groruddalen i Oslo skulle spille en avgjørende rolle knyttet til opprettelsen av den moderne staten Israel – oppfyllelsen av de mange eldgamle profetiene i Bibelen!
Ved oppgjøret etter første verdenskrig definerte Folkeretten jødene som urbefolkning i deres forfedres hjemland, og gav dem med det retten til å gjenopprette den historiske jødiske staten.
14. mai 1948 proklamerte Israels første statsminister David Ben Gurion den moderne jødiske staten for opprettet – med FNs velsignelse. Det var som et mirakel. Drømmen jødefolket hadde båret på gjennom århundrene var gått i oppfyllelse.
Trygve Lie (Arbeidepartiet), Norges utenriksminister og FNs generalsekretær
Trygve Lie ble født i 1896. Han ble født på Grunerløkka og vokste opp under enkle kår med sin mor og en søster. Moren drev et lite spisested i Groruddalen, hvor Trygve tidlig fikk ansvaret for regnskapet.
Hans interesse for politikk ble vekket tidlig. Han deltok i sin første valgkamp som sekstenåring og ble ansatt som Arbeiderpartiets politiske sekretær.
I 1941 ble han Norges utenriksminister, i regjeringen i eksil i London. Da krigen tok slutt i 1945 fortsatte han som utenriksminister i Einar Gerhardsens regjering.
1. februar 1946 ble Trygve Lie valgt til å være generalsekretær i Forente Nasjoners hovedforsamling, som erstattet Folkeforbundet. Han fikk ansvaret for å bygge opp FN, som det internasjonale samfunnets øverste leder.
Folkeforbundet hadde gitt britene mandatmakt over den delen av det tyrkiske imperiet som hadde okkupert jødenes historiske hjemland. Britene gav mandatområdet navnet «Palestina», et navn verken jøder eller arabere opprinnelig brukte på området.
De arabiske nasjonene forkastet selve ideen om opprettelsen av en jødisk stat, helt uavhengig av arealer, grenser, demografiske forhold og Jerusalems status. Terroren mot jøder i det britiske mandatområdet tiltok i mellomkrigsårene, og jødene organiserte væpnede grupper for å forsvare sivile.
Trygve Lie, Einar Gerhardsen og Det norske arbeiderparti var ivrige og aktive forkjempere for opprettelsen av den jødiske staten. Etableringen av den jødiske staten var utsatt fordi araberne så massivt motarbeidet ideen, også etter at 77% av det britiske mandatområdet ble tildelt araberne ved opprettelsen av staten Jordan. Britene begrenset den jødiske innvandringen, som fikk katastrofale konsekvenser for jødene i Europa.
De arabiske nasjonene boikottet samarbeidet med FN og var helt tydelige på at de ville motsette seg enhver fullbyrdelse av de folkerettslige beslutningene.
18. juli 1947 ankom skipet Exodus til Haifa. På skipet var 4544 jødiske flyktninger som hadde overlevd folkemordet i Europa. Britene sende flyktningene tilbake til Tyskland via Frankrike.
De hjerteskjærende bildene nådde også Trygve Lie i FNs hovedkontor i New York. At britene kunne sende flyktningene tilbake til stedet der over 6 millioner jøder var blitt myrdet, gjorde uutslettelig inntrykk på Lie.
I 1947 foreslo FN å dele de resterende 23% av det britiske mandatområdet i en jødisk stat og enda en arabisk stat. Jødene sa ja til forslaget, men araberne forkastet det. Med det ble forslaget historie, uten relevans eller gyldighet for internasjonal rett.
Trygve Lies hjerte brant for jødefolket og den jødiske statens opprettelse. Henrik Wergelands kamp for jødene hadde gjort sterkt inntrykk på fattiggutten som nå var leder for Forente Nasjoner. Han bad jøder jøder til i sitt private hjem i New York, og jødene kalte ham «Israels Gudfar» – ifølge Trygve Lie selv.
14. mai 1948 gav britene beskjed om at de ville trekke seg ut av mandatområdet. Den samme dagen erklærte David Ben Gurion staten Israel som opprettet. Jødene hadde fått sitt hjemland. Fattiggutten fra Groruddalen hadde ledet nasjonen frem til det moderne mirakelet – og virkeliggjørelsen av de eldgamle bibelske profetiene.
Kilde: Inger Marit Sverresen (PDK) i Dagen 16.05.2021.
Israels kritikere, motstandere og fiender om Trygve Lie
Av Israels kritikere, motstandere og fiender er Trygve Lie definert som «en sviker» (Karsten Tveit – som «viktig og litt ynkelig», som aktøren som «la hele fundamentet for den uløste konflikten som vi har i dag» (Hilde Henriksen Waage).
«Han var en person som klart hadde ett mål for øye, og det var å beskytte Israel slik at det fikk mest mulig land og best mulige vilkår – koste hva det koste ville. Han var en person som var villig til å gå langt utenfor det – i hvert fall ut fra hva jeg vet – en generalsekretær i FN kan gjøre.»
«Det var ikke sånn at israelerne brukte Lie, som ikke skjønte hva han var med på, så langt ifra. Han var mer enn villig til å bruke sin posisjon og sine kontakter for å hjelpe israelerne til å få det slik de ville.»
«I UDs arkiver fant jeg hvordan Trygve Lie grep inn direkte overfor norske myndigheter for å få dem til å stemme for israelsk FN-medlemskap. Norge satt da som medlem av Sikkerhetsrådet. Dette skapte enorme konflikter innad i UD, for dette var ikke politikken det ledende embetsverket ønsket å følge. Da fant jeg Lies stemme. Jeg fant hans brev, telefonsamtaler og notater; alt han prøvde å gjøre for å få styrt den norske utenrikspolitikken slik han ville ha den» (Waage i Aftenposten 26. feb. 2012).
Jødenes og Israels venner om Trygve Lie
Blant oss som elsker det jødiske folket og den jødiske staten, rager Trygve Lie høyt der oppe, med helter som Henrik Wergeland. For oss er det de arabiske nasjonenes kollektive forkastelse av Folkeretten og Menneskerettighetene som utgjør grunnlaget for konflikten – antisemittisme, terrorisme mot sivile og krigføring.
Islamismens jødehat står ikke mye tilbake for «kirkefedrenes» og nazistenes uhyrlige ekstremistiske tankegods – det forstod Arbeiderpartiets Trygve Lie, FNs generalsekretær. Uten menn som Henrik Wergeland og Trygve Lie kunne jødenes historie ha sett ganske annerledes ut.
Som i Bibelen ser vi hvordan den enkeltes overbevisning, mot og utrettelig kamp kan forandre historien. Det gir grunnlag for frimodighet i bønn og tjeneste for Bibelens og Israels Gud, Hans folk og Deres land.
