Den norske kirkes biskopers, og deres overhodes (preses), utspill mot jødene i Israel lukter vondt – av antisemittisme og terrorisme.
At kirken har en lang historie på løgn og hat mot jøder, setter utspillene inn i en tradisjon Den norske kirke skulle holde seg for god til å opprettholde og videreføre til nye generasjoner.
Israels president, Isaac Herzog, definerer økonomisk boikott av Israel som en ny form for terrorisme. Kampanjen har som mål å ødelegge for jødene i Israel og den jødiske staten.
Boikottkampanjen har ikke bare støtte fra islamister og nynazister, den har også støtte fra Den norske kirke, LO og de tre store røde politiske partiene – Arbeiderpartiet, SV og Rødt.
Den norske kirke anklager jødene i Israel for okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser, uten å se den fortvilede situasjonen de forhatte jødene i Israel er tvunget til å forholde seg til.
Rundt seg er jødene pakket inn i arabiske islamistiske stater som tre ganger har forsøkt å utslette den jødiske staten – med det kastet disse nasjonene alt som luktet av Folkerett og Menneskerettigheter over bord. Araberne satte en standard for hvordan de valgte å ytre sine meninger – en standard jødene i Israel er tvunget til å forholde seg til.
Den palestinske motstandsbevegelsens slagord innebærer fortsatt utslettelse av den jødiske staten – «From the river to the sea! Palestine will be free!».
Palestinernes mest moderate fraksjon, Fatah, som styrer på «Vestbredden», men opprinnelig tapte det siste demokratiske valget for den mer åpenbart antisemittiske fraksjonen Hamas, oppfordrer til og hyller terrorisme mot sivile jøder.
Fatah, som Arbeiderpartiets ungdomsparti (AUF) definerer som sitt søsterparti, belønner alle palestinske terrorister (og familiene deres) som er dømt for å myrde sivile jøder i Israel – inkludert uskyldige jødiske barn.
Fatah, som Arbeiderpartiets ungdomsparti (AUF) definerer som sitt søsterparti, lærer alle palestinske skolebarn, i alle fag og på alle trinn, at selvmordsbombere og andre terrorister er nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere mot Israel – til og med EU har nå kommet frem til en erkjennelse av dette.
Den norske kirke kritiserer ikke, nevneverdig, dem som ønsker og søker å utslette den jødiske staten.
Den norske kirke kritiserer ikke, nevneverdig, dem som oppfordrer til og hyller selvmordsaksjoner og annen terrorisme mot sivile jøder i Israel.
Den norske kirke kritiserer jødene i Israel for å forsvare seg – og overleve. Det er en skam.
Når Det mosaiske trossamfunn i Norge – som markerer seg ved å være både moderate, balanserte og liberale – har sett seg nødt til å avbryte samarbeidet med Den norske kirke, burde man høre alarmen. Det gjør Den norske kirke ikke.
I stedet sammenligner biskopene jødene i Israel med de tyske nazistene som utryddet over 6 millioner jøder i «det kristne Europa». Demoniseringen og diskrimineringen av jødene i Israel er uholdbar – den åpenbare dobbelstandarden urovekkende.
I møte med evangeliske kristne – både arabere og jøder i og utenfor Israel, nordmenn og flere hundre millioner i verden for øvrig – fornedrer Den norske kirkes ledere seg ved å kneble debatten.
Frekt og freidig overser Den norske kirkes ledere ethvert sekulært argument – knyttet til historie, Folkerett og den politiske situasjonen – fra evangeliske kristne i Norge, slik de også avfeier Det mosaiske trossamfunnet stemme. Den voksende messianske bevegelsens stemme forholder de seg konsekvent ikke til. Jødene i Israel defineres som undertrykkende tyranner, som okkupanter og krigsforbrytere.
I stedet for å lytte til sine evangeliske kristne meningsmotstandere, imøtekomme argumentasjon og åpne for og delta i debatt, nøyer Den norske kirke seg med å avfeie evangeliske kristnes bibelteologiske perspektiver som forførelse og vranglære.
Den norske kirkes ledere forholder seg ellers fullstendig tause til evangeliske kristnes bibelteologiske argumenter – som Guds evige pakt med Abrahams etterkommere og Bibelens forkynnelse om jødefolkets, Israels og Jerusalems vidunderlige fremtid.
Den norske kirke har åpenbart tatt et valg om å ikke forholde seg til disse Bibeltekstene, ei eller til flere hundre millioner evangeliske kristne som feirer dem i lys av jødenes, Israels og Jerusalems moderne historie.
Dette lukter vondt. Det bidrar til polarisering og et klima av vanære og fiendskap, snarere enn respekt, toleranse og likeverd. Det er en skam.
