Enda en professor ved Universitetet i Oslo (UIO) reiser seg for jødene og Israel. I Klassekampen 19. juli tar Jens Saugstad, professor i filosofi, bladet fra munnen:
Torkel Brekke har meget fortjenstfullt satt søkelyset på den nye antisemittismen som har spredd seg til deler av den norske opinionen fra Palestina-aktivismen med røtter i AKP (m-l) og dens underbruk Palestinakomiteen (Aftenposten 3. juli).
Saugstad går i rette med den utbredte antisemittismen blant Israels kritikere, motstandere og fiender. Det er en etterlengtet stemme fra norsk akademia. Professoren understreker Torkel Brekkes forsvar av den jødiske staten, og kritikken av den ensidige fremstillingen av konflikten som preger store deler av norsk politikk og norske medier. Perspektivene gjenspeiler evangeliske kristnes argumenter til forsvar for Israel.
Saugstad har tidligere bl.a. kritisert og advart mot Opreasjon Dagsverks innsamlingaksjon til palestinske organisasjoner med en fiendtelig agenda mot Israel.
I Aftenposten 3. juli advarte Torkel Brekkes mot den økende antisemittismen i Norge, som fremstår forkledd som kritikk av den jødiske staten. Professor Saugstad går i rette med Lars Gule og Torstein Dahles ramsalte kritikk av Brekkes analyse av situasjonen.
Nedenfor følger deler av Saugstads uttalelse under overskriften «Norges nye jødehat»:
Til støtte for hans [Torkel Brekkes] diagnose vil jeg føye til følgende resonnement.
«Som enhver stat har Israel en ubetinget plikt til å beskytte ikke-stridende borgere mot angrep rettet mot dem som mål. Plikten springer ut av borgernes fundamentale rett til liv og helse og deres rett til statlig beskyttelse av disse rettighetene, og den faller ikke bort om deres stat skulle ha begått urett mot andre borgere eller mennesker som ikke er borgere av denne staten.»
Det er ingen tvil om at Hamas med viten og vilje rettet sitt rakettregn mot sivile mål i Israel, slik Hamas’ internasjonale talsmann innrømmet i et intervju på Dagsrevyen 25. mai. Han syntes å mene at Israel gjør det samme, og at det legitimerer Hamas’ forbrytelse mot krigens etikk og folkerett. Men selv om en skulle godta den diskutable påstanden at Israel rettet sine raketter mot sivile mål i Gaza (til forskjell fra militære mål med sivile tap som følge), gir ikke det Hamas rett til å myrde ikke-stridende israelske borgere.»
Siden Israels rett til å forsvare seg mot de morderiske rakettangrepene er en logisk følge av israelske borgernes rett til liv, helse og statlig beskyttelse, kan vi trekke følgende slutning: Hvis det var usant at Israel har rett til å forsvare egen sivilbefolkning mot Hamas’ rakettangrep, måtte det nødvendigvis også være usant at sivilbefolkningen i Israel har rett til liv, helse og statlig beskyttelse. Siden dette er menneskerettigheter og det intenderte målet for Hamas’ rakettangrep er jøder, blir den uhyggelige konklusjonen at jøder mangler moralsk og rettslig status som mennesker.
Jeg sier ikke at Palestina-aktivister som Gule og Dahle går inn for et slikt perverst jødehat, men det er den logiske følgen av deres benektelse av at Israel har rett til å forsvare seg. Resonnementet kan tjene som en vekker, og til skrekk og advarsel på hva vi risikerer hvis demoniseringen av Israel får ytterligere fotfeste i opinionen.»
