Israels og Bibelens Gud er kjærlighet. Han har skapt alt og kaller på menneskene til omvendelse fra synd, fra solen går opp til den går ned.
Gud er også rettferdig. I Romerbrevet skriver apostelen Paulus at «Gud er både god og streng».
David samlet Israels 12 stammer for omkring 3000 år siden, og gjorde Jerusalem til Israels hovedstad. Hans sønn Salomo bygget et tempel der, hvor Gud tok bolig.
Riket ble delt fordi Israel konger var troløse mot Gud. Kongeriket Juda, med Jerusalem som hovedstad, ble delt fra Nord-riket, 10-stamme-riket Israel, med Samaria som hovedstad. Bibelen legger ikke skjul på det. Senere ble Nord-riket inntatt av fiender og folket fordrevet, av samme årsak.
587 år før Jesus ble kongeriket Juda inntatt av babylonerne. Jerusalem og tempelet ble jevnet med jorden – folket bortført i eksil til Babylon. Profetene hadde gang på gang advart både kongene og folket mot troløshet og frafall fra Gud, og om hva som ventet dem dersom de ikke ville omvende seg. Men de ville ikke høre.
Profeten Jeremia forkynte at folket skulle være i eksil i 70 år, før de skulle få vende tilbake, og gjenoppbygge Jerusalem med et nytt, langt mindre tempel. Guds ord gikk, som alltid, i oppfyllelse. «Gud er god og streng».
Det er allikevel aldri slik at Israels fiender gjør Gud en tjeneste. Gud er tydelig på at han vil gå i rette med Israels fiender, og dømme og straffe også dem for å gå på sine egne veier. Gud er rettferdig. Han står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde.
Også Jesus profeterte om Jerusalems undergang og dens gjenoppbygging: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke dra inn i byen. For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet [Jesus henviser til profetenes forkynnelse], skal bli oppfylt. Stakkers dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi» (Lukas 21:20-24).
Kort tid etter Jesu død og oppstandelse gikk den første delen av disse profetiene i oppfyllese. Historikeren Josefus forteller at det daglig ble korsfestet flere hundre jøder i Jerusalem, en million jøder ble drept og de overlevende bortført til andre folkeslag.
«Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samle kyllingene sine under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres skal bli forlatt. Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den dagen dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn» (Lukas 13:34-35).
«Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg» (Lukas 19:42-44).
Jesus bekrefter profetenes forkynnelse om Guds dom og straff over folkets troløshet. Men Gud er ikke bare streng, han er også god. Om vi er troløse, så forblir han trofast. Det skulle komme en tid da Jerusalem ikke lenger skal «bli trådt under fot av andre folk»; en tid da jødene vender tilbake og skal leve i Jerusalem. Dette er vi vitne til i våre dager.
Apostelen Peter er tydelig på at Jesus skal være «i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter» (Apostlenes gjerninger 3:21). Alt Gud har talt om gjennom sine profeter, altså – alt sammen.
«For så sier Herren: Likesom jeg har latt alle disse store ulykkene komme over folket, vil jeg også la dem oppleve alt det gode jeg har lovt dem» (Jeremia 32:42).
Og det er altså aldri slik at jødenes og Israels fiender samarbeider med Gud eller gjør Gud en tjeneste. Aldri. Langt ifra!
For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land..» (Joel 3:6-7).
Bibelen forteller oss at vi som tror på Israels Gud og jødenes Konge, Yeshua, står i gjeld til jødene. Vi er kalt til å velsigne jødefolket. Jesus er fremdeles jøde – “Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne” (Johannes åpenbaring 22:16). Når han kommer tilbake, skal alle folkeslag komme opp til Jerusalem for å tilbe ham.
I vår tid vender jødene tilbake til landet sitt. Akkurat slik profetene, Jesus og apostlene forkynte. Israel er gjenreist, med Jerusalem som hovedstad. Akkurat slik profetene, Jesus og apostlene forkynte.
Bibelen er helt tydelig på at hjemvendelsen og gjenoppbyggingen av Israel og Jerusalem kommer forut for folkets (som helhet) åndelige omvendelse og gjenopprettelse.
«Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Og jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. For all urenhet som skyldes de mange avgudene, vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem. Da skal dere få bo i det landet jeg gav deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud» (Esekiel 36:24-28).
Apostelen Peter forteller oss hva dette vil føre til: «Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer. Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide. Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus» (Apostlenes gjerninger 3:17-20).
Apostelen Paulus forklarer jødenes forherdelse og frelse som «et mysterium». Han forklarer at: «En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På den måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet..» (Romerbrevet 11:25.26).
«Så ser du altså at Gud er både god og streng» (Romerbrevet 11:22).
Som kristne tror vi på en Gud som elsker oss, og er rettferdig – en Gud som er god, og streng. Slik er Israels og Bibelens Gud. Sammen med profetenes mange advarsler om Guds rettferdige dommer, skinner alltid samtidig Guds nåde og kjærlighet gjennom, som en soloppgang, og bringer håp om en ny og annerledes fremtid.
«Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare. Enda en gang vil jeg bygge deg, ja, du skal bygges opp igjen, Israel, du unge jomfru. Igjen skal du pryde deg med håndtrommer og gå ut i dansen med de glade. Igjen skal du plante vingårder på fjellene i Samaria, og de som planter, skal selv nyte frukten» (Jeremia 31:3-5).
«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp» (Jeremia 29:11-14).
«Da skal de si: Den jorden der som lå øde, er blitt som Edens hage. Og byene som var herjet, ødelagt og revet ned, ligger der nå som faste borger. De folkene som ennå er igjen omkring dere, skal sanne at jeg, Herren, har bygd opp igjen det som var revet ned, og plantet der jorden lå brakk. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det» (Esekiel 36:35-36).
