I starten av august arrangerer Arbeiderpartiets ungdomsparti (AUF) sin sommerfestival på Utøya. Her er det en tradisjon å stå på barrikadene for palestinerne. AUF definerer nemlig «Frihet for det palestinske folk» som sin «kampsak» nummer 1.
Den norske regjeringen har antatt en definisjon av antisemittisme som AUF åpenbart ikke verken forholder seg til eller anerkjenner. Ifølge definisjonen innebærer det å sette krav til jødene i Israel som er annerledes enn det man stiller til andre, antisemittisme. Det gjør AUF. Jødene i Israel fordømmes for sine sikkerhetstiltak, uten at årsaker til at sikkerhetstiltakene eksisterer overhodet tematiseres.
På AUFs hjemmeside rangeres «Frihet for det palestinske folk» som den viktigste «kampsak» for AUF.
«Muren må rives, okkupasjonen opphøre og Palestina bli en selvstendig anerkjent stat.»
Begriper ikke Arbeiderpartiets ungdom at dette vil innebære en vid åpen dør for alle palestinske terrorister til å bedrive myrderier av uskyldige jødiske barn? Fatah, som kontrollerer “Vestbredden”, belønner alle palestinere som har myrdet uskyldige jødiske barn med månedlige utbetalinger – beløpet stiger i takt med ugjeringens grovhet (dommen/straffen).
«Okkupasjonen, blokaden av Gaza og den folkerettsstridige muren gjennom Vestbredden frarøver palestinerne friheten over egne liv …»
Arbeiderpartiets kommende ledere overser at «blokaden av Gaza og den folkerettsstridige muren gjennom Vestbredden» eksisterer av en eneste grunn: Selvmordsbomberne fra «»Vestbredden, som farget restauranter, busser og gater over hele Israel med blodet fra uskyldige jødiske barn – etterkommere av jøder flyktet fra kommunisme, nazisme og islamisme. Og rakettregnet fra Gazastripen mot de samme uskyldige jødiske barna. Israel har ellers ingenting å tjene på disse sikkerhetstiltakene. Hva med å benevne hvordan selvmordsaksjoner og tusner av reketter mot tettbebygde områder fratar jødene “friheten over egne liv”?
AUFs kritikk av jødene i Israel er ramsalt. Men den palestinske frigjøringsbevegelsens løgner, hat og terrorisme benevnes altså ikke. Ikke med ett eneste ord. Det er så urettferdig at det gjør vondt.
Ikke ett eneste ord om at alle dømte palestinske terrorister belønnes av Fatah, som av AUF defineres som sitt «søsterparti». Ikke ett eneste ord om at alle palestinske skolebarn indoktrineres med at selvmordsbombere er nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah.
At Det norske arbeiderparti, som var en sentral støttespiller for jødene ved opprettelsen av Israel i 1948, lar ungdommen ture hodeløst frem på denne måten er alarmerende. Dette er Arbeiderpartiets kommende ledere – Norges største politiske parti!
Konflikten mellom Israel og Palestina er en av verdens lengstvarende konflikter, og har sin opprinnelse i FNs delingsplan fra 1947. Siden den gang har Israel gjennom krig, økonomiske sanksjoner, blokader og ulovlige bosettinger stadig okkupert mer og mer av palestinsk jord. Gjentatte forsøk på fredsforhandlinger har ikke ført frem og har i de fleste tilfeller bare styrket Israels posisjon.
Konflikten har ikke «sin opprinnelse i FNs delingsplan fra 1947»!
Etter at Folkeretten etter første verdenskrig definerte jødene som urbefolkning i Israel og Jerusalem, og på det grunnlag gav dem retten til å opprette en jødisk stat, tiltok den arabiske terrorismen på sivile jøder i deres historiske hjemland. De arabiske nasjonene stod samlet imot selve ideen om en jødisk statsdannelse i Midtøsten – helt uavhengig av størrelse. Araberne, inkludert dem som senere kom til å definere seg som «palestinere», forkastet både Folkeretten og Menneskerettighetene. DET er grunnlaget for konflikten mellom jøder og arabere i Israel og Jerusalem i moderne tid.
FNs delingsplan fra 1947 tilgodeså 11% av det britiske mandatområdet Palestina til den jødiske staten. Britene hadde da allerede på fordelt 77% av mandatområdet til araberne og opprettelsen av Jordan, etter massivt arabisk press. Jerusalem skulle, i henhold til forslaget, ha internasjonal status. Jødene sa ja til forslaget. I den situasjonen jødefolket befant seg i den gangen, hadde de sagt ja til alle forslag – 6 millioner uskyldige jøder var nylig blitt myrdet i Europa, humanismens høyborg. Araberne, inkludert dem som senere kom til å definere seg som «palestinere», forkastet forslaget. Jødene ble definert som innflyttere og inntrengere. «Palestinernes» ledere var helt tydelige på at jødene ikke hadde noen som helst rimelig rett på en egen stat – de mente jødene skulle forbli en diskriminert og undetrykket minoritet i arabiske stater, 22 stater som etter 1947 ble etnisk renset for jøder. Dette er godt kjent og godt dokumentert historie, som i alle fall Arbeiderpartiets eldre garde kjenner godt til.
«Siden den gang har Israel gjennom krig, økonomiske sanksjoner, blokader og ulovlige bosettinger stadig okkupert mer og mer av palestinsk jord. Gjentatte forsøk på fredsforhandlinger har ikke ført frem og har i de fleste tilfeller bare styrket Israels posisjon,» fortsetter AUFs historieløse fremstilling av jødenes kamp for sin nødhavn. Sannheten er at de arabiske nasjonene angrep Israel i 1948, 1967 og 1973. Deres offentlig uttalte mål var å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet. Den betente konflikten som fulgte, har sitt grunnlag i disse tre utslettelseskrigene. Fremdeles er den palestinske motstandsbevegelsens slagord å utslette Israel fra kartet: «FROM THE RIVER TO THE SEA! PALESTINE WILL BE FREE! – altså nøyaktig hele det området den jødiske staten er opprettet på.
Israel har gang på gang forsøkt å overtale palestinerne til å opprette sin egen stat. Senest ved Donald Trumps fredsplan «Deal of The Century». Den palestinske motstandskampen handlet aldri om en to-statsløsning, men å gjøre Israel til den 23. arabiske staten Palestina. Israel disponerer 0.2% (ikke 2.0%..) av det samlede området araberne disponerer i Midtøsten!
AUF presenterer de krav de vil fremme i det norske Stortinget, når det er deres tur til å innta maktens tinder.
«Norge skal anerkjenne Palestina som selvstendig stat.» Altså uten å sette frem ett eneste krav til palestinerne knyttet til deres hat, løgner og terrorisme – forkastelsen av Folkeretten og Menneskerettighetene! Er det virkelig så galt at Arbeiderpartiets ungdom ikke anser selvmordsbombere og tusenvis av raketter mot sivile som brudd på Folkerett og Menneskerettigheter? Og om dette ikke er tilfelle, hvordan i alle jordens dager er det mulig å unnlate å benevne det? Det er et mysterium.
Å anerkjenne Israel uten å sette krev til at opphør av terrorisme mot sivile skal opphøre, er forøvrig også en kampsak for AUFs moderparti. Slik demoniserer man jødene i Israel, uten å forholde seg til palestinernes forkastelse av Folkeretten og Menneskerettighetene som relevant for at partene ikke lever i fred med hverandre.
«Muren må rives og okkupasjonen må oppheves» … For å passere gjennom muren må palestinerne reise gjennom checkpoints, som kontrolleres av tungt bevæpnet israelsk militære. Behandlingen palestinere opplever på checkpoints er alt fra plutselige endringer … til vold og brutal behandling.»
«Muren», som i hovedsak er et sikkerhetsgjerde, er bygget for å begrense palestinske terroraksjoner mot jødiske barn! Hvordan er det mulig å ikke samtidig sett krav til palestinerne om at terror mot uskyldige jødiske barn må opphøre?
«Derfor mener AUF at Norge skal ta opp behandlingen israelske soldater gir palestinere som passerer checkpoints.» Men altså ikke ett eneste ord om å sette krav til at palestinske selvmordsaksjoner skal opphøre – aksjonene checkpoints er opprettet for å redusere, og som også har redusert antall vellykkede selvmordsaksjoner betydelig.
Ikke med ett eneste ord kritiserer AUF sitt søsterparti Fatah og de andre palestinske terrororganisasjonenes forkastelse av Folkeretten og Menneskerettighetene – hat, løgn og terrorisme mot uskyldige jødiske barn- etterkommere av jødiske flyktninger flyktet fra kommunisme, overlevet nazisme og fordrevet av islamisme. Hadde det hjulpet å gråte, skulle jeg aldri ha stoppet.
Lenke til AUFs kampsak nr. 1:
