Lise Martinussen er prest i Den norske kirke i Trondheim. På Palestinakomiteens nettside kan du lese om det som defineres som «et uttrykk for skribentens holdning». Innlegget skal først ha blitt publisert av Vårt Land. Enda en gang får Israels kritikere, motstandere og fiender en prest med på laget.
«Jeg forundrer meg over at de færreste som deltar i Midtøsten-debatten, snakker om at Israel er okkupant og Palestina er okkupert.»
Hun er altså prest i en kristen kirke som bygger sin tro på Bibelen – og allikevel smører hun ut om hvordan de lovløse hensynsløse jødene undertrykker hjelpeløse fortvilede arabere, uten å nevne med ett eneste ord at de arabiske nasjonene, sammen med araberne som definerer seg som palestinere, tre ganger har gått til krig for å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet. Det er underlig. Den ramsalte kritikken av jødene i Israel fremstår som fullstendig ubalansert – som ren antisemittisk propaganda.
Si meg: Vet hun ikke at Bibelens Gud definerer og presenterer seg som Israels Gud? Og at Bibelens Jesus defineres og presenteres som jødenes konge – konge av Israel? Vet hun ikke at Jesus kommer tilbake som jødenes konge og at folkeslagene skal komme opp til Jerusalem for å tilbe ham? Vet hun ikke at Jesus skal gå i rette med folkeslagene, dømme dem, fordi de spredte hans folk og delte hans land? Vet hun heller ikke at Israels og Bibelens Gud har gitt jødene landet Israel med evige løfter? Jo, alt dette vet hun. Og mere til. Men hun tror det ikke. Og det er ingen bibelsk kristen tro. Det er bibelsk forførelse.
Er ikke palestinernes løgner og hat relevant for at konflikten eksisterer? De palestinske myndighetenes belønningssystem for alle dømte og fengslede terrorister – inkludert dem som har slaktet uskyldige jødiske barn – er det hverken aktuelt, relavant eller kritikkverdig?
De nylige avsløringene av at alle palestinske skolebarn læres opp til å hylle selvmordsbombere og andre terrorister som nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah, er det hverken aktuelt, relevant eller kritikkverdig?
Vet hun ikke at palestinerne definerer jødene som innflyttere og inntrengere i sitt historiske hjemland, og at palestinernes slagord er et opprop for å utslette Israel? Jo, det vet hun. Men hun velger å ikke forholde seg til det. Palestinernes slagord er ikke: “Palestine will be free!, men “From the river to the sea! Palestine will be free! Og det er nøyaktig det området den jødiske staten er opprettet og eksisterer på.
Er det ikke relevant å benevne at Israels sikkerhetsgjerde mot «Vestbredden» er bygget for å begrense selvmordsaksjoner – etter at busser, restauranter og gater i Israels byer ble farget av blodet fra uskyldige jødiske barn?
Når Israel setter inn sikkerhetstiltak ved grensen til Gaza fordi palestinerne som styrer der har som uttalt mål å stjele, myrde og ødelegge, er det ikke en løgn å anklage Israel for blokade, uten å nevne årsaken til at sikkerhetstiltakene er opprettet?
Igjen og igjen referer presten til Internasjonale avtaler, Folkeretten og FN-resolusjoner, uten å nevne at lenge før Israel ble anklaget for å bryte noe av dette, så definerte arabere jødene som innflyttere og inntrengere i sitt historiske hjemland, og massakrerte dem der.
Det er ikke vanskelig å forstå at evangeliske kristnes brennde kjærlighet og engasjement for Yeshua, hans folk og hans land oppleves som underlig. Men evangeliske kristne argumenterer med sekulære argumenter i den sekulære debatten. Det velger Den norske kirkes åndelige ledere å overse – og ved denne arrogante tilnærmingen knebler man enhver mulighet for det som kunne blitt en konstruktiv, forsonende, opplysende, interessant og spennende debatt.
«Våre biskoper fordømmer kristensionisme som teologisk og menneskerettslig uholdbart.»
Presten henviser til en felles uttalelse fra biskopene i Den norske kirke fra oktober 2020. Sionisme er jødenes drøm om å vende tilbake til sitt historiske hjemland. Noe de har oppnådd ene og alene ved opprettelsen av den moderne staten Israel. Midtøsten er ellers etnisk renset for jøder. Den jødiske staten er opprettet på omkring 0.2% (ikke 2.0%) av det samlede området araberne disponerer. Å støtte jødene i å få leve i fred og frihet, uten frykt, på 0.2% av Midtøsten er altså «uholdbart», ifølge Den norske kirkes åndelige ledere.
Presten fortsetter med å sitere biskopenes advarsel mot «kristensionister». En gruppe som biskopene mener støtter den jødiske staten «med begrunnelse i særegne bibelfortolkninger».
Å støtte jødene i å få leve i fred på 0.2% av Midtøsten er «uholdbart», og er støtten grunnlagt på bibelske argumenter så definerer Den norske kirke dem som “særegne bibelfortolkninger.” Selv unngår Den norske kirkes åndelige lederskap konsekvent å forholde seg til eller kommentere hva Bibelen forteller om jødefolket, Israel og Jerusalem.
Det er knapt et menneske å se på gudtjenester i Den norske kirke om dagen, selv om man trekker en del publikum ved andre kulturelle arrangementer. Det er verd å nevne for biskopene at flere hundre millioner evangeliske kristne støtter den jødiske staten både på historisk, folkrettslig, politisk og teologisk grunnlag. De teologiske argumentene til flere hundre millioner evangelsike kristne defineres av en håndfull norske biskoper som “særegne bibelfortolkninger”. Biskopenes selvutnevnte definisjonsmakt frestår som arrogant og intolerant, og inviterer ikke til en sivilisert debatt.
Det er legitimt å reise en teologisk debatt, men underlig å samtidig avstå fra å forholde seg til de bibelske argumentene, når man er biskop og prest.
