Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef; men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes trolovede, som var en rettskaffen mann og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matteus 1:18-21).
Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som hette Nasaret, til en jomfru som var trolovet med Josef, en mann av Davids ætt; hennes navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg på hva denne hilsen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme (Lukas 1:26-33).
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik er det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk» (Matteus 2:1-6).
Ærlig talt. Alle arabiske nasjoner, hele Midtøsten og muslimske stater for øvrig, er etnisk renset for jøder.
Det kan være livsfarlig for en jøde bare å oppholde seg i et av disse landene. Bare fordi de er jøder, eller fordi staten Israel eksisterer.
Den moderne staten Israel er ikke større en gamle Hedmark fylke- man ser fra øst til vest på det smaleste (15 kilometer) og kjører fra nord til syd på 7-8 timer.
Dette er altså den eneste plassen i denne delen av verden jøder kan være trygge. De er truet med tilintetgjørelse fra mange kanter, men de er trygge.
Jødene har en historie bak seg på å ikke være trygge i Europa heller – 1700 år med kristen diskriminering, forfølgelse, tvangskonvertering, tortur, fordrivelser og massakrer må sette spor.
Majoriteten av jødiske israelere i dag er etterkommer av 900.000 jøder som ble fordrevet fra de arabiske nasjonene etter 1948 – de andre er i all hovedsak blant dem som flyktet fra kommunismen og overlevet nazismen.
Israel har i dag omkring 6 millioner jødiske statsborgere (2 millioner arabiske statsborgere) – like mange som ble myrdet av nazistene. De er alle etterkommere av flyktninger. Jødene har vært herset med, fordrevet og slaktet av ulike religioner og ideologier siden jøden Jesus ble født, døde og gjenopstod i Jerusalem for 2000 år siden.
Som ved et mirakel anerkjente Folkeretten jødene som urbefolkning i sine forfedres hjemland, og gav dem ved det rett til opprettelsen av en suveren jødisk stat – en nødhavn.
De 22 arabiske statene stod samlet imot selve ideen om en jødisk stat. For dem tilhørte jødenes fedreland araberne – jødene ble definert som innflyttere og inntrengere i det området som ingen annen stat en Israel har eksistert på, i den byen som ikke har vært hovedstad for noen etnisk gruppe eller noen annen stat enn jødenes Israel.
Bakgrunnen for den kollektive arabiske motstanden finnes i deres religion, islam. For muslimene tilhører Israel og Jerusalem deres gud allah. I all hovedsak regjerte ulike muslimske herskere (arabere, kurdere og tyrkere) over Israel og Jerusalem siden islam ble til på 600-tallet, og helt frem til første verdenskrig.
Etter at den moderne staten Israel ble opprettet i 1948, gikk arabiske nasjoner tre ganger til krig mot Israel, med offentlig uttalt mål om å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet.
Israel hadde ikke blitt opprettet uten støtte fra Vesten. Da de arabiske nasjonene, og den muslimske verden for øvrig, innså at jødene ikke lot seg fordrive og staten deres ikke lot seg utslette, endret man strategi. Etter mønster fra den tyske nazismen gjentok man løgnen om et historisk arabisk-palestinsk folk og et historisk arabisk-palestinsk land. Dette til tross for at Palestina aldri har eksistert som et land og arabere ikke kalte seg palestinere før på 1960-tallet. Det palestinske narrativet er propaganda.
Jødene, som var en sårbar truet minoritet i en kolossal muslimsk del av verden, ble nå fremstilt som undertrykkere og okkupanter på den lille landstripen de hadde klart å forsvare. Den politiske venstresiden i Vesten bet på agnet og sammenrørte sin motstand mot vestlig imperialisme, undertrykkelse av minoriteter og motstand mot krig med det som nå ble promotert som «palestinernes frigjøringskamp».
Palestinerne ble fremstilt som uskyldige offer uten mulighet til å påvirke sin egen skjebne. Da de muslimske nasjonene og den politiske venstresiden i Vesten gjorde felles sak, førte det til flertall for FN-resolusjoner som anklager jødene for okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser.
Nå lever jødene igjen farlig i Vesten. Hat-kriminalitet mot jøder er i eksplosiv og alarmerende vekst. Mange jøder føler seg ikke trygge i Vesten og emigrerer til Israel, eller vurderer å gjør det.
Jødiske gravlunder blir skjendet, synagoger bli angrepet og jøder møter verbale trusler og fysiske angrep i hele Vesten – stadig fler med døden til følge.
Den politiske venstresidens politikere deltar i i pro-palestinske anti-israelske demonstrasjonstog over hele Europa – man anklager jødene for okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser, og maner til internasjonal boikott av den jødiske staten.
Den verdensvide liberale kristenheten har gjort felles sak med de muslimske nasjonene og den politiske venstresiden i Vesten – sammen utgjør de milliarder av mennesker som legger all sin tyngde på den palestinske propagandaen.
For en utenforstående ser dette ikke mindre en skinnsykt ut. Jødene skal heller ikke få leve i fred på den eneste bittelille flekken på jorden de med sikkerhet er trygge, både i dag og i morgen.
For oss som tror på Israels Gud og Bibelen Jesus er forklaringen på dette ragnarokket åpenbar. Gud har en frelsesplan for alle mennesker han har skapt og elsker. Guds frelsesplan er Jesus Kristus (eller Yeshua Messiah, som han egentlig heter). Jødefolket, landet Israel og byen Jerusalem er uløselig knyttet til Jesus og Guds frelsesplan.
Like visst som denne sammenheng var åpenbar ved Jesu første komme, er jødefolket, Israel og Jerusalem uløselig knyttet til slik Gud, gjennom sitt ord og sine løfter, har annonsert Jesu gjenkomst.
Djevelen, som er Gud mostander, har en kanal til å inspirere mennesket. Helt fra Gud utvalgte Abrahams etterkommere (Israel) til et sentralt redskap i sin frelsesplan, har de vært et hovedmål for djevelens fiendskap og ondskap. I Bibelen kan vi lese om hvordan djevelen inspirert farao, perserkongens rådgiver Haman og kong Herodes til å forsøke å forhindre Gud i å virkeliggjøre sitt ord og sine løfter.
Videre gjennom historien vet vi om hvordan “kirkefedrene” og “kirkemøtene” konspirerte sammen med de romerske keiserne og de romersk-katolske pavene i sitt hat og sin motstand mot jødefolket. Dette la grunnlaget for et grusomt og blodig kapittel av Europas historie, 1700 år med jødeforfølgelse.
Gud har gitt oss to tydelige tegn på at Jesu gjenkomst nærmer seg.
- Evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
- Jødene vender hjem og bygger opp igjen Israel med Jerusalem som hovedstad.
Ved Jesu gjenkomst vil alle jøder ha tatt imot Evangeliet. «Hele Israel» vil blir frelst, som apostelen Paulus beskriver det. Jesus vil gå i rette med og dømme nasjonene fordi de spredte hans folk og delte hans land.
Alle folkeslagene skal komme opp til Jerusalem for å tilbe Jesus. Jesus skal styre over jorden med rettferdighet. Og det vil bli fred.
Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder … Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme … en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.
Guds frelsesplan og Jesu frelsesverk innebærer at djevelen er på vei mot helvete. Og dette vet djevelen godt. Derfor raser han i opprør mot Guds frelsesplan og forfører menneskene på jorden.
Det er dette vi ser i dag: På den ene siden ser vi Guds ord og løfter gå i oppfyllelse, og på den andre siden ser vi hvordan djevelens raseri forfører menneskene og nasjonene til motstand og fiendskap mot jødene og Israel.
Det bibelske endetidscenariet blir stadig tydeligere, og stadig mer realistisk.
Tenk over det en gang til. Jødene er et bittelite folk. Israel er et bittebitte lite land. Det ser ut til at nesten hele verden er enige om at dette bitte lille folket og det bittebitte lille landet er årsak til at Midtøsten er en heksegryte, til at palestinere sprenger seg selv i luften og at deres korrupte lederskap ikke makter å bygge trygge moderne samfunn.
Du ser fra øst på vest på det smaleste. Du kjører fra nord til syd på 7-8 timer. Landet er på størrelse med gamle Hedmark fylke. Det bor 6 millioner jøder (og 2 millioner arabere) der. Omkring dem ligger en hel verdensdel av jøderene arabiske muslimske diktaturer med en milliard muslimer som nekter å anerkjenne deres historiske røtter til landet og fremstiller dem som hensynsløse undertrykkere. Kan det bli galere?
Israel er det eneste stedet i Midtøsten kristne konvertitter er trygge. Eneste stedet i Midtøsten hvor homofile er trygge. Eneste staten i Midtøsten med religionsfrihet. Eneste staten i Midtøsten med ytringsfrihet. Eneste staten i Midtøsten der borgere har reelt rettsvern. Det eneste demokratiet i Midtøsten.
Og allikevel har særlig den politiske venstresiden og den liberale kristenheten i Vesten gjort felles sak med de muslimske nasjonene og gjort den blomstrende bitte lille jødiske staten til sitt hovedmål for ensidig negativ kritikk og massiv fordømmelse. Om ikke av noen annen grunn, så overbeviser dette meg om troen på en djevel. En løgner – ute etter å stjele, myrde og ødelegge. En rasende såret slange som med blindt hat kjemper en desperat kamp mot det som han vet er hans endelikt.
Ærlig talt. Alle arabiske nasjoner, hele Midtøsten og muslimske stater for øvrig er etnisk renset for jøder. Det er galskap – urasjonelt og urimelig – å frata det lille jødefolket retten til en nødhavn.
Og når denne nødhavnen er deres eget historiske hjemland, et land ingen annen etnisk gruppe noen gang i historien har opprettet en stat på, så er kritikken og fordømmelsen så urimelig og urettferdig at det ikke lar seg forklare på andre måter enn ut fra Bibelens åndelige perspektiv – på samme måte som Hamans og Hitlers jødehat ikke lar seg forklare på annen måte.
Jødenes Israel er den staten på jorden med lengst historie. Jødene er den etniske gruppen på jorden med det eldste språket. Den etniske gruppen på jorden som flest ganger har vært forsøkt utryddet. Og i dag kommer flere jøder til tro på Evangeliet enn noen gang tidligere gjennom historien. Om denne utviklingen fortsetter vil Yeshuas navn igjen være på alles lepper, i Samaria, Galilea og Judea.
Jesus oppfordrer oss gang på gang til å være våkne og rede. Om ikke kristne kirkesamfunn og kristne ledere i dag får med seg hva som skjer knyttet til jødene, Israel, Jerusalem og Guds ord og løfter – er man våken og rede?
«Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.»
Jødene har vært så godt som vaksinerte for Evangeliet ved århundrene med forfølgelse og nedslaktninger av «kristne» i Europa. I dag står flere hundre millioner evangeliske kristne opp for jødene og Israel, på uttalt Bibelsk grunn. Ved kjærlighet, vennskap og velsignelse skaper den evangeliske kristne bevegelsen en ny mulighet for åpenhet for Evangeliet i jødenes hjerter.
Apostelen Paulus forklarer at jøder ved sin vantro blir hugget av (i åndelig forstand) som grener fra det gode treet de tilhører som Abrahams etterkommere og Guds eiendomsfolk, og at mennesker av andre folkeslag som kommer til tro blir podet inn. Så forteller apostelen at «Gud har makt til å pode dem inn igjen» – og det er det vi ser begynnelsen av i våre dager. Når Gud mestret det kunststykket å pode inn deg og meg, hedninger som levde uten Gud og uten håp i verden, ja, da han han makt til å pode inn igjen dem som med rette hører til der.
Guds ord og løfter ble gitt til Abrahams etterkommere. Den nye pakts løfter ble gitt til dem. Profetiene om Messias, som dem om Herrens lidende tjener i Jesaja kap. 53, ble gitt til og tilhører dem. Ved Evangeliet har vi, mennesker av alle folkeslag, fått tilbud om å få del i det – av nåde ved tro. Men det innebærer ikke at Gud har forkastet sitt folk. Det innebærer ikke at Gud har forkastet sitt ord og sine løfter. Jesu død og oppstandelse innebærer ikke at Gud har annullert sin frelsesplan – det bekrefter den.
