«10. mai startet den siste runden med angrep mellom Israel og Hamas», påstår reporteren innledningvis i podkasten til Kirkens nødhjelp publisert 10. juni.
Dette er en dårlig start. For det stemmer ikke. Siden fredag har mer enn 40 raketter fra Gazastripen blitt sendt mot sivile israelere i sør-Israel, rapporterte IKAJ 26. april, altså 2 uker før 10. mai. «Dersom rakettangrepene fra Gazastripen ikke opphører», advarer Israel, «vil vi slå hardt tilbake ». FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten Tor Wennesland advarer om at konflikten er i ferd med å eskalere (lenke til sak nedenfor).
Israels oppfordringen ble ikke tatt til følge. Rakettene mot sivile israelerte fortsatte, og tiltok. Først 10. mai startet det israelske forsvarets operasjon for å forhindre at terroriseringen av sivile israelere fortsatte. Operasjonen vedvarte til israelske myndigheter fikk overtalt terroristene til å inngå en avtale om våpenhvile.
Starten på Podkasten kamuflerer hva som var årsaken til den 11 dager lange krigen: Hamas terrorisering av sivile israelere. Uten rakettangrepene fra Gazastripen var det ikke forekommet kamphandlinger – ikke denne gangen heller.
Podkasten går videre med å stille spørsmålet: «Hva handler egentlig denne konflikten om?»
«Hvordan vil Kirkens nødhjelp arbeide i Palestina nå fremover?» spør reporteren.
Kirkens nødhjelp er altså helt tydelige på at det er Israels «okkupasjon» og «blokaden av Gaza» som er den «bakenforliggende» og «egentlige årsaken til den humanitære krisen» på Gazastripen.
Det er ikke til å tro at Kirkens nødhjelp freidig og hjerteløst overser at palestinerne nekter å anerkjenne jødene som urbefolkning i sine forfedres hjemland, og nekter å anerkjenne Israels rett til å eksistere – at palestinerne forkaster Folkeretten.
Israel har flere ganger sagt ja til ulike forslag som tar sikte på opprettelsen av en palestinsk stat. Palestinerne har sagt tydelig nei til alle. Den palestinske motstandsbevegelsens slagord er et utrop om å gjøre hele Israel til Palestina. Palestinerne har tre ganger deltatt i angrepskriger med uttalt mål om å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet. Etter at det ble åpenbart for alle at dette ikke lot seg gjøre, organiserte palestinerne terrorismen mot sivile jøder i Israel – slik forkaster palestinerne også Menneskerettighetene. Først lenge etterpå startet kamufleringen av motstandskampen med kravet om en to-stats løsning.
Israel ble tvunget til å forholde seg til at palestinerne sa nei til de mange forslagene om opprettelsen av Palestina; tvunget til å forholde seg til at israelske byer ble farget av blodet fra uskyldige sivile kvinner og barn. Sikkerhetsgjerdet mot «Vestbredden» og de strenge sikkerhetstiltakene Volden omtaler som «blokaden av Gaza» kan ikke løsrives fra den åpenbare årsaken til hvorfor de eksisterer.
Ærlig talt, Kirkens nødhjelp. «Den bakenforliggende» og «egentlige grunnen til den humanitære katastrofen på Gaza» er åpenbart ikke de israelske sikkerhetstiltakene, men den palestinske terrorismen som må utløse Israels ivaretagelse av sine borgere. Kirkens nødhjelp gjør som Den norske kirke og deres anti-israelske pro-palestinske «søsterkirker» i Midtøsten: De snur det hele opp ned.
Volden gjør det samme som reporteren presterer i starten av podkasten: Reduserer analysen av kamphandlingene til en konflikt mellom to parter, i stedet for å gjengi et bilde av virkeligheten: Det hadde aldri blitt løsnet et skudd fra israelsk side, om ikke den palestinske terrorismen av sivile israelere hadde vedvart til tross for Israels gjentatte oppfordringer om at den måtte opphøre. Dette er skremmende villedende av Kirkens nødhjelp.
Ærlig talt, Kirkens nødhjelp. Palestinerne deltok i to utslettelseskriger mot Israel før det man definerer som «israelsk okkupasjon» oppstod! Etter den første angrepskrigen i 1948 okkuperte Jordan(!) Samaria («Vestbredden») og øst-Jerusalem. Områdene ble umiddelbart gjort jøderene, som resten av de arabiske 22 nasjonene i Midtøsten. Palestinere terroriserte og massakrerte jøder før den moderne nasjonen Israel ble opprettet i 1948 – bare tanken på en jødisk stat fikk de arabiske muslimens blod til å koke. Deres ledere stod i ledetog med nazistene! «Okkupasjonen» kan ikke være årsak til palestinernes krigføring og terrorisme før «okkupasjonen» fant sted!
«Konflikten mellom Israel og palestinerne blir kalt verdens vanskeligste konflikt. Hva er hovedårsaken til at konflikten startet?», spør reporteren.
Jensehaugens analyse er hårreisende. Nå bar ikke jødenes hjemland navnet Palestina før etter første verdenskrig. Det var blitt okkupert av tyrkerne i 500 år, og de brukte vitterlig ikke navnet Palestina. Også seniorforskeren overser at palestinerne forkaster både Folkeretten og Menneskerettighetene, ved krigføring og terrorisme. Også han gjentar propagandaen fra det palestinske narrativet som beskylder Israel for okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser.
Konflikten handler om at araberne ikke anerkjenner Folkerettens definisjon av jødene som urbefolkning og heller ikke anerkjenner Israels rett til å eksistere. Palestinerne mener hele det mandatområdet britene etter første verdenskrig gav navnet Palestina, tilhører araberne. Jødene defineres som innflyttere og inntrengere, altså stikk i strid med Folkeretten. Etter de folkerettslige beslutningene gav britene araberne 77% av mandatområdet til opprettelsen av arabiske Jordan. I 1947 sa araberne NEI til FNs delingsforslag som gav jødene 11% av området, og uten Jerusalem. Araberne skulle få opprette enda en stat på de resterende 11%. Jødene sa JA til forslaget.
Jensehaugen går videre med å påstå at det israelske politiets aksjoner mot voldelige opptøyer på Tempelplassen skapte «en veldig betent situasjon» forut for kamphandlingene i mai. Nei, Jensehaugen. Den «betente situasjonen» oppstod da palestinerne påbegynte voldelige opptøyer i Jerusalem og på Tempelplassen, og den forsterket ved massivt rakettregn mot tettbebygde områder i sør-Israel. Igjen snus det hele opp ned. Jødene fremstilles som årsak til konflikten, ikke palestinernes foraktelse av Folkeretten og Menneskerettighetene – krigføring, terrorisme og voldelige opptøyer. Dette er propaganda.
«Veldig vanskelig for Hamas … og se på at det er kamper i al-Aqsa uten at de tar til motangrep» ved å skyte flere tusen raketter mot sivile israelere? Seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet?
«Også før denne krigen var det store humanitære behov på Gaza. Hva er årsaken til det?», fortsetter reporteren med å spørre.
«Øst-Jerusalems palestinske identitet»? Har Jensehaugen lest Det nye testamentet? Det ble skrevet før navnet «Palestina» ble oppfunnet, og ikke en eneste araber er nevnt i hele Det nye testamentet. Jerusalems identitet var jødisk. Islam ble oppfunnet på 600-tallet – Jerusalem ble okkupert av islamistiske arabere i det samme århundre. Jødene er blitt nektet frihet og selvstendighet ved diskriminering, undertrykkelse og massakrer av kristne og muslimer i 2000 år. Dette har Folkeretten slått fast ved å anerkjenne jødene som urbefolkning og gi dem rett til en jødisk stat.
Jensehaugen, hør: Palestinerne må anerkjenne Folkeretten og Menneskerettighetene, og avslutte krigføring, terrorisme og voldelige opptøyer – for det fører ikke til fred, men til konflikt. Selvfølgelig mener de at de har en grunn til det, det har da alle voldsutøvere. Men det fører ikke til fred av den grunn. Israelerne har aldri hatt et annet ønske en å slippe å sette inn sikkerhetstiltak mot selvmordsbombere og rakettangrep mot tettbebygde strøk; aldri ønsket annet ønske enn fredelig sameksistens; og aldri sagt nei til opprettelsen av en palestinsk stat – men opprettelsen av et Iranistan vil være et selvmord. Det kan man ikke forvente av en hel nasjon. I lys av jødenes og Israels historie, blir det, om mulig, enda mer urimelig, krenkende og hjerteløst.
Kirkens nødhjelp bedriver langt mer enn nødhjelp, dette er politisk aktivisme på linje med Palestinakomiteens ati-israelisme – dette er ren og skjær støtte til den palestinske motstandsbevegelsen.
Podkasten, som har en overskrift som gir inntrykk av å skulle belyse Kirkens nødhjelps arbeid i Israel, fremstår som gjennomsyret av politisk propaganda. Alle forstår at Kirkens nødhjelp ikke hadde fått adgang til Gazastripen av Hamas, dersom nødhjelpen ikke innebar å tydelig definere Israels som okkupasjonsmakt og sikkerhetstiltakene som blokade.
Lenke til IKAJ-sak fra 26. april sitert ovenfor – som forteller om avlysningen av det palestinske valget, voldelige opptøyer i Jerusalem og rakettregnet fra Hamas som foregikk i uker og dager før den israelske militære operasjonen mot terror-mål på Gazastripen: