Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv (2. Tim. 2:13).
Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter (2. Pet. 1:19).
Guds evige avtale med Israel
Da Abram var 99 år, viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Gud Den Allmektige. … Jeg oppretter en pakt mellom meg og deg og dine etterkommere fra slekt til slekt, en evig pakt. Jeg vil være Gud for deg og for dine ætlinger etter deg. Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan-landet, gir jeg deg og din ætt som eiendom til evig tid; og jeg vil være deres Gud» (1. Mosebok 17).
En tid før dette kan vi lese en annen beskrivelse av det landet Gud lover Israel ved den evige avtalen: Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat … (1. Mosebok 15).
Palestina har aldri eksistert som en stat og Jerusalem har aldri være hovedstad til noen annen stat eller for noe annet folk. Arabere i det historiske Israel og Jerusalem begynte først å definere seg som palestinere som en del av motstanden mot at Folkeretten (!) hadde definert jødene som urbefolkning i sitt historiske hjemland, og med det gitt jødene rett til en egen stat.
Den palestinske motstandsbevegelsens slagord lyder: From the river to the sea! Palestine will be free! – med andre ord det området Gud har gitt Israel ved evige løfter.
Nasjonene samler seg mot Jerusalem
Nesten alle verdens nasjoner krever nå at jødene skal gi araberne i alle fall halve Jerusalem. I Norge går den politiske venstresiden, de største fagforeningene og den liberale kristenheten lengst i sin støtte til Den palestinske frigjøringsbevegelsen. Forente Nasjoner fronter dette massivt internasjonalt – det som skjer like for våre øyne er forutsagt av Guds profeter.
Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring. … Den dagen skal det skje at jeg gjør Jerusalem til en løftestein for alle folkeslag. Hver den som prøver å løfte den, skal bare rive seg opp. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot byen. … Den dagen skal Herren verne dem som bor i Jerusalem. … Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem. Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte (Sakarja 12).
Gud har altså en mening om saken – og en plan. Han er trofast mot sitt ord og sine løfter. Kampen om Israel og Jerusalem har en åndelig dimensjon.
For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land … (Joel 3).
Guds trofasthet
Guds troverdighet og trofasthet berøres ikke av vår troløshet. Guds ord og løfter står fast til evig tid. Når vi vender oss bort fra Gud og går på våre egne veier, får det naturlige konsekvenser. Men Gud forblir den samme.
Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske, da israelittene bodde i sitt land, gjorde de det urent med sitt liv og sine gjerninger. … Så lot jeg min harme gå ut over dem, fordi de utøste blod i landet og gjorde det urent med avgudene sine. Jeg spredte dem blant folkeslagene; de ble strødd ut i landene. Jeg dømte dem etter deres liv og gjerninger. … det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land.» … Derfor skal du si til israelittene: Så sier Herren Gud: Når jeg griper inn, israelitter, gjør jeg det ikke for deres skyld, men av hensyn til mitt hellige navn … Folkeslagene skal sanne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet blant dere. Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Og jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. For all urenhet som skyldes de mange avgudene, vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem. … Da skal de si: Den jorden der som lå øde, er blitt som Edens hage. Og byene som var herjet, ødelagt og revet ned, ligger der nå som faste borger. De folkene som ennå er igjen omkring dere, skal sanne at jeg, Herren, har bygd opp igjen det som var revet ned, og plantet der jorden lå brakk. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det (Esekiel 36).
Folkeslag, hør Herrens ord! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, samler og vokter det som gjeteren vokter sin flokk. For Herren har fridd Jakob ut og løst ham ut av overmannens vold. … Og likesom jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, å bryte ned, ødelegge og skade, så vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, lyder ordet fra Herren. … Så sier Herren, han som satte solen til å lyse om dagen og ordnet det så at månen og stjernene lyser om natten, han som rører opp havet så bølgene bruser, – Herren, Allhærs Gud, er hans navn: Lar jeg disse ordninger vike, lyder ordet fra Herren, skal også Israels ætt for alltid opphøre å være mitt folk. Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort, sier Herren (Jeremia 31).
Kommentar
Jesus kommer tilbake til Israel – til Oljeberget i Jerusalem. Da skal alle folkeslag komme opp til Jerusalem for å tilbe ham, og feire løvhyttefesten, står det(Sakarja 14).
For våre øyne oppfylles Guds ord og løfter: Jødene vender hjem. Den moderne nasjonen Israel er opprettet, med Jerusalem som hovedstad. Det pågår en sensasjonell historisk åndelig oppvåkning blant det jødiske folk – aldri før har så mange jøder kommet til tro på Jesus/Yeshua Kristus/Messiah.
Mørkets makter inspirerer, som alltid, de ugudelige til motstand mot Guds frelsesplan. Forførelsen av mennesker og makter tiltar. Ellers opplyste og velmenende mennesker roper ut Den palestinske motstandsbevegelsens slagord i alle verdens nasjoner. Forente Nasjoner skriver årlig flere fordømmende resolusjoner mot den jødiske staten alene, enn mot alle verdens øvrige nasjoner til sammen.
Frafallet brer om seg, særlig blant kristne i Vesten. Kirkenes verdensråd er blandt Israels ivrigste kritikere (deres generalsekretær ble nylig ansatt som preses for biskopene i Den norske kirke). Kristne ledere går fremst i demonstrasjonstogene som vender Israels Gud, Bibelens Jesus og Guds ord og løfter ryggen. Men Guds ord og løfter står fast. Profetiene går i oppfyllelse. Det skal igjen bli et synlig skille mellom Jesu disipler og dem som kun bærer kristen-navnet. Forfølgelse vil tilta. Samtidig brer Guds Rike om seg. Hvert år kommer hundretusener av mennesker til tro på Evangeliet – og Jesus kommer snart.
Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To kvinner skal male sammen på kvernen; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer (Matteus 24).
Den som har ører å høre med – hør!
