Koalisjonen som er dannet av Yesh Atids Yair Lapid og Yaminas Naftali Bennett vil være unik i Israels politiske historie, av flere årsaker.
Den planlagte utnevnelsen av Bennett som statsminister, i rotasjon med Lapid, vil innebære at Israel for første gang vil bli ledet av en religiøst observant statsminister, med kippa. Bennetts parti, Yamina, regnes for å stå til høyre for Netanyahus parti, Likud.
Dersom regjeringen blir sverget inn, vil Bennett også være leder for den minste fraksjonen som noensinne har utnevnt en statsminister, ettersom hans parti kun har syv kandidater i Israels nasjonalforsamling, Knesset – en Yaminas syv folkevalgte har allerede erklært at han vil stemme mot regjeringskoalisjonen og en annen har advart om at han kan komme til å gjøre det.
Bennett (49) vil også bli Israels nest yngste statsminister – rekorden holdes av Benjamin Netanyahu som var 46 år da han tiltrådte som statsminister i 1996.
Dersom den nye regjeringen blir sverget inn i løpet av de neste 12 dagene, vil det være første gang partilederen som tiltrer i stillingen som statsminister (Bennett) ikke er den samme som faktisk fikk mandatet til å danne regjering (Lapid).
Rekordhøye åtte kvinner ligger an til å tiltre i ministerposter i den planlagte regjeringen: Transportminister Merav Michaeli (Labour), innenriksminister Ayelet Shaked (Yamina), utdanningsminister Yifat Shasha-Biton (New Hope) ), finansminister Orna Barbivai (Yesh Atid), kulturminister Karine Elharrar (Yesh Atid), sosial- og likestillingsminister Merav Cohen (Yesh Atid), aliya- og integreringsminister Pnina Tamano-Shata (Blue & White) og miljøvernminister Tamar Zandberg (Meretz).
Det vil være åtte arabiske folkevalgte i koalisjonen, og selv om det arabiske islamistiske partiet Ra’am ikke er det første arabiske partiet som tjener i regjeringen, er det første gang et arabisk parti har spilt en så sentral rolle i dannelsen av en regjering.
Analytikere har bemerket at kabinettet vil være mangfoldig, der over en tredjedel av regjeringens medlemmer har bakgrunn fra land i Midtøsten. Arabiske Issawi Frej (Meretz) blir minister for regionalt samarbeid. Etiopisk-fødte Tamano-Shata fortsetter som aliya- og integreringsminister.
Rekordstore åtte politiske partier inngår i koalisjonen – fire av dem er ledet av tidligere journalister: Lapid (Yesh Atid) , Michaeli (Labour), Sa’ar (New Hope) og Horowitz (Meretz).
Benjamin Netanyahu definerer koalisjonen som «en venstreorientert regjering» og «en fare for Israels sikkerhet og statens fremtid». Høyre-partiene utenfor koalisjonen vil bruke de neste dagene til forsøkte å overtale folkevalgte fra høyrepartiene Yamina og New Hope til å trekke seg fra koalisjonen.
Kilde: The Times of Israel, 03.06.2021.
Kommentar
Koalisjonen har akkurat de nødvendige 61 folkevalgte bak seg, og bare en kandidats frafall vil innebære at koalisjonen representerer et mindretall og med det ikke kan danne regjering. Koalisjonen må da, eventuelt, overtale flere arabiske antisionister til deltagelse, dersom de skal opprettholde et nødvendig flertall. Så dette er skjørt.
Samlingsregjeringen består av arabere og jøder; religiøse og sekulære jøder, og religiøse muslimer; LHGBT-forkjempere og religiøse jødiske og islamistiske religiøse meningsmotstandere; venstreorienterte som kjemper for å legalisere Cannabis og deres motpart på høyresiden; og så videre.
Det er et eksperiment som er blitt virkelighet fordi man er enige om å strekke seg lengre enn langt for å avsette Netanyahu, som er landets lengst sittende statsminister.
Netanyahu er den klart mest populære statsministerkandidaten og representerer det klart største politiske partiet (Likud).
Det gjenstår å se om koalisjonen vil bli sverget inn. Om den gjør det spår mange at også denne israelske regjeringen vil få en kort levetid. Om koalisjonen lykkes, vil den potensielt bidra til å bygge ned avstanden mellom venstre- og høyresiden, konservative og liberale, jøder og arabere, og religiøse og sekulære – mange israelere håper på det.
Samtidig utfordres Israels eksistens av Irans atomprogram og israelske siviles sikkerhet av palestinske terrororganisasjoner. Israel er det landet i verden som fordømmes oftest og tydeligst av Forente Nasjoner, og nå som Donald Trump ikke er president i USA er mange usikre på hvordan Biden-administrasjonen vil posisjonere seg i tiden som kommer.
På den andre siden er korona-epidemien bekjempet, og flere arabiske nasjoner har anerkjent Israel og inngått normaliseringsavtaler som skaper et fundament for samarbeid på alle områder. Israel utvider produksjon i energisektoren og et tilhørende samarbeid med europeiske og arabiske land. Den jødiske innvandringen tiltar og det israelske demokratiet blomstrer, og til rik velsignelse for regionen og verden for øvrig.
