I Verdens Gang (VG) 27. mai kan vi lese om hvordan Forente Nasjoners (FN) har besluttet å opprette et permanent organ for å granske Israels angivelige «okkupasjon, apartheid og krigsforbrytelser» – mot fiender som gang på gang har forsøkt å utslette den jødiske staten, og som legitimerer selvmordsaksjoner mot sivile kvinner og barn som nasjonal frigjøringskamp og hellig krig for allah.
En så historieløs og blodig urettferdig tilnærming til den fortvilede situasjonen jødiske flyktninger og etterkommerne deres befinner seg i, roper et varsku om at forente nasjoner er under innflytelse av mørke åndelige krefter – det finnes ellers ingen rasjonell forklaring.
FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet åpnet torsdagens møte med å si at Israel kan ha begått krigsforbrytelser under fly- og artilleriangrepene mot Gazastripen, kan vi lese videre i VG.
Hamas, som har et offentlig uttalt mål om å fordrive jødene og utslette Israel, sendte over 4000 raketter mot tett bebygde områder i Israel, inkludert storbyene Jerusalem og Tel Aviv.
Hadde ikke Israel utviklet rakettforsvaret Iron Dome, som avskår 90% av rakettene, ville resultatet kvalifisert til å defineres som etnisk rensning.
En av tre Hamas-raketter landet inne på Gazastripen og forårsaket flere sivile dødsfall. Hamas raketter som nådde frem til israelske sivile myrdet bl.a. en arabisk muslimsk jente og faren hennes – raketter ser ikke forskjell på folk. 1.5 millioner arabere er israelske statsborgere, de fleste av dem muslimer.
Israel advarte Hamas flere ganger om at de hadde både rett og plikt til å gjengjelde angrepene for å forsøke å begrense Hamas muligheter til å myrde sivile. Da Israel aksjonerte innebar det angrep med sensasjonell treffsikkerhet, i forhold til å spare sivile – at Israel på forhånd advarer sivile om målene for motangrepene, viser deres høye moral og respekt for hvert enkelt menneskelivs ukrenkelige verdi.
Til tross for at terroristene har sine baser, våpenlagre og utskytningsramper midt mellom barnehager, skoler, sykehus og sivile boliger (eller i tunnelsystemene under dem), mestret Israel det kunststykke å ta ut langt flere terrorister enn sivile. Aldri før har historien sett slike presise angrep som under denne elleve dager lange krigen.
FNs høykommissær for menneskerettigheter anklager Israel for krigsforbrytelser. Om beskyldningen skulle ha snev av rettferdighet, måtte alle land som har forsvart seg mot angrep fra en ytre fiende dømmes for krigsforbrytelser. For aldri, noen gang i moderne historie, har en tilsvarende konflikt medført at det landet som forsvarer seg har unngått sivile tap hos den angripende makten.
Resolusjonen som ble vedtatt, innebærer opprettelsen av en permanent granskingskommisjon. Det er det sterkeste verktøyet FN-rådet har, og baner vei for en gransking av et omfang uten sidestykke i rådets historie.
Kommisjonen skal overvåke og rapportere om menneskerettsbrudd i Israel, på den okkuperte Vestbredden og Gazastripen.
Ni stemte imot, deriblant flere vestlige og afrikanske land. 14 land avsto fra å stemme over resolusjonen, som ble ført i pennen av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC).
… Det er også første gang det tas til orde for å granske systematiske overgrep begått inne i Israel.
Ikke noe nytt under solen
Det er ikke ukjent eller nytt at FN har en anti-israelsk agenda. FN produserer årlig flere fordømmende resolusjoner mot Israel enn mot alle andre nasjoner til sammen – det alene sier mer enn hva ord kan beskrive.
Det er heller ikke nytt at særlig den politiske venstresiden, de eldre tradisjonelle kirkesamfunnene og den liberale kristenheten er støttespillere som bemyndiger den jødiske statens islamistiske kritikere, motstandere og fiender – det tristeste er egentlig å lese om dem som avsto fra å stemme. Det er nasjoner som åpenbart denne gangen ikke har samvittighet til å stille seg bak den blodige uretten, men som av utenforliggende interesser velger å ikke stille seg opp ved det stadig hardt prøvede jødefolkets side.
Det som er nytt, er den økende konsensusen, at løgnene får stå uimotsagt og intensiteten i aggresjonen. Hvor lenge er det til FN beslutter å sende «fredsbevarende styrker» for å forsvare palestinere mot israelske krigsforbrytelser? Hvor lenge er det til slike styrker plasseres i Jerusalem?
Profetiene om hvordan og hvorfor nasjonen forener seg mot Jerusalem
For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene, kan vi lese i Profeten Amos Bok (3:7).
I moderne tid blir de eldgamle og utallige profetiene om jødefolkets hjemvendelse til Israel og Jerusalem oppfylt for våre øyne. Profetene levner oss ikke i tvil om at dette vil medføre at forente nasjoner samler seg i motstand.
Et domsord. Slik starter profetiene i de tre siste kapitlene av Profeten Sakarjas Bok (12-14). Bibeloversettelsens (Bibelselskapet 1978) overskrift lyder: Jerusalem omringet og befridd.
Dette er Herrens ord om Israel, lyder ordet fra Herren, som utspente himmelen og grunnla jorden, og skapte ånd i menneskets indre:
Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring.
… Den dagen skal det skje at jeg gjør Jerusalem til en løftestein for alle folkeslag. Hver den som prøver å løfte den, skal bare rive seg opp. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot byen (12:1-3).
Det hersker ingen tvil om at den massive og ukritiske motstanden mot jødene og Israel har sitt opphav i djevelens raseri over å se Guds frelsesplan for alle mennesker (og hans egen evige undergang) gå i oppfyllelse.
På samme måte som Egyptens Farao, Haman og Hitler, var under djevelsk innflytelse – besatt av ideen om å ødelegge Gudsfolket – er forente nasjoner under innflytelse av de samme mørke åndelige krefter. Særlig i forbindelse med at sentrale og viktige høyprofetiske begivenheter er i ferd med å inntreffe – som tilfelle var på Faraos, Hamans og Hitlers tid – har djevelen for vane å la sitt raseri og sin ondskap flyte over alle breddegrader.
Profetene lar oss ikke være i tvil om hva jødenes samling, og Israels og Jerusalems gjenreisning peker frem mot: Messias (Kristus) komme og en kollektiv åndelig oppvåkning hos Gudsfolket (israelittene). La oss lese videre i Sakarjas Bok (12):
Jeg vil la mine øyne våke over Juda-ætten … folket i Jerusalem skal fremdeles bo trygt i Jerusalem. … Den dagen skal Herren verne dem som bor i Jerusalem. …
Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem. Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte.
Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere til å rense bort synd og urenhet (13:1). De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem og si: «De er mitt folk,» og de skal svare: «Herren er vår Gud» (13:9).
Profetiene forutsier med tydelighet at (a) jødene først vil vende hjem og bygge opp landet sitt med Jerusalem som hovedstad, (b) deretter vil nasjonene forene seg i å angripe dem og (c) da vil jødefolket som helhet vende seg til Gud og komme i et rett forhold til ham.
Jerusalems herlige fremtid – en nøkkel i Guds frelsesplan, for alle mennesker
I denne forbindelse vil Gud selv gripe inn og gå i rette med Israels kritikere, motstandere og fiender:
Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem (14:3-4).
Da skal Herren være konge over hele jorden (14:9).
Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten (14:16).
Da Jesus forlot disiplene sine fra Oljeberget, handlet det siste spørsmålet de fikk stilt ham om disse begivenhetene, som Gud gjennom profetene gir løfter om igjen og igjen: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?» (Ap.Gj. 1:6).
Det var nok ikke av nasjonalisme disiplene var opptatt av dette; men av forventning knyttet til Guds frelsesplan for alle mennesker. Jesus viet jo lite fokus til politiske diskurser, men var i sin forkynnelse opptatt av det som har med Guds frelsesplan og Guds Rike å gjøre – og dette har jødene, Israel og Jerusalem vitterlig en åpenbar del i, i våre dager.
Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.» Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget og ligger en sabbatsreise fra Jerusalem (9-12).
Jødene skal, som folk, ta imot Evangeliet. Jesus skal komme tilbake til Oljeberget. Han skal stride mot jødenes fiender. Han skal regjere som konge over alle folkeslag. Det skal bli fred på jorden. Og alle folkene skal komme opp til Jerusalem for å tilbe ham, og feire løvhyttefesten.
Jesus profeterte: De [jødene] skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi.
Den første delen av denne profetien gikk i oppfyllelse for nesten 2000 år siden; da romerne beleiret Jerusalem, slaktet en million jøder (ifølge historikeren Josefus’ verk «Den jødiske krig») og forbød jøder fra å oppholde seg der.
Den andre delen oppfylles for våre øyne. Apostelen Paulus omtaler disse høyprofetiske historiske begivenhetene på en annen måte:
Brødre [troende ikke-jøder], jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet:
Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder (Rom. 11:25-27).
Den messianske bevegelsen
I den bibeltro kristne tradisjonen har mange tenkt at «hele Israel» først vil ta imot Evangeliet og blir frest ved Jesu gjenkomst.
Den sterkt økende messianske bevegelsen har et noe annet perspektiv, idet man vektlegger at Jesus sier (Mat. 23:38-39) at han ikke kommer tilbake før jødene tar ham imot som Guds Messias (Kristus).
Det er da meget interessant å merke seg at det har kommet flere jøder til tro på Evangeliet de siste hundre årene, enn i de foregående 1900 årene til sammen.
I 1948 var det 15-20 messianske jøder i Israel. I dag anslår tall fra den messianske bevegelsen at det kan være så mange som 50.000! Hvert år dukker det opp nye messianske menigheter i alle israelske byer. Internasjonalt anslår man at flere 100.000 jøder kan være «født på nytt».
Profeten Sakarja profeterer om at alle jordens folkeslag skal samle seg mot Jerusalem, som på den tid, ifølge Jesus, ikke lenger være trådt under fot av andre folk.
Oppfylles dette endetidsscenariet for våre øyne? Jødene har vendt hjem, gjenreist Israel og regjerer også over Jerusalem. Forente Nasjoner fordømmer jødenes krav på Jerusalem som hovedstad – de samler seg, fler og fler, stadig mektigere og med stadig mer intensitet – situasjonen tilspisser seg.
Hver eneste dag strømmer tusener av mennesker til lyset fra Evangeliet. De er av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. Flere hundre millioner kinesere er i dag «født på nytt», og Iran er det landet i verden der flest mennesker tar imot jøden og Gudesønnen Jesus som Herre og Frelser.
Samtidig pågår det en sensasjonell historisk, og stadig tiltagende, åndelig vekkelse blant det jødisk folk.
Den som har ører, han høre.
— — —
«Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, han har seiret» (Joh. Åp.5:5).
Verdig er du …For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner (Joh. Åp. 5:9)..
Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge. Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbare (Joh. Åp. 15:3-4).
