Aksel Valen Sendstad (1932-2011) var ansatt som professor i systematisk teologi ved Misjonshøyskolen i Stavanger, før han de siste årene av sin yrkeskarriere tilhørte Menighetsfakultetet i Århus.
Gjennom sin livslange tjeneste har han vært en tydelig røst om Guds ords troverdighet, inkludert Guds trofasthet mot den evige pakten med Abraham:
- Utvelgelsen av israelskfolket står fast
- Landeløftet står fast
- Nasjonen Israels rolle i Guds frelsesplan for alle mennesker står fast
- Israels moderne historie er oppfyllelse av Bibelens profetier
I en tid der biskoper og prester i Den norske kirke stiler seg ved siden av Israels kritikere, motstandere og fiender, lyser Valen-Sendstad opp som en stjerne på en mørk himmel.
I sin bok «Kristen dogmatikk» tar den skarpskodde lutherske teologen opp landløftene til Israel. I hans teologiske utlegning kan man lese følgende:
Til utvelgelsen av Israel hører landløftet med … Dette står fremdeles ved lag. Det finnes intet Israel uten landløfte. Israels folk er etter Guds utvelgelse og løfte knyttet til Palestina … Det er ikke omstøtt, ikke erstattet med eller transformert i noe annet løfte …
Når Paulus taler om Israel i Rom 9–11, er det Israels folk med landløfte han taler om … Rokker man ved Guds utvelgelse av Israel og landløftet, rokker man i virkeligheten ved Guds nåde og hans ords sannhet og troverdighet, ved hans paktstroskap … mot alle mennesker.
Preses og biskoper i Den norske kirke bygger i dag videre på arven fra de såkalte kirkefedrene, som oppfant erstatningsteologien – en fullstendig ubibelsk lære som hevder Gud ved Jesu død og oppstandelse har annullert alle sine løfter til Israel og overrakt dem til de troende blant hedningene.
Martin Luther gav ut et eget skrift der han tilkjennegjorde hvordan han videreførte kirkefedrenes grusomme holdninger til jødene, som gjennom århundrene har blitt diskriminert, utstøtt, tvangskristnet, forfulgt og slaktet av kristne i Europa.
Luther anbefalte på det sterkeste at kristne i de reformerte landområdene skulle sette fyr på jødenes synagoger, sette jødene til tvangsarbeid og fordrive dem fra sine områder – helt på linje med de antisemittiske kirkefedrene og ordinær kristen praksis i Den romersk katolske kirke.
På dette grunnlag ble da også jødene ved Grunnloven nektet adgang til Norge, helt frem til Henrik Wergelands ærverdige engasjement førte til en endring.
Under den andre verdenskrig stod norske prester i ledtog med de tyske nazistene, og anvendte Martin Luthers skrifter for å legitimere sitt jødehat.
Fortvilet ser bibeltro kristne medlemmer i dag Den norske kirkes biskoper og prester aksjonerer med Palestinakomiteen mot jødenes rett til å forsvare seg mot palestinsk terrorisme..
Troen på Guds evige ord og løfter, Bibelens frelseshistorie og at profetienes oppfyllelse i moderne tid avfeies som uholdbare og farlige argumenter som truer verdensfreden – av Den norske kirkes ledere.
Aksel Valen Sendstad mottok kongens gullmedalje for sine vitenskapelige bedrifter. Han er en klar røst som baserer sin teologi på Bibelen og den klassiske kristne læren.
Den lutherske teologen har også møtt mye motstand for sin Bibeltroskap. I kristne akademiske sammenhenger er det langt mellom teologer som taler tydelig om hva Bibelen forteller om det jødiske folk og nasjonen Israel.
Til og med Den norske Israelsmisjon trekker i tvil at Israels moderne historie er oppfyllelse av Guds ord og løfter. I Israelsmisjonenes Prinsipperklæring «Det jødiske folk, evangeliet og løftene – En prinsipperklæring om kirkens forhold til det jødiske folk og om dette folkets plass i Guds frelseshistorie», kan vi lese følgende:
… i de spørsmål Bibelen taler klart, må vi også tale klart. Det mener vi denne erklæringen er et uttrykk for.
For teologene som har nedtegnet erklæringen innebærer Prinsipperklæringen (a) ingen anerkjennelse av at landeløftene i den evige pakten Gud inngikk med Abraham er gyldige, og (b) ingen anerkjennelse av at Israels moderne historie er oppfyllelse av Bibelens profetier.
I forordet til Prinsipperklæringen understreker Formann i Teologisk Nemnd i Den norske Israelsmisjon Reidar Hvalvik, at Den norske Israelsmisjonen ikke utelukker ikke nyanser i visse spørsmål … Med det mener Israelsmisjonen at:
Hovedlinjen i Det nye testamente er å oppfatte landløftet som et universelt løfte som skal virkeliggjøres for hele Guds menighet på den nye jord. … Det finnes ingen nytestamentlig tekst som direkte opphever landløftet til Israel. Det nye testamente utelukker altså ikke at det fortsatt kan være en frelseshistorisk forbindelse mellom Israels folk og Israels land.
[a] Det universelle perspektivet på landløftet gjør det problematisk å se opprettelsen av en jødisk stat i 1948 som en direkte og endelig oppfyllelse av de bibelske løftene om landet.
Dessuten er det viktig å understreke at løftene og profetiene som taler om hjemvending og bosetting i landet, også taler om at folket skal leve under Guds herredømme og følge hans vilje (jf. Jer 31,31-34; Esek 11,17-20). Det er med andre ord også tale om en åndelig fornyelse for folket som helhet, om at Gud gir folket et nytt hjerte og en ny ånd slik at de følger hans lover. Dette kan ikke sies å være en realitet i dagens Israel. [b] Opprettelsen av staten Israel kan derfor ikke sees som en virkeliggjørelse av Guds frelsesplan i Kristus Jesus.
Det er bemerkelsesverdig hvordan lærde og anerkjente akademiske teologer på den ene siden henviser til at Gud vil frelse Israel som folk, i henhold til profetiene, men på den andre siden ikke forholder seg til at de samme profetiene opplyser om at Israelsfolkets åndelige oppvåkning først vil inntreffe etter at Gud har samlet dem i Løfteslandet og den moderne staten Israel med Jerusalem som hovedstad er opprettet. Forstå det den som kan.
Guds trofasthet mot sitt ord og sine løfter bygget aldri på Israels lydighet eller trofasthet. Tvert imot, så forteller Bibelhistorien utførlig om hvordan folket til alle tider har vært både ulydig og troløst mot Gud. Men (!) om vi er troløse, så forblir Gud trofast, for han kan ikke fornekte seg selv, som apostelen Paulus understreker – og som kommer så tydelig frem gjennom profetenes forkynnelse:
Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske, da israelittene bodde i sitt land, gjorde de det urent med sitt liv og sine gjerninger. Deres atferd var for meg som en kvinnes månedlige urenhet. Så lot jeg min harme gå ut over dem, fordi de utøste blod i landet og gjorde det urent med avgudene sine. Jeg spredte dem blant folkeslagene; de ble strødd ut i landene. Jeg dømte dem etter deres liv og gjerninger. Men overalt hvor de kom blant folkene, vanæret de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land.» Det gjorde meg vondt for mitt hellige navns skyld; israelittene hadde vanæret det blant folkeslagene de kom til.
Derfor skal du si til israelittene: Så sier Herren Gud: Når jeg griper inn, israelitter, gjør jeg det ikke for deres skyld, men av hensyn til mitt hellige navn, som dere har vanæret blant de folkene dere kom til. Hellig vil jeg gjøre mitt store navn som er vanæret blant folkene, ja, som dere vanæret blant dem. Folkeslagene skal sanne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet blant dere. Jeg [a] henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Og [b] jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. For all urenhet som skyldes de mange avgudene, vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem. Da skal dere få bo i det landet jeg gav deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
Da skal dere tenke på deres onde ferd, på alt dere gjorde som ikke var godt. Dere skal kjenne avsky for dere selv, fordi dere syndet og gjorde så mye stygt. Det er ikke for deres skyld jeg griper inn; det skal dere vite, sier Herren Gud. Dere må kjenne skam og vanære, israelitter, for det livet dere har ført. Så sier Herren Gud: Den dagen jeg renser dere for alle syndene deres, lar jeg dere bo i byene, og det som ligger i ruiner, skal bygges opp igjen. Jord som har ligget brakk, skal dyrkes og ikke se ut som en øde ørken for alle som drar forbi. Da skal de si: Den jorden der som lå øde, er blitt som Edens hage. Og byene som var herjet, ødelagt og revet ned, ligger der nå som faste borger. De folkene som ennå er igjen omkring dere, skal sanne at jeg, Herren, har bygd opp igjen det som var revet ned, og plantet der jorden lå brakk. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det (Esek. Kap. 36).
Aksel Valen-Sendstads teologi samsvarer med disse profetiene. I Boken «Israel, profetiene og landløftet» understreker den skarpskodde lutherske Israel-vennen det slik:
Av alle Guds undere og veldige gjerninger i historien mot sitt folk Israel, er vel de begivenheter som har skjedd i Israel i den siste generasjon, å sammenlikne med de største undere Gud har gjort i dette folks historie.
Det er bare å håpe på at den norske lutherske tradisjonen, som ved bedehusbevegelsen la grunnlaget for at Norge en gang ble erklært som en kristen nasjon, i samtiden og fremtiden vil fortsette å produsere akademiske teologer som står fast på Guds ord og løfter. La det være vår bønn.
