Troen på Guds Ords troverdighet og Guds trofasthet er ikke en teologisk sannhet, men en Bibelsk hovedsak. Det er ikke en teori utledet fra teologer i kirkehistorien, men grunnlaget profetene og apostlene forkynner på.
Hele Guds frelsesplan bygger på Guds evige løfter til sin venn Abraham. Ved pakten har Gud åpenbart at han vil velsigne alle mennesker av alle folkeslag, og hvordan han vil gjøre det.
Guds evige løftespakt med Abraham
Herren sa til Abram: «Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes» (1. Mos. 12:1-3).
I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie. Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen (Heb. 11:8).
Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal din ætt bli (Rom. 4:18).
Jeg mener altså dette: En pakt som allerede er opprettet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft. Hvis arven avhenger av loven, da blir den ikke gitt på grunn av løftet. Men det var jo ved et løfte Gud i sin nåde gav arven til Abraham (Gal. 3:17-18).
Profetene om Guds evige løftespakt med Abraham
På den tid, lyder ordet fra Herren, vil jeg være Gud for alle Israels ætter, og de skal være mitt folk. Så sier Herren: Det folk som slapp unna sverdet, har funnet nåde i ørkenen. Israel skal dra av sted og finne ro. Langt bortefra viste Herren seg for dem: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare. Enda en gang vil jeg bygge deg, ja, du skal bygges opp igjen, Israel, du unge jomfru. Igjen skal du pryde deg med håndtrommer og gå ut i dansen med de glade. Igjen skal du plante vingårder på fjellene i Samaria, og de som planter, skal selv nyte frukten (Jer. 31: 1-5).
Folkeslag, hør Herrens ord! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, samler og vokter det som gjeteren vokter sin flokk. For Herren har fridd Jakob ut og løst ham ut av overmannens vold (Jer. 31:10-11).
Så sier Herren, han som satte solen til å lyse om dagen og ordnet det så at månen og stjernene lyser om natten, han som rører opp havet så bølgene bruser, – Herren, Allhærs Gud, er hans navn: Lar jeg disse ordninger vike, lyder ordet fra Herren, skal også Israels ætt for alltid opphøre å være mitt folk. Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort, sier Herren (Jer. 31:35-37).
Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg gav Israel og Juda. I de dager, når den tid kommer, lar jeg en rettferdig spire vokse fram for Davids ætt. Han skal gjøre rett og rettferd i landet. I de dagene skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt. Og dette er navnet byen skal få: «Herren, vår rettferdighet». For så sier Herren: Davids-ætten skal aldri mangle en mann til å sitte på Israels trone (Jer. 33:14-17).
For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land.. Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal, for der vil jeg sitte til doms over folk fra alle kanter.. Herren skal brøle fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels barn. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud som bor på Sion, mitt hellige fjell (Joel 3:6-7, 17, 21-22).
Til dere blir gamle, er jeg den samme, til håret gråner, vil jeg bære dere. Det har jeg gjort, og det skal jeg gjøre, ja, jeg skal bære og berge dere.. Jeg kunngjør fra først av de siste ting, forutsier det som ikke har hendt. Jeg sier: «Min plan skal bli fullført, og alt jeg vil, det gjør jeg.» (Jes. 46:4, 10).
Gud er ikke en mann så han lyver, et menneske så han skifter sinn. Gjør han ikke det han sier, holder han ikke det han har lovt? (4. Mos. 23:19).
Apostlene om Guds evige løftespakt med Abraham
Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv (2. Tim. 2:13).
«Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme» (Luk. 1:31-33).
«Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid» (Luk. 1:54-55).
«Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. Han har oppreist for oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus, slik han lovet fra gammel tid ved munnen til sine hellige profeter: å frelse oss fra våre fiender og fra hånden til alle dem som hater oss. Han viste miskunn mot våre fedre og husket på sin hellige pakt, den ed han ga som løfte til Abraham, vår far, så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel, kan tjene ham for hans ansikt i renhet og rettferd alle våre dager» (Luk. 1:68-75).
Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke!.. Gud har ikke forkastet sitt folk, det folk han hadde vedkjent seg (Rom. 11:1, 2).
Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder.. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse (Rom. 11:25-27, 29).
Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter (Apostlenes gj. 3:19-21).
Den dagen akter jeg å utrydde alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem. Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte.. Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, til å rense bort synd og urenhet.. De skal påkalle mitt navn, og jeg skal svare dem. Jeg skal si: «De er mitt folk», og de skal svare: « Herren er vår Gud» (Sak. 12:9-10, 13:1, 9).
Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget.. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham.. Da skal Herren være konge over hele jorden.. Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten (Sak. 14:4, 5, 9, 16).
