Vi skal se nærmere på profetier Jesu ikke oppfylte ved sitt første komme, men som han gjennom Evangeliet bekrefter at han vil oppfylle ved sin gjenkomst. Dette er et interessant, sentralt, aktuelt og viktig tema i Evangeliene.
Jesus forteller oss at tiden før hans gjenkomst vil være preget av forførelser, frafall og forfølgelse – naturkatastrofer og krig.
Samtidig, sier Jesus, skal Evangeliet forkynnes for alle folkeslag, før han kommer tilbake.
Han sier også at jødene ikke skal se ham før de sier «velsignet være han som kommer i Herrens navn», altså tar Yeshua imot som Guds Messias, Israels konge og Verdens Frelser.
Apostelen Paulus forklarer oss hvordan Gud har forherdet en del av Israel. At ved at majoriteten av jødefolket forkastet Evangeliet, har det blitt forkynt for folkeslagene. At folkeslagene en dag vil ha kommet inn i fullt tall. Og at hele Israel da vil bli frelst – altså ta imot Evangeliet. Det er da tale om hele det etniske israelsfolket som på den tid eksisterer (Apostelen Paulus brev til romerne 9-11).
Joels bok og Jesu forkynnelse – dommen over folkeslagene
Men la oss starte med profetier i Joels bok, som vi senere skal se at Jesus refererer til, i forkynnelsen om sin gjenkomst:
For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land… (Joel 3:6-7).
Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal. For der vil jeg sitte til doms over folk fra alle kanter… Det er et mylder og ståk i avgjørelsens dal! Herrens dag er nær i avgjørelsens dal. Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans… (Profeten Joels bok 4:17. 19-20).
Herren skal tordne fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels sønner. Dere skal få sanne at jeg er Herren deres Gud… (Joel 4:21-22).
Dette er for øvrig et tema gjennom alle profet-bøkene. Bøkene som profeterte så konkret og nøyaktig om Jesu første komme, profeterer også om hans gjenkomst.
Jødene, som er fordrevet, vender hjem til landet sitt og Jerusalem – Gud vil samle dem. Folkeslagene vil samle seg til strid mot dem, men Gud vil gripe inn, redde sitt folk og gå i rette med deres fiender.
Jesus forteller om at Guds straff over jødenes ulydighet vil inntreffe, om en grusom trengselstid for jødene, om at folket blir spredt blant folkeslagene, før de vender hjem igjen (Luk. 21:22-24). Folkeslagene vil samle seg mot dem, men da vil Jesus komme tilbake, og oppfylle profetiene. Jesus refererer til Joels profeti om «Herrens dag», da han skal dømme folkeslagene.
Matteus 24: 21, 29-30: For da skal det bli trengsler så store som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli… Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.
Matteus 25: 31-34, 41, 46: Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.
Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
Deretter skal han si til dem på venstre side: «Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler.
Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.
Jesus og Moses forkynnelse om trengselstiden for jødene
Før vi går videre, skal vi se litt nærmere på Guds dom og straff over jødene fordi de vendte seg bort fra ham, adspredelsen blant folkeslagene og hvordan landet blir liggende tilbake øde og tomt.
Lukas Evangelium 13:34-35: Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt.
Lukas Evangelium 21: 20, 22-24: Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt… For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt… det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi.
Jesu profeti om Jerusalem ble oppfylt omkring år 70. Romerne slaktet en million jøder (ifølge den romerske historikeren Josefus), fordrev de overlevende og innførte en lov som forbød jødene å oppholde seg i landet sitt. Jerusalem har, inntil moderne tid, blitt trådt under fot av folkeslagene.
Allerede i Moses avskjedstale (5. Mos. 28-29), under ørkenvandringen, før Josva førte folket inn i Løfteslandet, advarer Moses israelittene om å vende seg bort fra Gud, og at det vil medføre en dom og en straff.
Frem til moderne tid, etter at jødene begynte å vende hjem og den moderne staten Israel ble opprettet med Jerusalem som hovedstad, har jødene gjennomlevet denne trengselstiden, som også Jesus profeterete om. La oss lese hva Moses forkynner om denne trengselstiden for jødefolket:
Herren vil sørge for at du blir slått av dine fiender. Drar du ut mot dem på én vei, skal du flykte for dem på sju veier. Du skal bli et skremsel for alle riker på jorden.
Du skal ikke ha lykke med deg der du ferdes, men dag etter dag skal du bli undertrykt og utplyndret, og det er ingen som hjelper deg.
Dine sønner og døtre skal overgis til et fremmed folk, mens du ser på. Hele dagen skal du stirre lengselsfullt etter dem, men din hånd er maktesløs. Et folk du ikke kjenner, skal ete opp grøden av din jord og det du har vunnet med alt ditt strev. Dag etter dag skal du bare undertrykkes og tråkkes ned. Du skal bli vanvittig av det syn du får se.
Både deg og den kongen du setter over deg, vil Herren føre bort til et folk som verken du eller dine fedre har kjent.
Der skal du bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som Herren fører deg bort til.
Sønner og døtre skal du få, men du skal miste dem, for de må gå i fangenskap.
Innflytteren som bor hos deg, skal nå høyere og høyere opp, mens du synker stadig dypere.
Herren vil sende mot deg et folk langt bortefra, fra jordens ende.
De kringsetter deg i alle dine byer, inntil de høye festningsmurene som du setter din lit til, styrter ned. Og når de omringer deg i alle byene i hele landet Herren din Gud gir deg, da skal du, i den trengsel og nød som fienden fører over deg, spise dine egne barn, kjøttet av dine sønner og døtre som Herren din Gud gir deg. Selv den fineste og mest forvente mann blant dere vil da se skjevt til sin bror og til sin kone som han tar i favn, og til de barna han ennå har tilbake. Han unner ingen noe kjøtt av sine barn som han spiser, fordi han ikke har annet igjen, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i alle dine byer. Selv den fineste og mest forvente kvinne, som aldri har prøvd å sette foten på jorden, så fin og forvent som hun var, vil se skjevt til sin mann som hun tar i favn, og til sin sønn og datter. Hun vil ikke dele med dem etterbyrden som kommer ut av henne, eller barna hun har født. Fordi hun mangler alt, spiser hun dem i hemmelighet, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i byene dine.
Dere skal rykkes opp av det landet du nå går inn i og legger under deg. Herren skal spre deg blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre.
Blant disse folkene skal du aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal Herren gi deg et skjelvende hjerte, sviktende syn og en motløs sjel. Ditt liv skal henge i en tynn tråd. Dag og natt skal du leve i angst og aldri være trygg for ditt liv.
Når kommende slekter, barna som vokser opp etter dere, og fremmede som kommer fra fjerne land, får se de plagene som har rammet dette landet, og de sykdommene som Herren har sendt over det, – med svovel og salt er hele landet avsvidd, så en ikke kan så og få det til å gro, og ikke et strå kan vokse der, en ødeleggelse som da Herren i sin vrede og harme gjorde ende på Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim – da skal både de selv og de andre folkeslag spørre: «Hvorfor har Herren handlet slik med dette landet? Hvorfor flammer hans vrede så veldig?» Og de skal få til svar: Fordi de sviktet den pakt som Herren, deres fedres Gud, sluttet med dem da han førte dem ut av Egypt. De gikk bort og dyrket andre guder, bøyde seg og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som Herren ikke hadde gitt dem lov til å dyrke. Derfor flammet Herrens vrede opp mot dette landet, så han førte over det all den forbannelse som det er skrevet om i denne boken. Herren rykket dem opp av deres jord i sin vrede, harme og store uvilje, og kastet dem bort til et annet land, og der har de vært til denne dag.
Dette utdraget fra Moses avskjedstale gjør inntrykk. Og enda mer inntrykk når vi vet at jødene gjennom 2000 år har gjennomlevet dette. Den som kjenner til jødenes historie fra romerne fordrev dem fra Jerusalem og frem til moderne tid, vet at alt dette grusomme Moses forkynner om, har rammet jødefolket.
Vi skulle derfor ikke være overrasket over at folkeslagene, etter å ha forkastet Evangeliet, hengitt seg til ugudelighet på alle mulige måter og gjort seg til jødefolket og den moderne staten Israels fiender, også vil erfare Guds dom og straff (som vi leste om i Profeten Joels bok og i Matteus Evangeliet) – for Gud gjør ikke forskjell på folk. Han står den stolte imot, og den ydmyke gir han nåde. Han er god og streng. Slik er det.
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalems motto er hentet fra Profeten Jesajas bok:
Trøst, ja, trøst mitt folk! Sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem, og rop ut til henne at hennes strid er endt og hennes skyld betalt, at hun har fått fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder (40:1-2).
Men la oss gå tilbake til Moses avskjedstale. For Moses forteller (5. Mos. 30) om en tid etter trengselstiden med dom og straff:
Igjen skal Herren din Gud samle deg fra alle de folk han har spredt deg iblant. Om du så er drevet bort til verdens ende, skal Herren din Gud samle deg og hente deg der. Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre vant, og du skal vinne det igjen. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre.
Da skal Herren din Gud omskjære deg og dine etterkommere på hjertet, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og du skal få leve. Men alle disse forbannelsene vil Herren din Gud vende mot dine fiender og mot dem som hater og forfølger deg. Da skal du igjen være lydig mot Herren og holde alle hans bud som jeg gir deg i dag. I alt ditt virke skal Herren din Gud gi deg rikelig av det som godt er, både barn, avkom i buskapen og grøde på jorden. For Herren vil igjen glede seg over deg og gjøre godt mot deg, likesom han gledet seg over dine fedre…
Også i Profeten Jeremias bok kan vi også lese om hvordan Gud har til hensikt om å vise israelerne nåde igjen
Det blir en trengselstid for Jakob, men han skal berges ut av den.
Den dagen skal det skje, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud, at jeg bryter åket på deres nakke og sliter lenkene i stykker. De skal ikke trelle for fremmede lenger, men de skal tjene Herren sin Gud og David, sin konge, som jeg vil oppreise blant dem.
Frykt ikke, Jakob, min tjener, mist ikke motet, Israel, lyder ordet fra Herren. For jeg berger deg fra fjerne land, og ætten din fra det landet hvor den er i fangenskap. Jakob skal få ro igjen og leve trygt, og ingen skal skremme ham. For jeg er med deg, sier Herren, og jeg vil frelse deg. Jeg gjør ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg iblant; men deg gjør jeg ikke ende på.
Jeg lar sårene dine gro og leger de slag du har fått, sier Herren, du som ble kalt den forstøtte, Sion, som ingen spurte etter mer. Så sier Herren: Se, jeg vil reise opp igjen Jakobs telt og forbarme meg over hans boliger. Hver by skal bygges på sin ruinhaug, hver borg skal stå på sitt rette sted. Derfra skal lovsangen stige og lyden av folk som skjemter og ler. Jeg lar dem øke, de skal ikke minke, jeg gir dem ære, de skal ikke foraktes. Jakobs sønner skal være slik som de var i gammel tid, deres menighet skal bestå for mitt ansikt.
Jeg vil straffe alle som plaget dem. Deres høvding skal være en av deres egne, deres hersker skal utgå fra dem selv. Jeg lar ham komme og tre fram for meg (30: 7-11, 17-21).
Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare. Enda en gang vil jeg bygge deg, ja, du skal bygges opp igjen, Israel, du unge jomfru. Igjen skal du pryde deg med håndtrommer og gå ut i dansen med de glade. Igjen skal du plante vingårder på fjellene i Samaria, og de som planter, skal selv nyte frukten. Ja, det kommer en dag da vaktmenn skal rope på Efraim-fjellet: Kom, la oss dra opp til Sion, til Herren vår Gud. Så sier Herren: Bryt ut i jubel og glede over Jakob, og rop av fryd over ham som er høvding blant folkene! La lovsangen lyde og si: «Herren har frelst sitt folk, det som er igjen av Israel.» Jeg fører dem tilbake fra landet i nord, jeg samler dem fra jordens ytterste ende.
Folkeslag, hør Herrens ord! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, samler og vokter det som gjeteren vokter sin flokk. For Herren har fridd Jakob ut og løst ham ut av overmannens vold. De kommer med jubelrop til Sion-fjellet, de stråler av glede over Herrens gode gaver: korn og vin og olje, sauer, geiter og okser. Selv skal de være som en vannrik hage og ikke lenger lide nød. Da skal pikene danse av glede og gamle menn glede seg med de unge. Jeg vender deres sorg til fryd, og trøster og gleder dem som sørget.
Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg både i Israel og Juda sår ut en sæd av mennesker og dyr. Og likesom jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, å bryte ned, ødelegge og skade, så vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, lyder ordet fra Herren.
For så sier Herren: Likesom jeg har latt alle disse store ulykkene komme over folket, vil jeg også la dem oppleve alt det gode jeg har lovt dem.
For jeg vender deres lagnad, lyder ordet fra Herren.
Se, jeg vil la sårene gro, lege og hele dem, og så åpenbarer jeg for dem en rikdom av varig fred og lykke. Jeg vil vende lagnaden for Juda og Israel og bygge dem opp som i den første tiden. Jeg renser dem for all skyld de pådrog seg da de syndet mot meg, og tilgir dem alle misgjerninger de gjorde mot meg da de sviktet meg. Byen skal få et navn som blir til glede for meg, til pris og ære blant alle folkeslag på jorden, når de hører om alt det gode jeg gjør for dem. Da skal de skjelve i undring over all den lykke og fred jeg gir dem
Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre, sier Herren. Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd. Så sier Herren, han som satte solen til å lyse om dagen og ordnet det så at månen og stjernene lyser om natten, han som rører opp havet så bølgene bruser, – Herren, Allhærs Gud, er hans navn: Lar jeg disse ordninger vike, lyder ordet fra Herren, skal også Israels ætt for alltid opphøre å være mitt folk. Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort, sier Herren (31: 1-7, 10-13, 27-28, 31-37).
Jesus refererer til flere profetier i forkynnelsen om sin gjenkomst
Som Bibel-leser, er det viktig å minne seg på at alle de vidunderlige kjærlighetserklæringene og løftene i profet-bøkene, er Guds budskap til Israel – vi av folkeslagene har fått del i denne Guds kjærlighet og nåde ved Evangeliet. Som kristne elsker vi for eksempel alle de vakre versene i Profeten Jesajas bok, og kan komme til å glemme at dette er Guds Ord til det ene folket han har gjort til sitt eget eiendomsfolk og omtaler som «Min øyensten».
La oss lese et utdrag fra Profeten Jesajas bok kap. 49, som inneholder flere vers vi som kristne elsker å lese. Mange er ikke oppmerksomme på den konteksten disse vidunderlige løftene står i – at det er Guds profetier om jødenes herlige fremtid, etter den grusomme trengselstiden:
Hør på meg, dere fjerne kyster, lytt, dere folk langt borte! Fra mors liv av har Herren kalt meg, før jeg ble født, har han nevnt mitt navn… Han sa til meg: «Du er min tjener, Israel, på deg vil jeg vise min herlighet.»
Men jeg sa: «Jeg har strevd forgjeves, til ingen nytte har jeg brukt opp min kraft. Min rett er likevel hos Herren, min lønn er hos min Gud.» «Og nå,» sier Herren, som fra jeg var i mors liv har formet meg til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel hos ham – jeg er æret i Herrens øyne, min Gud er blitt min styrke, «det er ikke nok at du er min tjener som skal reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende.»
Så sier Herren: Jeg bønnhører deg i nådens tid og hjelper deg på frelsens dag. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket, for at du skal reise landet på fote og skifte ut eiendommer som ligger øde… Se, der kommer de langveisfra, noen fra nord og noen fra vest og noen fra Sinim-landet. Fryd deg, himmel, og juble, du jord, bryt ut i gledesrop, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot de hjelpeløse som hører ham til.
Sion sier: «Herren har forlatt meg, min Gud har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg. Jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer står alltid for mine øyne. De som skal bygge deg, kommer løpende, og de som rev deg ned og la deg øde, drar bort fra deg. Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle og kommer til deg. Så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren, skal du ta dem på deg som et smykke, lik en brud skal du binde dem om deg. Ja, dine ruiner og øde tomter og landet som ligger i grus, blir nå for trangt for dem som bor der. Og borte er de som ville utslette deg…
Så sier Herren vår Gud: Jeg løfter min hånd til tegn for folkeslagene og reiser mitt merke for folkene. Så kommer de med dine sønner på armen og bærer dine døtre på skuldrene… Da skal du skjønne at jeg er Herren, og at de som setter sitt håp til meg, aldri skal bli til skamme.
Kan noen ta byttet fra en kriger, kan fanger slippe fra en voldsmann? Ja, så sier Herren: Fanger skal tas fra krigeren, og byttet skal berges fra voldsmannen. Jeg vil kjempe mot dem som strir mot deg, og dine barn vil jeg frelse. Jeg lar dem som undertrykte deg, ete sitt eget kjøtt og drikke sitt blod som druesaft.
Alle mennesker skal skjønne at jeg er Herren, din frelser, Jakobs Veldige, din forløser.
Men la oss vende tilbake til Jesus forkynnelse i Evangeliet. Vi så hvordan Jesus refererte til trengselstiden for jødene og «Herrens dag», da han skal dømme folkeslagene. Videre siterte vi Jesu Ord om at alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.
Her refererer Jesus til to andre profetier, i Profeten Sakarjas bok og Profeten Daniels bok. Jesus vil komme som (a) Menneskesønnen med himmelens skyer og (b) alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop:
Et domsord.
Dette er Herrens ord om Israel, lyder ordet fra Herren, som utspente himmelen og grunnla jorden, og skapte ånd i menneskets indre:
Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring… Den dagen skal det skje at jeg gjør Jerusalem til en løftestein for alle folkeslag. Hver den som prøver å løfte den, skal bare rive seg opp. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot byen… Den dagen skal Herren verne dem som bor i Jerusalem.
Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem. Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte.
Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere til å rense bort synd og urenhet… De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem og si: «De er mitt folk,» og de skal svare: «Herren er vår Gud.»
Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem… Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham. Den dagen skal det skje at lyset forsvinner, og de herlige himmellysene slokner.
Da skal Herren være konge over hele jorden.
Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten (Sak. 12: 1-3, 8; 13: 1, 9; 14: 4-6, 9, 16)
Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne (Dan. 7:13-14).
Jesus skal regjere som konge, fra Jeruslem. Folkeslagene skal komme dit for å tilbe ham, og feire løvhyttefesten.
Dette riket er et evig rike, som aldri skal forgå. Det er «riket for Israel», som er det siste disiplene spør omkring, før Jesu himmelfart fra Oljeberget. Jesus bekrefter at dette riket kommer, men angir ikke når det skal komme. Han ber disiplene vente på Den Hellige Ånd, og starte oppdraget med å forkynne Evangeliet for alle folkeslag.
Ved Den Hellige Ånd er Jesus til stede på jorden, i og blant dem som hører ham til. Slik fortsetter Jesus sin gjerning, gjennom menigheten, ved Den hellige Ånd – forkynnelsen av Evangeliet. Gjennom 2000 år er Evangeliet blitt forkynt for folkeslagene, og aldri før i en slik utstrekning som i våre dager. Hver dag tar tusener av mennesker, av alle språk, folkeslag og nasjoner, imot Evangeliet. Sammen med begivenhetene i den moderne staten Israels historie, forstår vi at Jesu gjenkomst nærmer seg.
«Kirkefedrene», evangeliske kristne og tiden vi lever i
De som av mange i ettertiden er kalt «kirkefedre» avskrev alle Guds ord og løfter til Israel. Man mente Gud var ferdig med jødene, at de aldri ville vende hjem igjen, aldri ville gjenoppbygge Israel og aldri mer regjere i Jerusalem. Uten noe bibelsk belegg over hodet, utformet man en u-bibelsk forførende lære – erstatningsteologien, som hevder at Gud har forkastet Israel, annullert alle de vidunderlige løftene og overført dem til de kristne og kriken.
Man holdt med andre ord fast ved Guds dom og straff over jødene, men forkastet den kjærlighet og nåde vi har lest om ovenfor. «Kirkefedrene» samarbeidet med den romerske keiseren, og sammen arbeidet de aktivt og målrettet for å skape et skille mellom kristne og jøder i Romerriket.
De endret navnet på bibelske høytider og datoer for når de ble feiret. De avskrev andre bibelske høytider og innførte nye kristne ikke-bibelske høytider. De innførte lover som diskriminerte jødene og la grunnlag for århundrer med tvangskristning, forfølgelse, fordrivelser og nedslaktninger av jøder i det kristne Europa.
Jødene ble nærmest vaksinert mot Evangeliet. Men i moderne tid har mye endret seg. Millioner av evangeliske kristne over hele jorden har fått åpenbaring over hvordan jødene, Israel og Jerusalem fortsatt spiller en helt sentral rolle i Guds frelsesplan.
Det er kommet flere jøder til tro på Evangeliet de siste 100 årene, enn i de foregående 1900 årene til sammen.
I 1948 var det 22 messianske jøder i Israel. I dag viser tall fra den messianske bevegelsen at det er flere titalls tusener messianske jøder i Israel – og enda flere utenfor Israel. Hvert år dukker det opp flere nye messianske menigheter i alle israelske byer.
Ved å følge sin visjon og sitt motto har Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem opprettet avdelinger i 90 land. Over 160.000 jøder er blitt fraktet hjem til Israel – det utgjør befolkningen i flere israelske byer. Vi hjelper vanskeligstilte grupper og individer i Israel og har et nært og godt samarbeid med den messianske bevegelsen.
Under åpningen av Ambassadens årlige Løvhyttefest i Jerusalem ønsker israelske statsledere de evangeliske kristne velkommen. Statsminister Benjamin Netanyahu sier om evangeliske kristne at «dere er våre beste venner».
Fremdeles finnes det mange kristne som etterfølger «kirkefedrenes erstatningsteologi». Også mange evangeliske kristne mangler åpenbaring over tiden vi lever i og jødene, Israels og Jerusalems sentrale rolle i Guds frelsesplan.
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalems kall og visjon innebærer også å bidra til opplysning og forkynnelse blant kristne, for å gi flere del i Guds kjærlighet til det jødiske folk og mobilisere til støtte for staten deres, immigrasjon, de vanskeligstilte og den messianske bevegelsen.
Vi fryder oss over Guds Ord: Er vi troløse, så forbli han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv (2. Tim. 2:13).
For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham. Derfor sier vi også ved ham vårt Amen, til Guds ære (2. Kor. 1:20).
