Palestinerne har planlagt å holde parlamentsvalg 22. mai og presidentvalg 31. juli. Den islamistiske terrororganisasjonen Hamas posisjonerer seg selvsikkert i forkant av valget og har nylig avholdt interne valg i organisasjonen.
Hamas forsøker med det interne valget å framstille seg selv som en demokratisk gruppe, mens det mindre islamistiske Fatah, grupperingen Norge og Vesten støtter og håper skal vinne, framstår som håpløst foreldet. Situasjonen ligner det forrige parlamentsvalget i 2006, der Hamas overrasket en hel verden med en knusende seier – palestinerne valgte Hamas til å være sine demokratisk folkevalgte representanter og myndigheter.
Etter Hamas’ brakseier i 2006 nektet Fatah å bøye det for det palestinske flertallet og ble, underlig nok, sittende som palestinernes offentlige myndigheter med hovedsete i Ramallah i Samaria. Det internasjonale samfunnet har definert Hamas som terrorister og anerkjent terroristene i Fatah som palestinernes lederskap.
Det er mye som tyder på at det planlagte valget ikke vil bli avholdt. Siden 2006 har det blitt annonsert valg flere ganger, men alle planer er blitt avlyst. I mellomtiden fengsler Fatah og Hamas hverandres og egne medlemmer over en lav sko og tviholder på makten over hvert sitt område – Fatah i de palestinske områdene i Judea og Samaria og Hamas på Gazastripen.
Regjeringspartiet Fatah fremstår som betydelig splittet med flere fraksjoner som kjemper mot hverandre. Dette kan få historiske følger for palestinerne – for om Hamas vinner valget er det, i alle fall i teorien, muligheter for at Hamas kan denne den neste palestinske regjeringen som det internasjonale samfunnet må forholde seg til som den ene parten i konflikten med Israel.
Norge og resten av Vesten vil få problemer med å humanisere Hamas, slik man febrilsk fastholder at Fatah er noe annet en terrorbevegelse med hendene tilsølt av blodet fra jødiske sivile. Dette til tross for at Fatah belønner enhver terrorister med høye månedlige utbetalinger – også dem som har myrdet små jødiske barn og slaktet hele familier.
I skolebøkene til alle palestinske skolebarn forherliges slike palestinske kaldblodige mordere som nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah. Fatah oppkaller også barneskoler opp etter slike mordere.
Etter alle solemerker skulle en slik organisasjon og slike myndigheter defineres som det de er, grusomme terrorister – men det ville rive ned hele den palestinske konstruerte løgnaktige fortellingen om jødene som innflyttere og inntrengere som har stjålet araberes land og undertrykker dem ved apartheid.
De fleste oppegående mennesker forstår at Hamas er rene terrorister, ute etter å skade, myrde og ødelegge. Men mange ser ganske annerledes på saken. Den norske palestinakomiteen, for eksempel, går langt i å anklage Israel for alle problemer, også konflikten mellom Fatah og Hamas.
Palestinakomiteen har sentrale medlemmer som samtidig har fremtredende stillinger i stuerene organisasjoner som Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Rødt og Den norske kirke. Mange slike grupperinger forsøker å legge press på sine lands myndigheter og det internasjonale samfunnet for å anerkjenne Hamas-terroristene på lik linje med terroristene i Fatah.
«Ifølge våre meningsmålinger, er det Fatah som vinner. Men hvis denne splittelsen fortsetter, vil Hamas vinne, det er åpenbart», sier Nabil Kukali, en palestinsk ekspert på politikk, sitert i Dagsavisen.
Yasser Arafat holdt Fatah samlet, men bevegelsen preges nå av indre motsetninger og maktkamp. Tre lederskikkelser utfordrer Mahmoud Abbas som leder av Fatah: Gaza-fødte Mohammed Dahlan, som er tvunget i eksil i De forente arabiske emirater av Abbas; Arafats nevø Nasser al-Qidwa, som nylig har blitt sparket ut fra Fatah av Abbas og grunnlagt sin egen bevegelse; og Marwan Barghouti, som soner en dom på flere livstidsdommer for terrorisme i israelske fengsel, og som Abbas medarbeidere iherdig forsøker å overtale til å la være å stille til valg. Terroristen Barghouti er den kandidaten som Abbas frykter mest, fordi han har bred støtte blant palestinerne.
En Hamas seier vil også få store regionale følger, og vil være et mareritt for naboland som Egypt, Saudi-Arabia og Jordan, som ikke ønsker mer islamistisk-inspirert politikk i Midtøsten, ifølge Dagsavisen.
Jordan, Egypt og Saudi-Arabia gir alle sin støtte til president Abbas, og ønsker ikke et maktskifte hos palestinerne. Iran og Tyrkia, Israels mektigste fiender, støtter Hamas og har et nært samarbeid med terrororganisasjonens ledelse. Hamas-ledere er blitt tatt imot på rød løper i Ankara og fått tyrkiske statsborgerskap.
Dersom Hamas vinner valget, igjen, er det all mulig grunn til å være spent på hvordan Fatah og det internasjonale samfunnet vil reagere. Alle har presset på for at palestinerne skal avholde sitt første valg på 15 år, og Abbas er en aldrende mann som ikke styrer ikke på grunnlag av en demokratisk prosess – men vil noen i det hele tatt, denne gangen, være villige til å bøye seg for det palestinske folkets demokratiske valgt myndigheter? Neppe mange, foruten palestinakomiteen og tilsvarende ytterliggående ekstremister.
