FN skriver årlig flere fordømmende resolusjoner mot den jødiske staten enn mot alle andre verdens nasjoner til sammen. Det er antisemittisme.
Arbeiderpartiet i Bergen, Norges nest største by, har gått innfor full boikott av alle varer og tjenester produsert av jøder i Israel. Det er antisemittisme.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Rødt får med seg et flertall i Fylkestinget i Viken til å boikotte alle varer og tjenester produsert av jøder i Samaria. Det er antisemittisme.
Den jødiske statens kritikere, motstandere og fiender mener kritikk og fordømmelse av Israel er legitimt, fordi jødene angivelig bryter Folkeretten og Menneskerettighetene.
Men hvorfor fordømmer ikke FN massivt også kineserne i Kina, som har okkupert uigurenes land og systematisk undertrykker 15 millioner uigurere ved apartheid og en grusom og hensynsløs reorienterings-politikk?
Vi snakker om massive brudd på Folkeretten og Menneskerettighetene. Vi snakker om åpenbar okkupasjon og apartheid. Hvorfor hører vi ingen opprop om boikott fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Rødt?
Ærlig talt. Hva er det med akkurat jødene og den jødiske staten – som har blitt så brutalt undertrykket av kristne, muslimer, nazister og kommunister og har funnet en bitte liten nødhavn i sine forfedres land- som skaper et så voldsomt engasjement hos Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Rødt i kommunestyrer og fylkesting?
Hvorfor er det bare den jødiske staten man vil boikotte?
Uigurere – en muslimsk folkegruppe i nord-vest Kina
Øst-Turkistan ble okkupert av Kina i 1949. Urbefolkningen, uigurene, blir nektet å utøve sin religion av den kinesiske okkupasjonsmakten. Befolkningen er delvis er byttet ut med etniske kinesere uten kulturelle røtter i det som i dag er den kinesiske provinsen Xinjang.
Det er verd å merke seg at Øst-Turkistan ligger utenfor den kinesiske muren og derfor utenfor den naturlige grensen til Kina.
Øst Turkistan utgjør et betydelig landområde på hele 1,65 millioner kvadratkilometer. Det er dobbelt så stort i areal som Tyrkia, og fire ganger større enn den amerikanske delstaten California. Øst Turkistan var opprinnelig enda noe større, 1, 82 millioner kvadratkilometer, men deler av landet er i dag lagt under andre kinesiske provinser. Området utgjør ca. 1/6 av Kinas areal, noe som betyr at området har stor strategisk betydning for Kina. Mer enn 43 prosent av landet er dekket av ørken, og rundt 40 prosent er fjellområder.
Da Kina okkuperte Øst-Turkistan i 1949 og gjorde landet om til en kinesisk provins, Xinjang, bodde det kun 300 000 kinesere i dette området. I følge kinesiske kilder i 2017 bodde det ca. 12 millioner uigurer, samt en del andre muslimske befolkningsgrupper. Uiguriske kilder mener at den uiguriske befolkningen er på rundt 20 millioner.
Etter at de kinesiske nasjonalistene styrtet det gamle keiserdømmet i 1911 mistet den kinesiske sentralregjeringen mye av kontrollen over Øst Turkistan, som i realiteten ble styrt av ulike militære ledere med kinesisk bakgrunn. Uigurene gjorde opprør flere ganger, og klarte å tilrive seg kontrollen for en kortere periode i 1933, og igjen i 1944, men ble invadert av Den Røde Arme i 1949. Perioden under kommunistisk kontroll regnes i dag for å være et av de svarteste kapitlene i uigurenes historie.
Informasjon hentet fra nettsiden til Den norske uighurkomiteen.
Når kritikk av Israel er antisemittisme
I 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) en definisjon av antisemittisme. Norge og de aller fleste land i Europa har antatt denne definisjonen:
Antisemittisme er en bestemt oppfatning av jøder og kan komme til uttrykk som hat mot jøder. Språklige og fysiske former for antisemittisme rettes mot jødiske og ikke-jødiske enkeltpersoner og/eller deres eiendom, og mot jødiske institusjoner og religiøse samlingssteder.
Til IHRAs definisjon er det knyttet flere eksempler for å konkretisere hva definisjonen innebærer. Et av eksemplene lyder som følger:
Å dobbeltmoralsk kreve at Israel skal oppføre seg på en måte som man ikke forventer eller krever av andre demokratiske nasjoner.
FNs utallige partiske fordømmende resolusjoner og AP, SV og Rødts iherdige kamp for å boikotte jøder i Israel er ANTISEMITTISME.
Fordi deres anklager og fordømmelse av den jødiske staten langt overgår alle annen kritikk mot verdens nasjoner til sammen! Det er ikke ubetydelig, og i lys av historien er det hjerteløst og sjokkerende. Det er overveldende og skremmende, fordi de ikke ser det selv – kristne, nazister, kommunister og muslimer har også ment at deres kampanjer mot jøder er legitime.
Hvorfor anklager ikke Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Rødt Kina, Russland, Saudi-Arabia, Syria, Tyrkia, Iran og de palestinske myndighetene for brudd på internasjonale avtaler og lover???
Hva er det ved de angivelige bruddene til jødene som skiller seg fra for eksempel Kinas bestialske folkemord på de uiguriske muslimene?
Tyrkia er det landet med flest fengslede journalister i verden. Kvinner i Saudi-Arabia har ikke en gang lov til å sykle. I Iran er det forbudt å være homofil. Syria bomber uskyldige kurdere. Palestinernes president har skrevet doktorgradsavhandling som fornekter Holocaust. Man kunne fortsette i det uendelige. Alle vet det. Men det er tyst fra AP, SV og Rødt.
Bare jødene kritiseres og fordømmes for brudd på internasjonale avtaler og lover. Bare den jødiske staten skal boikottes.
Kan du fatte og begripe hvor de får sin råskap fra? De vet det ikke selv hva de gjør.
Jødene leder an i kampen mot Kinas undertrykkelse av uiguriske muslimer
For britiske jøder er innsatsen beslektet med amerikanske jøders kamp for folkemordet i Darfur for 15 år siden, melder Jerusalem Post, knyttet til britiske jøders aksjoner for de over tre millioner uiguriske muslimene som blir brutalt diskriminert, trakassert og undertrykket av de kinesiske myndighetene.
Uigurene er en muslimsk minoritet det amerikanske utenriksdepartementet har uttalt er utsatt for et pågående folkemord, begått av de kinesiske myndighetene.
Som leder for de britiske jødenes viktigste menneskerettighetsgruppe hører Mia Hasenson-Gross regelmessig uigurers personlige historier om krenkelser, tap, sorg, fortvilelse og hjelpeløshet.
Få møter har påvirket Hasenson-Gross så sterkt som det hun i 2019 hadde med den uigurske flyktningen Rahima Mahmut, en aktivist for uigurers rettigheter bosatt i London.
Mahmut fortalte om Ghulja-massakren der dusinvis av uiguriske muslimer ble slaktet av kinesiske myndigheter.
Hasenson-Gross kom i tanker om sin egen familie og folkemordet på jødene i Europa. Hun kom frem til at hun måtte spre budskapet om det som skjer med uigurene.
Hasenson-Gros initiativ har ført til en storlig mobilisering blant britiske jøder – inkludert deres sjefsrabber, som vanligvis ikke kommenterer politiske spørsmål som ikke direkte involverer jøder eller Israel.
“Når jeg tar inn over meg den dype smerten knyttet til forfølgelse av jødene gjennom tidene, føler jeg meg tvunget til å si fra,” skrev overrabbiner Ephraim Mirvis i The Guardian, under tittelen “Som overrabbiner kan jeg ikke lenger være stille om uigurenes situasjon.”
For de britisk jødene er innsatsen beslektet med de amerikanske jødes kamp mot folkemordet i Darfur for 15 år siden: En situasjon så sammenfallende med jødenes historiske traumer at hele det jødiske samfunnet engasjerer seg – både sekulære, liberale og ortodokse jøder.
En av de første britiske jødene som åpent stod opp for uigurene, er en ortodoks jøde som siden 2019 har protestert utenfor den kinesiske ambassaden i London. Minst to ganger i uken, i alle slags vær, stiller han seg opp med et skilt med ordlyden “3 millioner muslimer i kinesiske konsentrasjonsleirer.”
“Som jøde, som vet hva som skjedde med jødene for 80 år siden, og at mange i verden ikke gjorde noe for oss, så forstår jeg ikke hvordan jeg skal kunne sitte stille og ikke gjøre noe,” sa «Andrew» til The Jewish News of London i 2019 (han takker nei til å identifisere seg med fullt navn fordi han ikke vil at oppmerksomheten skal rettes mot saken og ikke ham som person).
Eliyahu Goldsobel, en 33 år gammel ortodoks rabbiner i London som jobber med menneskerettighetsgruppen Rene Cassin, har organisert “Jøder for uigurer”-aksjonerer utenfor Volkswagens lokaler i London. Det tyske firmaet, som var medskyldige i folkemordet på jødene, har betydelige investeringer i den kinesiske regionen Xinjiang, med en stor uigurisk befolkning.
The Union of Jewish Students har også engasjert seg for de undertrykte kinesiske muslimene. Flere jødiske grupper og flere ortodokse rabbinere har engasjert seg for den grovt undertrykte folkegruppen, bl.a. den fremtredende Herschel Gluck.
Undertrykkelsen av uigurene – ignorert av verdenssamfunnet
Kinesiske myndigheter plasserer muslimene i reorienterings-leirer som minner om nazistenes konsentrasjonsleirer. Det er rapportert om grov vold, tortur, voldtekter og tvangs-sterilisering i leirene.
Det er uenighet omkring de kinesiske myndighetenes systematiske overgrep kvalifiserer til å defineres som folkemord. Men FN – og Ap, SV og Rødt – ignorerer det uansett, idet de prioriterer å anklage jødene for sikkerhetstiltak satt inn mot selvmordsbombere fra «Vestbredden» og rakettregnet fra Gazastripen; anklage jødene for å bosette seg i Samaria, Israels hjerteland, som ble gjort jødefritt under den jordanske okkupasjonen mellom 1948 og 1967; og anklage jødene for å bevare Jerusalem, som aldri har vært hovedstad for noe annet folke eller noen annen nasjon, som sin evige og udelelige hovedstad.
De palestinske myndighetenes belønnings-system (Pay for slay) for alle palestinere dømt for å skade eller myrde uskyldige sivile jøder (inkludert barn), og de palestinske skolebøkenes forherligelse av selvmordsbombere og andre terrorister som nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah, ignorerer de også. Uten å blunke.
Den norske kirke, Kirkens nødhjelp, LO, Fagforbundet, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen eller Palestinakomiteen lar seg heller ikke berøre av de pågående uhyrlighetene. Bare jødene skal kritiseres, anklages, fordømmes og boikottes.
De britiske jødenes mobilisering for de kinesiske muslimene har steget til det høyeste nivået i det britiske samfunnet. Tidligere denne måneden holdt styret for britiske jøder en pressekonferanse for å oppfordre parlamentet til å endre de britiske handelslovene med land som begår folkemord (innsatsen mislyktes).
Uigurene lever under apartheid sammenlignbart med regimet i Sør-Afrika, men har allikevel ikke fått den oppmerksomhet av det internasjonale samfunnet de fortjener. Det har den britiske overrabbineren, som vokste opp under apartheid-regimet i Sør-Afrika, reagert kraftig på.
I motsetning til den britiske overrabbineren har ikke erkebiskopen av Canterbury, lederen av Church of England, kommentert de grusomme overgrepene mot uigurene. Det har heller ikke pave Frans i Vatikanet, til tross for at overrabbineren gjentatte ganger har oppfordret dem til å engasjere seg ovenfor den pågående tragedien.
Vil Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Rødt fordømme kinesiske myndigheter for å reorientere muslimer i konsentrasjonsleirer og gjøre et opprop for boikott av Kina? Aldri.
Vil FN skrive gjentatte fordømmende resolusjoner mot de kinesiske myndighetenes systematiske brudd på Menneskerettighetene? Aldri.
Men det vil de britiske jødene. Og ære være dem for det.
————– Informasjon omkring norske forhold er lagt til av forfatteren. Informasjonen om de britiske jødenes engasjement for uigurene er hentet fra Jerusalem Post, 18.02.2021 – lenke til saken:
