Antisemittisme
I 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) en definisjon av antisemittisme. Norge og de aller fleste land i Europa har antatt denne definisjonen:
Antisemittisme er en bestemt oppfatning av jøder og kan komme til uttrykk som hat mot jøder. Språklige og fysiske former for antisemittisme rettes mot jødiske og ikke-jødiske enkeltpersoner og/eller deres eiendom, og mot jødiske institusjoner og religiøse samlingssteder.
Til IHRAs definisjon er det knyttet flere eksempler for å konkretisere hva definisjonen innebærer. Et av eksemplene lyder som følger:
Å dobbeltmoralsk kreve at Israel skal oppføre seg på en måte som man ikke forventer eller krever av andre demokratiske nasjoner.
«Dobbeltmoralske krav» i FN
Forente nasjoner (FN) vedtar flere fordømmende resolusjoner mot den jødiske staten enn mot alle verdens nasjoner til sammen. Israel møter altså langt mer kritikk fra FN enn Kina, Russland, Iran, Saudi-Arabia, Syria, Tyrkia og alle verdens øvrige nasjoner til sammen.
Israels kritiskere, motstandere og fiender har ikke et svar på dette (har du hørt eller lest dem kommentere det, så gi meg gjerne et tips). Det dufter av antisemittisme, fordi man åpenbart ved den massive produksjonen av fordømmende resolusjoner måler den jødiske staten etter parametere (som Folkerett og Menneskerettigheter) man ikke måler andre nasjoner etter i den samme grad, nasjoner som langt overgår de angivelige israelske bruddene på disse internasjonalt anerkjente regelverk.
«Dobbeltmoralske krav» hos den politiske venstresiden i Norge
I Norge går de politiske partiene Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk venstreparti (Sv) og Rødt (R) inn for boikott av Israel. Støttes til et slikt perspektiv på konflikten kommer blant annet Den norske kirke, Kirkens nødhjelp, Norsk folkehjelp og Flyktninghjelpen, LO, Fagforbundet og Palestinakomiteen.
Man definerer Israel som okkupasjonsmakt, og anklager jødene for krigsforbrytelser og massive brudd på Menneskerettighetene. Mange definerer Israel som et apartheidregime. Det er ikke uvanlig at Israel blir sammenlignet med nazistene under WW2 eller apartheidregimet i Sør-Afrika.
Vi taler om en gruppe som til sammen innehar betydelig mye makt i det norske samfunnet, både på politisk nivå, gjennom media og samfunnet generelt.
Det som er bekymringsverdig, det som dufter av antisemittisme, er det faktum at disse aktørene sjelden eller aldri fremmer en tilsvarende kritikk av den jødiske statens fiender. Deres partiske og ensidige kritikk innebærer å dobbeltmoralsk måler den jødiske staten etter parametere man unngår å måle andre folkegrupper og nasjoner etter – med andre ord ANTISEMITTISME.
Hvor ofte har du hørt eller lest at aktører i denne gruppen har kritisert da arabiske nasjonen og palestinerne for:
- de arabiske nasjonenes NEI til FNs forslag om å opprette en jødisk stat på 11% av det britiske Palestina-mandatet (1947, jødene sa JA), side om side ved enda en arabisk stat (araberne hadde da allerede fått tildelt 77% av det britiske mandatområdet Palestina for opprettelsen av den jødefire staten Jordan. Jerusalem skulle ha internasjonal status ifølge forslaget)
- de arabiske nasjonenes angrepskriger (1948, 1967, 1973) for å utslette den jødiske staten
- de arabiske nasjonens fordrivelser av 800.000 jøder etter 1948
- Jordans okkupasjon av Samaria, Judea og Jerusalem i perioden 1948-1967
- de palestinske myndighetenes slagord om å gjøre hele Israel arabisk
- palestinske lederes påstander om at Jesus var palestiner
- palestinske lederes påstander om at jødene av i dag ikke har forbindelse med det historiske israelsfolket
- palestinske lederes påstander om at jødene ikke har historisk tilknytning til Israel og Jerusalem
- de palestinske myndighetenes belønningssystem (Pay for slay) for alle terrorister (og familiene deres) dømt og fengslet for terrorisme mot sivile, inkludert jødiske barn
- de palestinske myndighetenes skolebøker (på alle trinn og i alle fag) som forherliger selvmordsbombere og andre terrorister som nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah
- at de palestinske myndighetene oppkaller barneskoler etter selvmordsbombere og andre terrorister
- den palestinske presidentens doktorgradsavhandling som benekter Holocaust
- at de arabiske omkringliggende nasjonene nekter å inkludere og integrere etterkommerne av de araberne som reiste eller flyktet i forbindelse med at de arabiske nasjonene angrep Israel (i 1948, da den moderne staten Israel ble etablert) – ved å opprettholde dere status som flyktninger og nekte dem statsborgerskap og nasjonale rettigheter. Flere 10 millioner barn er i disse landene født med status som flyktninger og lever i flyktningeleirer på bistand fra det internasjonale samfunnet
- at dette til sammen tegner et tydelig bilde av palestinernes forkastelse av både Folkeretten og Menneskerettighetene
Du har sjelden aller aldri hørt eller lest slik rettmessig kritikk av palestinerne fremmet av Israels kritikere, motstandere eller fiender. Men du hører dem ofte anklage Israel for okkupasjon, krigsforbrytelser og apartheid – jødenes brudd på Folkeretten og Menneskerettighetene – og oppropet for å boikotte varer og tjenester produsert av jøder i Israel.
Du hører også til sammenligning sjelden aller aldri at Israels kritikere, motstandere og fiender anklager Kina, Russland, Iran, Saudi-Arabia, Syria eller Tyrkia for krigsforbrytelser eller brudd på Folkeretten og Menneskerettigheten.
I februar 2021 vedtok Arbeiderpartiet i Bergen, Norges nest største by, som også har ordførervervet, full boikott av alle varer og tjenester produsert av jøder i Israel. Arbeiderpartiet i Bergen uttalte et ønske om å påvirke moderpartiet til en med aggressiv linje mot den jødiske staten.
Senere samme måned vedtok Fylkestinget i Viken, Norges mest befolkede fylke, boikott av alle jødiske varer og tjenester produsert i Samaria og Judea – Israels hjerteland. Ap, Sv og Rødt gikk i bresjen for å få igjennom beslutningen. Arbeiderpartiet tok æren ved å uttale at forslaget ikke hadde fått gjennomslag uten dem.
Arbeiderpartiet har programfestet at de vil anerkjenne Palestina som en stat, uavhengig av om det oppnås en avtale om fred med den jødiske staten. Partiet vil med andre ord ikke sette krav til palestinerne om å avslutte antisemittisme og terrorisme bygget på løgner og hat. De vil anerkjenne en palestinsk stat med ikke-demokratisk valgte myndigheter – bitre og aggressive fiender av den jødiske staten, som forkaster Folkerettigheten, forsvarer å bryte Menneskerettighetene systematisk og omtaler opprettelsen av den jødiske staten som en katastrofe. Kan det bli verre?
Arbeiderpartiet har også programfestet at de ønsker å ta en ledende rolle blant nasjonene, å går foran i kampen for opprettelsen av en udemokratisk palestinsk antisemittisk terrorstat, som forkaster alt som lukter av Folkerett og Menneskerettigheter i sin motstandskamp mot verdens eneste jødiske stat og Midtøstens eneste demokrati.
«Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020»
Den norske regjeringen vedtok i 2016 «Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020», forfattet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Planen ble videreført for perioden 2021-2023.
“Handlingsplanen mot antisemittisme er en del av regjeringens arbeid for inkludering og mot diskriminering og hatefulle ytringer”, kan man lese på regjeringens nettside.
Under overskriften «Den aktuelle situasjonen», kan man lese følgende:
På 2000-tallet har det vært ulike voldelige handlinger rettet mot jøder og jødiske mål flere steder i Europa. Eksempler er terrorangrepet mot det jødiske museet i Brussel i 2014, og mot en kosherbutikk i Paris i 2015 umiddelbart etter attentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo. En jødisk mann, som sto vakt ved synagogen i København, ble drept samme år. De ansvarlige for flere av disse handlingene har sagt eksplisitt at de ønsket å ramme jøder. Enkelte har også begrunnet handlingene i konflikten mellom Israel og Palestina, for på den måten å fremstille jøder i Europa som ansvarlige for staten Israels politikk. I Norge har det også vært angrep på jødiske mål. I 2006 ble det kastet en brannbombe mot synagogen i Trondheim, og samme år ble synagogen i Oslo beskutt med automatvåpen. De jødiske gravlundene i Oslo og i Trondheim har også blitt utsatt for hærverk med nazi-symboler.
Både i Norge og i andre europeiske land har det i flere år vært nødvendig å sette inn ekstra sikkerhetstiltak både rundt synagoger og jødiske institusjoner.
Negative og antisemittiske holdninger til jøder finnes i Europa. Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) overvåker graden av antisemittisme i EU-landene. I 2015 fant ECRI at én av fire europeiske jøder er redde for å bli identifisert som jøder.
Jødiske elever i norsk skole er utsatte, og mange opplever å være den eneste eleven med jødisk bakgrunn på sin skole. Flere har opplevd at medelever bruker nazistiske symboler for å hetse både dem personlig og jøder generelt. «Jøde» er et mye brukt skjellsord i norske skolegårder. I en undersøkelse gjennomført for Utdanningsetaten i Oslo i 2011 oppga 60 prosent at det hender elever kaller hverandre for jøde på deres skole. Blant de jødiske elevene som ble spurt, hadde en tredjedel opplevd negative hendelser 2–3 ganger i måneden eller oftere, på grunn av sin jødiske bakgrunn.
Det er et samfunnsproblem, og et demokratisk problem, når gruppefiendtlige holdninger får etablere seg i befolkningen. Med denne handlingsplanen vil regjeringen samle innsatsen for å motarbeide og forebygge antisemittisme.
Under overskriften «Hva er antisemittisme?», kan man lese følgende:
I undersøkelsen Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter utført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i 2012, sa hele 19 prosent seg enige i at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». Nesten hver femte nordmann tror på en slags jødisk verdenskonspirasjon, ifølge undersøkelsen.
Under overskriften «Antisemittisme og Israel», kan man lese følgende:
Antisemittiske holdninger kan endre seg over tid, og de kan også variere mellom miljøer. I Norge i dag ser enkelte klassiske antisemittiske forestillinger ut til å leve videre. Samtidig gir konflikten mellom Israel og Palestina en nyere referanseramme for folks forestillinger om jøder. I Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters rapport Det som er jødisk fra 2014, kommer det frem at norske jøders erfaringer med negative ytringer i stor grad kunne knyttes til debatten om konflikten mellom Israel og Palestina.
Oppsummering:
Den tiltagende oppblomstringen av antisemittisme i Europa er nært forbundet med kritikk, motstand og fiendskap mot den jødiske staten Israel.
Denne antisemittismen gir seg utslag i verbale og fysiske angrep på jødiske individer og jødiske institusjoner i Europa. Den har ført til at en av fire jøder i Europa er redde for å bli identifisert som jøder. Europeiske stater har sett det som nødvendig å sette inn særlige sikkerhetstiltak for å trygge jøder og jødiske institusjoner.
60% av Oslos skolebarn bruker ordet «jøde» som et skjellsord i sine skolegårder. En av tre jødiske skolebarn opplever antisemittisme 2-3 ganger i måneden eller oftere. En av fem nordmenn tror på antisemittiske anti-jødiske konspirasjonsteorier.
Regjeringens handlingsplan definerer denne oppblomstringen av antisemittisme som; et samfunnsproblem, og et demokratisk problem.. gruppefiendtlige holdninger får etablere seg i befolkningen.
Regjeringens unnfallenhet
I februar 2021 fremsa en programleder i NRK P13 en lengre åpenbar antisemittisk tirade.
Norske venner av Israel engasjerte seg, og det utløste en klagestorm mot NRK. Saken skapte overskrifter i israelske medier.
Både NRKs Kringkastingsråd og Pressens faglige utvalg definerte programlederens tirade som antisemittisme.
Wiesenthal-senteret sendte et brev til den norske statsministeren Erna Solberg, med henvisning til IHRAs definisjon av antisemittisme, og oppfordret statsministeren til å kommentere antisemittismen i NRK og sette inn tiltak mot programlederen. Dette for å kommunisere til norsk ungdom at Norge ikke tolererer antisemittisme. Statsministeren har ikke kommentert verken programlederens antisemittiske tirade eller henvendelsen fra Wiesenthal-senteret.
Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug utfordret kultur- og likestillingsminister Abid Qayyum Raja på å kommentere og fordømme den nylige antisemittismen i NRK. Kulturministeren nektet på å uttale seg om saken.
Spørsmål som reiser seg
Hvordan kan regjeringen, som har antatt IHRAs definisjon på antisemittisme, unnlate å kommentere og sette inn tiltak som kommuniserer at man tar avstand fra antisemittisme i beste sendetid på en riksdekkende statlig radiokanal?
Innebærer ikke dette unnfallenhet i forhold til å følge opp sin egen Handlingsplan?
Når regjeringen skriver at Handlingsplanen mot antisemittisme er en del av regjeringens arbeid for inkludering og mot diskriminering og hatefulle ytringer»; hvorfor velger regjeringen å unnlate å kommentere jødehat i NRK?
Regjeringens Handlingsplan definerer det som “et samfunnsproblem, og et demokratisk problem” at “gruppefiendtlige holdninger [antisemittisme] får etablere seg i befolkningen”. Hvordan kan regjeringen unnlate å fordømme den ensidige og partiske kritikken av Israel fremmet av den politiske venstresiden – når denne kritikken åpenbart faller inn under den definisjonen av antisemittisme regjeringen har antatt, og like åpenbart representerer en gruppefiendtlig holdning som har fått etablere seg trygt og dypt i befolkningen?
Er Handlingsplanen bare et spill for galleriet? Skal man tolke regjerningens ruvende taushet som at regjeringen godtar antisemittismen i NRK og bifaller den politiske venstresidens ensidige kritikk av den jødiske staten – regjeringen tolererer det i alle fall åpenbart?
Vil den norske regjeringen bevege seg mot å sette ord på og motarbeide den voldsomme og tiltagende antisemittismen i FN – som dobbeltmoralsk krever at Israel skal oppføre seg på en måte som man ikke forventer av andre folkegrupper og nasjoner?
Hvorfor arbeider ikke regjeringen for at de arabiske nasjonene skal inkludere og integrere “de palestinske flyktningene” ved å tilby dem statsbiorgerskap?
Hvordan kan regjeringen opprettholde at Norge, som leder av Giverlandsgruppen, hvert år pøser inn hundretalls millioner av kroner til de palestinske myndighetens som åpenbart og skamløst fremmer grov, organisert og systematisk antisemittisme – som belønner alle dømte og fengslede terrorister, og lærer alle palestinske barn at selvmordsbombere er nasjonale frigjøringshelter falt i hellig krig for allah?
Bedriver den norske regjeringen, ved sine unnlatelser, selv antisemittisme?
