En av 73 ultra-ortodokse israelere over 65 år er døde som følge av koronasmitte- det er dødstall som er over 4 ganger høyere enn hos den øvrige befolkningen.
1,3 prosent av ultra-ortodokse over 65 år er døde som følge av å ha blitt smittet med koronaviruset. For den samme gruppe blant befolkningen generelt er tallet 1 av 373 – 0,27%.
Under pandemien har store deler av det ultra-ortodokse samfunnet i Israel nektet å innordne seg etter korona-tiltakene. Regjeringen er blitt kritisert for en tilsynelatende motvilje mot å bruke makt for å håndheve restriksjonene.
Det har vært omfattende brudd på restriksjonene i Israel, men de mest åpenbare har vært i deler av det ultra-ortodokse samfunnet. Noen grupper har stort sett overholdt restriksjonene, mens andre ignorerer dem, blant annet ved holde religiøse skoler og synagoger oppe, og å delta i tradisjonelle begravelses-seremonier.
I løpet av de siste ukene er flere ledende ultra-ortodokse rabbinere døde etter korona-smitte og tusener har deltatt i begravelsesfølgene, til tross for den høye smittefaren og de høye dødstallene. Myndighetene har begrenset antallet deltagere ved begravelser til 10 personer, men mer enn 10.000 har deltatt i de i de ultra-ortodokse begravelsene.
Ultra-ortodokse har også demonstrert mot myndighetenes koronatiltak. Noe som har ført til flere sammenstøt med politiet. Tirsdag kveld demonstrerte flere hundre ultra-ortodokse i Jerusalem. Det førte til nye sammenstøt. Politiet svarte med vannkanoner for å spre demonstrantene.
Kilde: The Times of Israel, 11.02.2021.
Litt fakta om ultra-ortodokse jøder for den som er interessert:
Fakta om det ultra-ortodokse samfunnet i Israel – fra Store norske leksikon
I Israel er tradisjonell ortodoks jødedom landets offisielle form for jødedom, til tross for at majoriteten av landets jøder betegner seg som sekulære eller som «religiøse» (dati) eller «tradisjonelle», og overholder jødisk lov og tradisjon i svært varierende grad. En mindre del av den jødiske befolkningen, rundt 10 prosent på landsbasis, 30 prosent i byen Jerusalem, praktiserer forskjellige former for ultraortodoks jødedom.
Kontakt mellom kjønnene før ekteskapet er ikke tillatt, og ekteskap blir derfor oftest arrangert. Begge parter må gi sitt samtykke og møtes derfor, i kontrollerte former, før forlovelsen inngås. Det er vanlig å få svært mange barn, et faktum som gjør at de ultraortodokses antall er sterkt økende i Israel.
De ultraortodokse har sine egne skoler, der jenter og gutter undervises adskilt, og læreplanen er forskjellig for de to kjønn. Jentenes undervisning er hovedsakelig rettet mot at de, i fremtiden, skal kunne føre en jødisk religiøs husholdning og oppdra sine barn i henhold til gammel tradisjon. Forberedelse til en eventuell yrkesdeltakelse er av underordnet betydning, og valgmulighetene er begrenset til yrker som anses passende for en gift kvinne. Gutter sendes gjerne til spesielle gutteskoler, heder, fra svært tidlig alder. Senere venter Tora- og talmudstudier i høyere skoler, jeshivaer. Studentene tilbringer mesteparten av dagen sammen med sin rabbiner og sine medstudenter, ofte langt inn i voksen alder, og lenger.
De askenasiske [bakgrunn fra Sentral-Europa] ultraortodokse har tradisjonelt hatt et komplisert forhold til sionismen, fordi de mente at det ikke skulle opprettes en jødisk stat før Messias kommer. Men mange grupper deltar likevel i det politiske livet i Israel, med det formål å få mest mulig støtte til sine egne institusjoner og sette sitt eget preg på storsamfunnet.
Det ultraortodokse partiet, Agudat Israel, er i dag representert i den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset, gjennom samlingspartiet United Tora Judaism (UTJ).
Ultraortodoks jødedom har nå også mange tilhengere blant sefarder [bakgrunn fra Spania og Portugal] i Israel, spesielt blant dem med opprinnelse i de muslimske land (mizrahim). De deler tradisjonelt ikke motstanden mot staten. Det sefardiske ultraortodokse politiske partiet, Shas, utfører mye sosialt arbeide blant sefardiske jøder og har i perioder hatt en viktig koalisjonspolitisk rolle.
Unge menn som studerer i en jeshiva på heltid, er fritatt fra militærtjeneste i Israel. Dette har historiske grunner. I årene etter andre verdenskrig, da hele den østeuropeiske jødiske verden var borte, ønsket man å styrke denne gamle studietradisjonen. Det dreide seg dengang om rundt 400 mennesker.
I dag, hvor antallet fulltidsstudenter ved ortodokse og ultraortodokse jeshivaer har økt til nesten femti tusen, er dette blitt et stort samfunnsmessig problem. Det er derfor opprettet et frivillig program som gjør det mulig for ultraortodokse å avtjene verneplikt, samtidig som de studerer ved en jeshiva.
Ultraortodokse menn ivaretar mange viktige oppgaver i det israelske samfunnet, ikke minst i forbindelse med redningsaksjoner og opprydding etter terrorangrep, bombenedslag og liknende katastrofer.
Våren 2014 vedtok den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset, en ny lov som innebærer at ultraortodokse menn gradvis skal innkalles til militærtjeneste. Loven vekket enorm motstand innenfor de forskjellige ultraortodokse partiene. Ett år senere, våren 2015, forsøkte både partiene Shas og UTJ å få endret denne loven, ved å stille dette som betingelse for å delta i en ny regjering. Dette ble ikke godtatt.
Gnisninger mellom ortodokse og sekulære jødiske israelere er et av landets interne hovedproblemer i dag.
Inndeling av jødiske grupper i moderne tid – fra Wikipedia
Historisk sett har jøder blitt identifisert i to betydelige grupper, Ashkenazim eller «germaniske» («Ashkenaz» betyr «Tyskland» på middelaldersk hebraisk, noe som vektlegger den jødiske tyngdepunkt i sentrale Europa), og Sephardim, eller «hispanikere» (Sefarad betyr «Hispania» eller «Iberia» på hebraisk, noe som vektlegger deres spanske og portugisiske bakgrunn). Mizrahim, eller «østlige jøder» («Mizrach» er «øst» på hebraisk), det er jøder fra Midtøsten og Nord-Afrika, som kan utgjøre en tredje større gruppe.
Mindre jødiske grupper omfatter georgiske jøder og fjelljøder fra Kaukasus, indiske jøder inkludert Bene Israel («barn av Israel», jøder fra India), Bené Menasjé («barn av Manmase», jøder fra Shinlung-området i det nordøstlige India), cochin-jøder (India), Bené Efrájim (telugujøder fra Andhra Pradesh i India), romaniotiske jøder fra Hellas, oldtidens italienske jøder, jemenittiske jøder (fra Jemen og Oman), forskjellige afrikanske jøder, inkludert Beta Israel av Etiopia; bukhariske jøder i Sentral-Asia, og kinesiske jøder, mest kjent er kaifeng-jøder, foruten også et antall andre særskilte, men nå ikke lenger eksisterende samfunn.
Delingene mellom alle disse gruppene er løselig og deres grenser er ikke absolutte.
