Iran lanserte nylig en ny satellittbærende rakett. Det ble rapportert 3. februar.
Forbes har rapportert at den kan ha et kjernefysisk stridshode. Andre medier har påpekt at lanseringen ble gjort mens den nye Biden-administrasjonen diskuterer Iran-avtalen.
Tal Inbar var sjef for UAV-forskningssenteret ved Fisher Institute for Air and Space Strategic Studies frem til 2019. Han er en uavhengig analytiker på missiler, UAV og romfart. Han dekker ofte ny iransk missilteknologi.
– Dette er en viktig utvikling, sier han til The Jerusalem Post i et intervju. Iran introduserte en helt ny bærerakett, ifølge Inbar.
– Vi visste om det fra iranske kilder for mer enn et år siden. Den ble da skutt ut som en testflyging. Det er en tre-trinns bærerakett.
– Det er interessant at den første og andre fasen av raketten bruker fast drivstoff. Med en diameter på 1,5 meter, er dette også den største raketten i Irans arsenal. Raketten, eller SLV (Satellite Launch Vehicle), er en ny avsløring, sier Inbar.
Dette kommer midt i all pressedekning av iranske trusler, inkludert mot Israel, og diskusjonen om å gjenopprette Iran-avtalen. Israel har advart Iran mot den fortsatte søken etter atomvåpen. Iran har advart Israel om ikke å angripe.
Det er ikke en ICBM (interkontinentalt ballistisk missil), påpeker Inbar. Men det kan levere høyeksplosiver flere tusen kilometer. Å bruke fast drivmiddel betyr også at tiden det tar å rulle den ut og forberede den for utskyting er minimal.
Iran har et omfattende rakettprogram og mange langdistanse- og presisjonsraketter som inkluderer Shahab 3, Sejjil, Ghadr, Fateh 110 og Qiam.
– Iran viste også for første gang offisielle gjengivelser av fremtidige sjøsettingsbiler som vil være mye større og tyngre. I tillegg har Den islamske republikk en plan om å produsere et oppskytingskjøretøy på 2,5 tonn, sier Inbar.
Iran lanserte en militær satellitt i fjor og kan prøve å sette en ny satellitt i geosynkron bane i fremtiden.
Vi må vente og se fremtidige trender, fordi Iran har blitt mer avansert innen solid, for eksempel med styrbare dyser og komposittmateriale.
Inbar påpekte også at USA ikke nevnte den nyeste testen. Dette står i kontrast med hvordan USA ofte kritiserer store missiltester i Nord-Korea. Nord-Korea ryktes å jobbe med Iran om rakett-teknologi. Nylig avslørte de sine egne mega-missiler.
Et annet spørsmål av betydning er hvem som kjører testene i Iran. Space Agency var involvert i den nylige testen. I fjor inkluderte en større missiltest også en rakett med både fast og flytende drivstoff. For flere uker siden hadde Iran også sin store militærøvelse der den lanserte en rekke raketter.
Hvorfor har flytende eller fast drivstoff betydning? Inbar bemerket at mange russiske og nordkoreanske store missiler har flytende variant. Raketter rettet mot rommet har også flytende drivstoff. Flytende drivstoff har blitt mer effektivt de siste årene. Land som Ukraina og Kina har også ekspertise innen denne typen rakettmotorer.
Kilde Jerusalem Post