Først et lite bibelsk bakteppe:
Pakten med Abraham, pakten ved Moses og Den nye pakt
Erstatningsteologene bryter freidig med Bibelens egne hermeneutiske prinsipper (regler for tolkning) ved sine teologiske villfarelser, det er det ingen tvil om.
For Gud definerer pakten med Abraham (ca. 1750 f.Kr.) som evig! Profetene bekrefter det om og om igjen. Jødene er Guds eiendomsfolk, gitt et land av Gud og lovet velsignelse og å være til velsignelse. Disse ord og løfter står fast, og det er ingenting i Bibelen som kan tolkes til at de ikke gjør det. Ingenting.
Men Gud inngikk også en annen pakt med Israel: Lovpakten, inngått ved Moses (ca. 1250 f.Kr.). Pakten inneholder Guds velsignelse dersom folket etterfølger lovene og forbannelse dersom de forkaster lovene. Og folket brøt pakten.
Det fikk konsekvenser. Først ble Israel delt i to (ca. 900 f.Kr.). Deretter ble begge rikene inntatt av fiender, mange ble drept og resten ble bortført til andre folkeslag (722 og 547 f.Kr.). Ved Guds nåde fikk folket vende hjem igjen og gjenoppbygge Jerusalem, omkring 500 år før Messias (Kristus på gresk).
Profetene (ca. 800-500 f.Kr.) forkynte om at Gud engang skulle inngå En ny pakt med Israel: Gud ville tilgi folket og rense dem for deres synder. Messias skulle dø som et stedfortredende og sonende offer for folkets synd og skyld. Ved Den nye pakt ville løftene i pakten med Abraham bli oppfylt.
Apostelen Paulus om paktene
Apostelen Paulus forkynner om disse paktene. Han understreker at den evige pakten med Abraham ikke ugyldiggjøres ved Lovpakten, som ble inngått flere hundre år senere. Han understreker at Gud ikke angrer på sin utvelgelse av jødene, og at paktene og løftene er gyldige:
Om vi er trofaste, så forblir Gud trofast. For han kan ikke fornekte seg selv – og alle Guds løfter får ved Messias sitt ja.
Messias oppfylte Lovpakten og opprettet Den nye pakt (når Bibelen forteller om den gamle pakt er det utelukkende tale om Lovpakten). Alt lå da til rette for at jødene skulle få oppfylt også løftene knyttet til pakten med Abraham.
Men jødene, som folk, forkastet Messias!
Ved å forkaste Messias sa jødene nei til Den nye pakt, og de fikk derfor heller ikke erfare at løftene i pakten med Abraham ble oppfylt.
Ved at jødene forkastet Messias ble evangeliet forkynt for folkeslagene, som det er blitt gjennom 2000 år. Millioner er blitt frelst, og mer enn noen gang tar mennesker av alle folkeslag i dag imot Evangeliet.
Hva med jødene? Paulus forteller oss at de er blitt forherdet, at forherdelsen engang vil bli fjernet og at «hele Israel» da vil ta imot Messias og bli frelst. Og da er det ingenting som hindrer Gud fra å oppfylle løftene i pakten med Abraham! Men først skal folkeslagene komme inn i fullt antall.
Jesu forkynnelse om jødene knyttet til de siste tider og sin gjenkomst
Men hva sier Jesus om dette? Erstatningsteologien hevder, selvfølgelig helt feilaktig, at ingenting av Jesu forkynnelse tyder på at Guds ord og løfter til jødene står fast; at Gud er ferdig med jødefolket, fordi de forkastet Messias og Evangeliet; at de nå derfor ikke lenger står i noen særstilling for Gud, at Gud nå forholder seg til dem på linje med de andre folkeslagene. Det stemmer selvfølgelig ikke:
Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt. Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den dagen dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn.»
Jesus forteller at jødefolket skal se ham igjen, når de vil ta ham imot som Messias.
Men før det skjer vil de erfare Guds dom fordi de har forkastet ham:
Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt … For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt … For det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi.
Jesus forteller at jødene skal bli bortført til folkeslagene, inntil folkeslagenes tid er forbi – det vil altså komme en tid da Jerusalem igjen vil blir trådt under fot av jødene. Da er folkeslagenes tid forbi. Dette skjer i dag!
Etter sin død og oppstandelse samler Jesus sine disipler/apostler på Oljeberget ved Jerusalem. Det siste spørsmålet disiplene/apostlene får spørre Messias om er: «Vil du på den tid gjenreise riket for Israel?» Riket for Israel innebærer oppfyllelsen av løftene i pakten med Abraham. Disiplene/apostlene er jo slett ikke i tvil om at denne pakten og disse løftene er gyldige!
Jesus bekrefter at riket for Israel vil gjenreises, men at det ikke tilkommer noen å vite når det vil skje. Disiplene/apostlene skulle vente på Den Hellige Ånd i Jerusalem, og deretter starte oppdraget om å forkynne Evangeliet.
Etter at Jesus har fart til himmelen, kommer to engler til disiplene/apostlene og forteller dem at Jesus vil komme tilbake på samme måte som han reiste: Med himmelens skyer til Oljeberget.
Har du lyst til å lese mer, så følg med litt til – for englenes budskap om at Jesus skal komme tilbake med himmelens skyer til Oljeberget, samstemmer med Jesu egen forkynnelse:
Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.
Jesu forkynnelse refererer til tre sentrale profetier knyttet til de siste tider:
- Joels profeti om «Herrens dag», med tegn i sol, måne og stjerner
- Sakarjas profeti om at alle folk på jorden da skal bryte ut i klagerop
- Daniels profeti om Menneskesønnens komme med himmelens skyer
Disse profetiene forteller oss mye om jødene, knyttet til de siste tider og Jesu gjenkomst. I lys av hva som skjer i våre dager er det forunderlig at disse profetiene i Guds eget ord ikke omtales oftere:
Profeten Joels bok
For Herrens dag er nær, den kommer, en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde … Sol og måne formørkes, og stjernene mister sin glans … Ja, stor og skremmende er Herrens dag, hvem kan holde den ut? … Dere skal … prise Herren deres Guds navn. For han handler underfullt med dere, og mitt folk skal aldri bli til skamme. Dere skal få sanne at jeg er hos Israel. Jeg og ingen annen er Herren deres Gud, og mitt folk skal aldri bli til skamme.
En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. … Jeg lar jærtegn vise seg på himmelen og på jorden: blod og ild og røksøyler. Solen forvandles, den formørkes, og månen blir som blod før Herrens dag kommer, den store og skremmende. … For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land og kastet lodd om mitt folk … Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal. For der vil jeg sitte til doms over folk fra alle kanter … Det er et mylder og ståk i avgjørelsens dal! Herrens dag er nær i avgjørelsens dal. Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans. Herren skal tordne fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels sønner. Dere skal få sanne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Den dagen skal det skje at fjellene drypper av druesaft, og haugene flommer av melk; i alle Judas bekkefar skal det renne vann. En kilde veller fram fra Herrens hus og vanner Akasiedalen … i Juda skal det alltid bo folk, og i Jerusalem skal slekt følge slekt. Jeg vil hevne dem som er drept, og ikke spare de skyldige. Herren bor på Sion.
Profeten Sakarjas bok
Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring. … Den dagen skal det skje at jeg gjør Jerusalem til en løftestein for alle folkeslag. Hver den som prøver å løfte den, skal bare rive seg opp. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot byen … Men folket i Jerusalem skal fremdeles bo trygt i Jerusalem … Den dagen skal Herren verne dem som bor i Jerusalem … Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem. Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte. … Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere til å rense bort synd og urenhet … De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem og si: «De er mitt folk,» og de skal svare: «Herren er vår Gud.»
Se, det kommer en Herrens dag … Jeg vil samle alle folkeslag til krig mot Jerusalem … Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til vest, så det danner seg en bred dal. … Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham. Den dagen skal det skje at lyset forsvinner, og de herlige himmellysene slokner. … Den dagen skal det skje at det renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart til havet i øst, den andre halvpart til havet i vest. … Da skal Herren være konge over hele jorden. … Jerusalem skal ligge trygt … Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten. Men om noen av jordens ætter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, skal det ikke falle regn over dem.
Profeten Daniels bok
Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.
Til slutt
Dersom man holder for sant at Guds ord og løfter er gyldige og troverdige, er det ikke vanskelig å se hvordan forkynnelsen av Evangeliet for folkeslagene, jødefolkets hjemvendelse til Jerusalem og Israel og mostanden de møter fra folkeslagene, med all mulig tydelighet, bringer bud om at Jesu gjenkomst nærmer seg.
Erstatningsteologien har påvirket mange så sterkt at dette ikke er klart og tydelig. Men apostelen Peter levner oss ingen tvil: Alt det profetene har forutsagt vil få sin oppfyllelse, etter at jødene omvender seg, blir frelst og Messias kommer tilbake:
Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer. Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide. Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter.
- Evangeliet forkynnes for alle folkeslag – folkeslagene kommer inn i fullt antall
- Jødene vender hjem og gjenreiser Israel og Jerusalem – Folkeslagenes tid er ved enden
- Alle folkeslag samler seg mot Jerusalem (Forente Nasjoner (FN) skriver flere resolusjoner mot Israel enn mot alle andre nasjoner til sammen)
- Det pågår en historisk åndelig oppvåkning blant jødene – ikke siden Jesu og apostlenes dager er så mange jøder kommet til tro på Evangeliet
Maran Ata!
