CASABLANCA, Marokko – «Hele det jødiske samfunnet i Marokko er i gledesrus,» sier en jødisk marokkans kvinne til The Times of Israel.
«Dette er en veldig sterk og svært modig avgjørelse fra kong Mohammed VI,» fortsetter hun, og legger til at avtalen «vil ha en positiv innvirkning på marokkanere generelt, ikke bare for jøder.»
Men det er også noe som bekymret henne.
I Marokko, som har et muslimsk flertall, har det jødiske samfunnet – en gang det største i Nord-Afrika – blitt redusert fra over enn en kvart million på 1950-tallet, til under 3000 i dag.
«Jeg er redd for at protester vil bryte ut, at det skal oppstå splittelse i samfunnene, og at misforståelser vil seire,» sier kvinnen.
Men mange andre jødiske marokkanere mener kvinnes bekymringer er unødvendige. Og trekker frem at jødene i Marokko i all hovedsak lever i fred med sine muslimske landsmenn.
Slakteriet Amsellem er en av de få gjenværende jødiske forretningene i Casablanca. Butikkens eier, Jacques Bitton mener alle marokkanere er storlig fornøyde med den sensasjonelle politiske beslutningen.
«Jeg har familie i Israel, blant annet en fetter som er del av regjeringen. Jeg snakket med ham; han var i ekstase».
I Israel er det i dag over 700 000 jøder av marokkansk opprinnelse – hvorav mange har opprettholdt forbindelsene med sitt tidligere hjemland, inkludert dets kulinariske og musikalske tradisjoner.
De fleste marokkanske jødene reiste med familiene sine tidlig på 1950-tallet, etter at Israel erklærte sin uavhengighet.
Avraham Avizemer, en eldre jødisk mann født i Casablanca, som nå bor i den israelske kystbyen Cæsarea, feirer nyheten som en stor historisk begivenhet.
Marokko har tillatt jøder å reise til og fra Israel i flere år, men det har vært et forbud mot direkteflygninger. Avtalen om å normalisere forbindelsene mellom landene innebærer at direkteflygninger vil bli opprettet i nær fremtid.
«Dette er en flott dag,» sier Avizemer, fordi jøder ført i Marokko – og deres barn og barnebarn – nå kan «komme tilbake til landet der våre forfedre bodde i over 2000 år.»
Kilde: The Times of Israel, 12.12.2020.
Fakta fra Store norske leksikon:
Opprettelsen av staten Israel i 1948 gjorde det vanskeligere for jødene i de arabiske land, og det ble innført stadig strengere tiltak mot de jødiske samfunnene. Nesten én million jøder har måttet forlate sine gamle hjemland i den muslimske verden i tiden etter 1948. Majoriteten bor nå i Israel..
Jødene ble fratatt sine statsborgerskap, rettigheter og eiendommer. Synagoger ble brent, jøder drept og jødiske hus rasert, samtidig som utreise til Israel ofte ble nektet. Noen land tillot organisert utvandring, forutsatt at all eiendom ble tilbake, som Irak i 1950. Andre tvang sine jødiske minoriteter ut av landet; som Jemen i 1948, Egypt i 1956 og 1967, Marokko i 1963, Algerie i 1962 og Libya i 1957 og 1967. Også i Tunis gjorde forfølgelser og antijødiske opptøyer det utrygt for jøder; av de rundt 105 000 i 1948 er det nå mindre enn 2000 igjen i landet. I Egypt er det bare en håndfull jøder igjen..
Rundt 75 000 iranske jøder har også forlatt sitt gamle hjemland, bare cirka 10 000 er tilbake.. Tyrkia har fremdeles en større jødisk minoritet, som inkluderer rundt 25 000 mennesker.
Jøder med opprinnelse i muslimske land utgjør nå nesten 50 prosent av Israels jødiske befolkning. De gamle jødiske samfunnene i Midtøsten og Nord-Afrika er nå helt eller nesten borte.
