Et underlig søksmål ble fremmet 22. oktober for en domstol underlagt de palestinske selvstyremyndighetene. Privatpersoner saksøker Storbritannia for å ha utstedt Balfour-erklæringen, samt for forbrytelser begått av britiske soldater under Storbritannias mandatperiode i mellomkrigsårene, rapporterte Palestinian Media Watch (PMW) søndag.
Palestinerne saksøker altså Storbritannia for å legge grunnlag for en jødisk statsdannelse – man er altså imot eksistensen av en jødisk stat (red.).
Ifølge den palestinske avisen Al-Hayat Al-Jadida, saksøkes Storbritannia for løftet som gir jødene rett til opprettelsen av et nasjonalt hjemland – noe som muliggjorde at «sionistiser kunne okkupere Palestina, i strid med internasjonal lov.»
Advokaten som representerer saksøkerne er trygg på å vinne frem ved den palestinske domstolen, rapporterte Al-Hayat Al-Jadida 18. november. Advokaten understreket at målet med rettssaken er «å tvinge frem en tilståelse fra Storbritannia om at løftet i Balfour-erklæringen ødela livet til hele det palestinsk folket, som senere ble okkupert av en rasistisk kolonialistisk».
På samme tid rapporterer Storbritannias utenriks-, samfunns- og utviklingskontor at Storbritannia i løpet av de siste fem årene har donert 632 443 199 dollar til palestinerne. Det er forventet at den økonomiske bistanden vil øke det nest året.
PMW hevder det historiske dokumentet ikke har hatt så stor betydning som mange mener. Det britiske vedtaket reflekterte Storbritannias innstilling, men hadde hatt liten verdi uten den betydelige internasjonale støtten som fulgte.
Storbritannia gav for øvrig 77% av Palestina til araberne, etter at Balfour-erklæringen ble vedtatt.
Storbritannia har tidligere besvart påstandene om at Balfour-erklæringen la grunnlaget for etableringen av den moderne staten Israel.
I oktober 2017 sa daværende statsminister Theresa May til Underhuset: «Vi er stolte av den rollen vi spilte knyttet til etableringen av staten Israel.»
Jerusalem Post, 07.12.2020.
Kort og presist om Balfour-erklæringen – fra Store Norske Leksikon:
Balfour-erklæringen er en erklæring som ble avgitt av Storbritannias utenriksminister Arthur Balfour 2. november 1917 i et brev til den engelske sionistlederen lord Walter Rothschild. Balfour ga her uttrykk for den britiske regjeringens støtte til tanken om «å opprette et nasjonalt hjem for jødene» i Palestina.
Mens Storbritannias og Israels regjeringer feiret 100-årsdagen for erklæringen i november 2017, ble den av palestinske myndigheter markert som en hovedårsak til dagens situasjon; med okkupasjon av palestinsk territorium og den fortsatte flyktningsituasjonen..
Balfour-deklarasjonens erklærte støtte til en jødisk stat – i de samme områdene som var lovet til en arabisk stat – ble da, og senere, oppfattet som et svik i de arabiske områdene. Motstridende britiske løfter overfor arabere og sionister viser også motsetningene i britisk politikk på den tiden, og ikke minst i det britiske utenriksdepartementet..
Høsten 1917, rett før deklarasjonen ble vedtatt, var det krefter i Tyrkia som ville bryte med Tyskland, og det ble fra britisk side tilbudt en mulig fredsavtale der fortsatt tyrkisk herredømme over Palestina inngikk. Tilbudet ble avvist at de tyrkiske lederne..
Da Palestina [ingen folkegrupper fra Midtøsten anvendte den gang dette navnet på området] ble britisk mandatområde etter første verdenskrig, kom det til åpen konflikt mellom britene og sionistene, blant annet ved at Storbritannia begrenset innvandringen. Både forut for og i etterkant av andre verdenskrig kom det til militære konfrontasjoner mellom sionistisk milits og britiske styrker der..
Jordan som moderne statsdannelse er knyttet til oppløsningen av det osmanske riket etter første verdenskrig, da stormaktene etablerte nye stater, deriblant Transjordan [77% av det områdene britene gav navnet Palestina]. Det var først styrt som et mandatområde av Storbritannia, for å bli selvstyrt kongedømme i 1923, med full selvstendighet i 1946..
Balfour-erklæringen er ikke et formelt grunnlag for den senere etablering av en jødisk stat – Israel i 1948. Men den ble fulgt opp under San Remo-konferansen i 1920 der ideen om en jødisk stat ble behandlet, for så å bli videreført av Folkeforbundet i 1922.
