AUF, SV og Rødt var tilsluttet en aksjon for «en rettferdig løsning på Palestinasaken», foran Stortinget 29. november i fjor. På grunn av koronautbruddet velger Palestinakomiteen i år en alternativ markering, men de antisemittiske kravene til det norske Stortinget er de samme.
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant, Stine Renate Håheim, var aksjonens hovedtaler i fjor.
Palestinakomiteens prinsipprogram slår fats at “sionismen er rasistisk” – ideen om en jødisk stat defineres som rasisme. Sionisme er jødenes drøm om å vende hjem til sine forfedres land og gjenoppbygge Israel med Jerusalem som hovedstad.
Videre slår prinsipprogrammet fast at “konflikten har sitt opphav i kolonialismen og imperialismen” – ord blir fattige. Om noen er kolonister og imperialister i jødenes historiske hjemland, så er det araberne. Et snev av kunnskap om historien bekrefter det. Jødene er urbefolkning i Israel og Jerusalem.
Palestinakomiteen går så langt at de “støtter det palestinske folket sin rett til væpnet motstand i samsvar med folkeretten”. Er det de tidligere utslettelseskrigene eller den pågående terrorismen Palestinakomiteen forsvarer?
Palestinakomiteen mener “Vesten og Israel” har “provosert fram en intern strid” mellom Fatah og Hamas, som kontrollerer hver sin del av de palestinske områdene og den palestinske befolkningen. En antisemittisk konspirasjonsteori. Israel får altså skylden for konflikten mellom de palestinske terrororganisasjonene. Palestinakomiteen ønsker ikke å ta parti med noen av partene, men «tar avstand fra USA, Israel og Vesten sin stempling av den demokratisk valgte ledelsen som terrorister». Man tror ikke det man leser: Palestinakomiteen benekter at Hamas er en terrorgruppe.
Aksjonens krav innebærer utslettelsen av den jødiske staten, ikke ulikt det offentlig uttalte målet med krigene flere arabiske nasjoner startet i 1948, 1967 og 1973.
Og dette stiller altså stortingspartiene SV og Rødt seg bak, som kjemper for å komme i regjering sammen med Arbeiderpartiet. Hva en slik regjering kan finne på i denne sammenheng er skremmende å forestille seg. APs ungdommer og en av APs stortingsrepresentanter stiller seg også bak de meningsløse og ubegripelige kravene:
Krav: “Boikott Israel”
Aksjonen krever “boikott av Israel”. Boikott av Israel (BDS-bevegelsen) er definert som antisemittisme av både Tyskland og USA. Landene har besluttet at ingen organisasjoner som støtter boikott av Israel skal motta økonomisk støtte fra staten.
Krav: Etterkommerne av de arabiske «flyktningene» har «rett til å vende tilbake»
Aksjonen krever at etterkommerne av de araberne som reiste fra Israel i 1948 skal få «rett til å vende tilbake». Det var omkring 600.000 arabere som reiste til de omkringliggende arabiske nasjonen i forbindelse med at flere arabiske hærer angrep Israel, etter at den moderne staten Israel, med FNs velsignelse, ble opprettet i 1948.
Araberne stod samlet i motstanden mot selve ideen om en jødisk statsdannelse i Midtøsten, slik Folkeretten ved Balfour-erklæringen, San Remo-konferansen og Folkeforbundet Palestinamandat hadde gitt jødene rett til.
De 600.000 araberne reiste fordi de var i ferd med å tape krigen de startet. De fryktet, selvfølgelig helt feilaktig, at jødene ville behandle dem slik de hadde til hensikt å behandle jødene. I virkeligheten kunne de valgt å legge ned våpnene, slik de araberne gjorde som har etterkommere i Israel og de palestinske områdene i dag.
Jødene hadde jo året før sagt JA til å dele de resterende 23% av Palestina i to like store stater, og der ingen av staten fikk suverenitet over Jerusalem (araberne hadde få år tidligere fått tildelt hele 77% av Palestina til opprettelsen av staten Jordan). Araberne sa tydelig NEI til forslaget. Den gangen kjempet altså ikke araberne for en to-statsløsning, men for utslettelsen av den jødiske staten Israel.
Statusen til de omkring 600.000 «flyktningene» og deres etterkommere i generasjoner har bevisst, ubarmhjertig og unaturlig blitt opprettholdt fordi deres brødre i de omkringliggende arabiske statene ikke har villet verken inkludere dem eller integrere dem – de er ikke blitt tilbudt borgerskap og rettigheter, slik flyktninger tilbys andre steder i verden.
Etterkommerne av de 600.000, utgjør i dag over 6 millioner. Da Israel allerede har en arabisk befolkning på omkring 1.5 millioner, vil de røde partienes krav innebære at jødene kommer i mindretall i sin egen stat. Konsekvensene av et slikt scenario trenger ikke å utdypes – det vil i alle fall innebære at den jødiske staten slettes fra kartet.
Krav: «Opphev okkupasjonen av Palestina»
Navnet «Palestina» var opprinnelig ikke brukt verken av jøder eller arabere. Tyrkerne hadde okkupert området fra 1500-tallet, men da de led nederlag i første verdenskrig ble området gjort til britisk mandatområde. Det var britene som gav området navnet Palestina. Verken jøder eller arabere omtalte seg som «palestinere» fordi dette jo aldri hadde vært et navn de selv brukte på området.
På 60-tallet etablerte araberne Palestine Liberation Organization (PLO). Deres mål var å frigjøre hele Palestina fra jødenes makt og innflytelse. Araberne stod fremdeles samlet i motstanden mot selve ideen om en jødisk stat i Midtøsten. PLOs virkemiddel for å oppnå sitt mål var terrorisme mot sivile jødiske israelere. Deres slagord er: «Gjør Palestina fritt fra elven til havet», noe som innebærer arabisk herredømme over de resterende 23% av Palestina som ikke ble tildelt araberne ved opprettelsen av Jordan.
For de røde partiene innebærer kravet om å oppheve den israelske «okkupasjonen» at halve jødenes hovedstad, Jerusalem, skal gis over til araberne. Det innebærer også et jøderent Samaria, området som ligger i hjertet av Israel og som er opphavet til det jødiske folks etniske, religiøse og kulturelle identitet. For Israel er ikke dette aktuelt.
Israel er for en to-stasløsning. De er for forhandlinger. Men det kan ikke skje på løgnene og hatets premisser. Og palestinerne er ikke villige til å inngå kompromisser, for å sikre sine barn fremtid og håp. Både de religiøse og politiske palestinske lederne oppfordrer til og hyller selvmordsbombere og andre terrorister – de vil ikke ha fred, men fortsette å krige og terrorisere for å få jødenes Israel og jødenes Jerusalem i eie.
Opplysninger om Palestinakomiteen og den årlige aksjonen er hentet fra palestinakomiteen.no
