Ilhan Omar er en av flere topp-politikere som har kritisert Trump-administrasjonens Israel-politikk. Omar representerer den radikale såkalte «progressive» venstrefløyen hos Demokratene og er en betydelig årsak til at Biden er på vei til Det Hvite Hus.
De progressive Demokratene er i sterk opposisjon til den tradisjonelle, og mer moderate fløyen som Biden og Harris representerer. Nå begynner kampen om posisjoner og innflytelse – og Midtøsten-politikken er i fokus. Biden står ovenfor en stor utfordring når han nå skal sette sammen en politisk ledelse som skal ivareta interessene til velgernes representanter fra partiets ulike fraksjoner.
Ilhan Omar er en av flere innflytelsesrikere yngre politikere som har millioner av velgere i ryggen. Hun har tidligere forkastet Trump-administrasjonens fredsplan, Deal og The Century, som et forslag som favoriserer israelerne på bekostning av palestinerne, og bryter med Folkeretten og FN-resolusjoner. Andre profilerte politiske ledere på den radikale progressive venstrefløyen er Bernie Sanders, Rashida Tlaib, Elizabeth Warren og Linda Sarsour – disse har latterliggjort Donald Trumps fredsplan for Midtøsten, som førte frem til de historiske fredsavtalene, som “et tyveri” fra palestinerne og et ledd i Trumps “gjenvalgs-kampanje”.
Den progressive fløyen støtter palestinernes krav om et jødefritt Samaria og Jerusalem som Palestinas hovedstad – og vil på det grunnlag gjøre alt som står i deres makt for å endre USAs politikk i den kommende fireårsperioden, noe som allerede er annonsert av den moderate Demokratiske fløyen.
Nylig gikk Omar og flere andre Demokratiske topp-politikere ut og fordømte israelske myndigheters rivning av beduiners ulovlige teltleirer. Saken er blitt fremstilt av internasjonale Israel-kritiske medier som «enda et hensynsløst overgrep mot den palestinskes befolkningen», mens det i virkeligheten ikke innebar noe annet enn naturlig opprettholdelse av lov og orden. Saken tjener som et godt eksemplet for hvor langt de progressive amerikanske Demokratene er villige til å gå for å fremheve sine politiske overbevisninger.
Demokratene vil med all sannsynlighet arbeide for å gjenopprette dialog og samarbeid med palestinerne – noe som vil innebære å yte bistand til de palestinske selvstyremyndighetene (PA), uten å fremstille slike krav som Trump-administrasjonen har gjort, og som innebar at utbetalingene til PA ble stanset.
Demokratene vil også arbeide for å gjenopprette atomavtalen med Iran, som Trump-administrasjonen har trukket seg fra. Dette vil innebære at den maktbalansen de nye historiske alliansene Trump-administrasjonens diplomati har arbeidet frem vil motarbeides, idet man søker å komme tilbake til den linjen Clinton og Obama har ferdes på.
Demokratene ønsker ikke en sterk allianse med de sunnimuslimske arabiske Gulf-statene og Israel, i kampen mot det sjiamuslimske presteskapet i Iran og terroren fra Hizbollah som stadig destabiliserer hele Midtøsten.
Israels sak er den betydeligste årsaken til at Trump-administrasjonen har arbeidet for disse sensasjonelle og historiske endringene. Endringene er ikke spesielt betydningsfulle for Biden og Harris, men for de progressive anti-israelske Demokratene er det en hovedsak å få fredsavtalene opphevet.
Under sitt nylige besøk i Israel og Jerusalem offentliggjorde USAs utenriksminister Mike Pompeo at USA vil stoppe all økonomisk støtte til organisasjoner som støtter boikott av Israel (BDS). De progressive Demokratiske kreftene er spydspisser i BDS-kampanjen. Pompeo varslet også at USA heretter vil merke alle varer produsert i de jødiske bosetningen i Judea og Samaria med “Made in Israel” – ikke “Made in West Bank” slik Clinton-administrasjonen innførte og Obama-administrasjonen videreførte. For millioner av progressive Demokratiske velgere innebærer en slik amerikansk politikk enda et hensynsløst overgrep mot den palestinske befolkningen.
Det er altså tenkelig at den moderate fløyen hos Demokratene har god tid på å foreta politiske kurs-endringer i Midtøsten-politikken – men den progressive fløyen er en radikal utålmodig strømning som krever raske og betydelige endringer. For mange er palestinernes sak en hovedsak, slik Israels sak er en hovedsak for store deler av den Republikanske velgerskaren.
Omar har også rettet sterk kritikk av fredsavtalene Trump-administrasjonens diplomati har fått De forente arabiske emirater, Bahrain, Sudan til å inngå med Israel. Hun anklager Trump-administrasjonen for å ha “kjøpt” araberne ved å love dem salg av våpen. Hun tar til orde for at avtalene om våpen-salg brytes og at atom-forhandlingen med Iran gjenopptas. Hun ønsker også å oppheve de betydelige økonomiske sanksjonene Trump-administrasjonen har innført ovenfor det totalitære iranske presteregimet.
Om de progressive kreftene vinner frem, noe mye tyder på at Biden i noen grad må tillate for å holde de folkevalgte Demokratene samlet, vil det, fra et israelsk perspektiv, bety at trussel fra Iran må oppgraderes og sannsynligheten for en storkrig øker betydelig.
Trump-administrasjonen har satt Midtøsten på hodet. Demokratenes motstand mot Trump-linjen kan komme til å legge grunnlaget for mer terrorisme og en stor-krig.
Nå som internasjonale Israel-kritiske medier er i ferd med å falle til ro med at Trump må flytte fra Det Hvite Hus, vil fokuset endres til å støtte opp under de progressive Demokratiske kreftene – for palestinerne og mot Israel.
Biden og Harris har vunnet valget ved å gi millioner av radikale progressive amerikanere håp om et nytt og annerledes Amerika, med en ny og sterkere støtte til palestinerne. Konsekvensene av om disse kreftene ikke opplever seg betydelig hørt kjenner ingen, enda. Konsekvensene av om disse kreftene faktisk vinner frem, er det heller ingen som kjenner.
Det vi vet er at Iran, Hizbollah, Fatah og Hamas jubler over at Republikanernes Donald Trump byttes ut med Demokratenes Joe Biden – det sier noe. Og vi vet at israelerne venter i spenning på hva det vil innebære.
